Får personer med Asperger syndrom rusbehandling som virker? Lav forekomst av rusproblemer gjør at denne pasientgruppen står i fare for å bli oversett i rusbehandling. Bedre forståelse av samspillet mellom autismevanskene og avhengighet kan øke behandlernes evne til å møte denne dobbeltproblematikken.

Av Espen Ajo Arnevik, Sissel Berge Helverschou, Anette Ræder Brunvold og Joachim Svendsen

Publisert 29. mai 2018

Vaksinert mot lidelsen?
Asperger syndrom kjennetegnes av problemer med gjensidig sosial interaksjon, kommunikasjon og språk. I likhet med andre diagnoser innen autismespekteret, kjennetegnes Asperger syndrom også av begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser. Kommunikasjonsvansker gjør at de ofte trenger alternative tilnærminger for å få utbytte av terapien.

Det er en myte at mennesker med autisme har en forkjærlighet for strengt å følge regler, og at dette beskytter dem mot å prøve alkohol eller ulovlige rusmidler. En annen feilaktig forestilling er at de blir beskyttet mot utprøving av rusmidler som ellers er vanlig blant ungdom fordi de ofte lever isolerte fra sine jevnaldrende.

Avhengighet av alkohol eller andre rusmidler kan ikke ignoreres i klinisk hverdag.

Bruk av alminnelige tilnærminger som for eksempel gruppebehandling, kan føre til at de faller ut av rusbehandling eller – i verste fall – at resultatet blir forverring heller enn bedring.

Tilbød rusbehandling i samarbeid
Et samarbeidsprosjekt mellom fagmiljøer innen rusbehandling og nevroutviklingsforstyrrelser har utforsket måter man kan tilpasse rusbehandling som tar hensyn til grunnlidelsen hos de som har Asperger syndrom. Vi har sammenfattet kunnskap på området Asperger syndrom og rus og prøvd ut tilpassete tilnærminger gjennom en behandlingsstudie der deltakerne var pasienter med denne dobbeltproblematikken.

Kronikkforfatterne Sissel Berge Helverschou, Joachim Svendsen, Espen Ajo Arnevik og Anette Ræder Brunvold

Pasientene fikk poliklinisk behandling utført av rusbehandlere fra Oslo universitetssykehus. Disse fikk veiledning fra fagfolk med kompetanse på Asperger syndrom/ autismespekterdiagnoser. Samtidig samlet og oppsummerte forskerne i prosjektet internasjonal forskning på samtidig ruslidelse hos mennesker med diagnoser innen autismespekteret.

Første intervensjonsstudie
Kunnskapssøket viste at rusbruk blant personer med Asperger syndrom/ASD ser ut til å være mer utbredt og alvorlig enn tidligere antatt. Svært få studier gir kunnskap om av hva som forårsaker rusmisbruk i denne gruppen, og det er ikke tidligere publisert noen intervensjonsstudie for denne gruppen.

Pasienter som fikk behandling i den norske studien kan gi oss noe bedre forståelse av dette. Intervjuer ved oppstart av behandlingen forteller at motivasjonen for å misbruke rusmidler for noen var selvmedisinering av angst og stress og redusert bekymring. Noen svar tyder på at rusbruken kan gi opplevelse av at kommunikasjonen med andre blir bedre, og at sosiale vansker derved blir maskert. I realiteten kan rusbruken forsterke personens problemer. Med en allerede svekket relasjonell kompetanse kan samtidig rusmisbruk skape mer alvorlige hindringer for å fungere i samfunnet.

Terapeutiske utfordringer

«Jeg er en erfaren terapeut, men på første møte med denne pasienten, var det han som styrte alt og tok kontrollen. Etterpå opplevde jeg at samtalen mer hadde handlet om meg enn om han og hans rusproblemer».

Sitatet fra en av terapeutene i prosjektet viser at pasienter i denne gruppen kan ha en utfordrende kommunikasjonsstil, og at de også kan tenke på seg selv som eksperter på rus. Slike og liknende utfordringer kan reduseres ved hjelp av innsats for å bedre rolleforståelse, bruk av en mer instruerende behandlerstil og en høyere grad av struktur og forutsigbarhet i terapien. Overfor pasienten som har begrenset evne til å forestille seg ulike tenke- og handlingsalternativer, kan bruk av visualiserende elementer være nyttig. Det viste seg også å være nyttig at terapien hadde utgangspunkt pasientens interesser.

Ved avslutning av terapiene er det svært viktig at personen ikke blir overlatt til seg selv, men får hjelp på hjemmebane når behandling i spesialisthelsetjenesten er avsluttet.

Stikkord for en vellykket behandling er at den er helhetlig, langsiktig og individuelt tilrettelagt.

Lære å mestre rusproblemene
Ved riktig behandling kan også denne pasientgruppen lære å mestre rusproblemene sine. Men fordi omfanget av personer med disse utfordringene er lite, kan ikke hver behandler som møter dem, forventes å ha kunnskap om tilpasset behandling.

I kunnskapsutviklingsprosjektet har vi laget en håndbok rettet mot behandlingsmiljøer som ønsker å være bedre rustet til å nå gruppen med virksom behandling. Den er utarbeidet for å gi noen enkle råd og sette fokus på denne pasientgruppen og deres spesielle behov slik at de i større grad kan motta individuelt tilpasset rusbehandling.

Heftet gir ingen a til å-veiledning i behandling, men kan forhåpentligvis bidra til at problemstillinger ikke blir oversett, at kunnskapen om rusbehandling er bedre i fagmiljøer rettet mot denne utviklingsforstyrrelsen og vice versa at rusbehandlerne kjenner til kompetansen om Asperger syndrom  – og tar den i bruk.

Det er fortsatt stort behov for mer systematisk forskning med sikte på å finne de beste metodene for å fange opp ruspasienter med autismediagnoser og for tilpasset behandling og oppfølging av gruppen

Om forfatterne:
Anette Ræder Brunvold er psykolog ansatt ved Seksjon ruspoliklinikker Oslo universitetssykehus
Sissel Berge Helverschou (PhD) er psykologspesialist ansatt i Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, NevSom
Espen  Espen Ajo Arnevik  (PhD) er leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Joachim Svendsen er nestleder i Autismeforeningen

Kilder:
Espen Ajo Arnevik og Sissel Berge Helverschou (2018):
HÅNDBOK Asperger syndrom og rus – Kunnskap og veiledning i diagnostikk og behandling

Espen Ajo Arnevik and Sissel Berge Helverschou (2016): Autism Spectrum Disorder and Co-occurring Substance Use Disorder – A Systematic Review. Int J Qual Stud Health W

Skriv ut

Skriv en kommentar