Ambulerende gateteam: Ansatte i gatetjenesten Crescer na psykolog Maior Raquel Glória (f.v.) og psykolog Soraia Cunha og Teresa Palmeiro som er student i sosialt arbeid. Bak står en fornøyd bruker av gateteamet. Alle foto: Ole Martin Larsen

En vanlig dag i Lisboa

Etter at Portugal avkriminaliserte narkotikabruk i 2001, har sykdom og død blant stoffbrukere minsket dramatisk.

Utsikten er spesiell. Gateteamet oppsøker rusavhengige der de holder til, for å tilby dem rent utstyr og hjelp til å komme i behandling, og vi har parkert på et lite torg på toppen av en av Lisboas mange åser. I bunnen av den dype kløfta nedenfor oss ligger det en rekke ti etasjers boligblokker. Et stykke oppe i den bratte, skogkledde bakken bak blokkene raser trafikken forbi på en seksspors motorvei.

Ambulerende feltarbeid
– Der nede lå et av Lisboas verste slumområder for ikke så mange år siden. Etter at vi kom med i EU i 1986, er det gjort en stor innsats for å skaffe boliger til folk, noe blokkene der nede er et eksempel på, forklarer Raquel Glória.

Hun er psykolog og leder for det ene av byens tre gateteam. Jeg har fått lov å være med dem denne ettermiddagen, for å få et inntrykk av hvordan én side av Portugals narkotikapolitikk fungerer i praksis

Ti-tolv godt voksne, brunbarkede menn venter langs den lave muren på kanten mot den dype skrenten. De kommer sigende én etter én bort til den hvite varebilen. De fleste tar imot tilbudet om isvann fra en 20 liters dunk teamet har med i varebilen. Flere benytter også sjansen til å få vasket ansikt og hender med våtservietter mens de oppdaterer gateteamet om sin situasjon eller ber om hjelp til noe praktisk. De virker langt mindre slitne enn rusavhengige vi møter på gata i Norge. De er vant til utenlandske gjester og stiller gjerne opp for journalister, men ikke alle vil stå fram med navn og bilde.

Soraia Cunha, også psykolog, har med seg en tykk logg der dagens avtaler er notert, og der nye avtaler blir oppført. Tredjemann i teamet, sosialarbeiderstudenten Teresa Palmeiro, setter en plastboks på asfalten. De fleste som kommer fram, putter brukte sprøyter i boksen og får et tilsvarende antall nye sett. Andre får utlevert sølvpapir og små plastrør til å røyke heroin eller kokain.


Brukerne putter brukte sprøyter i boksen og får
et tilsvarende antall nye sett.

Sårbare mennesker

– Han siste som kom fram, har fått tilbakefall til heroin, og spurte om jeg var skuffet over ham. Jeg spurte om han var skuffet over seg selv, og vi fikk en god snakk om veien videre, forteller Raquel Glória bak rattet, mens vi kjører videre til neste stopp på ruta.

– Vi møter mange svært sårbare mennesker på gata. Det er blitt verre de siste årene, på grunn av de drastiske sparetiltakene EU har pålagt Portugal, forklarer Raquel Glória, den eneste av trioen som behersker engelsk.

– Si fra om du ser noen som slåss, oppfordrer hun når vi nærmer oss en parkeringsplass under en betongbru. Raquel Glória forklarer at mange stoffbrukere har funnet et utkomme som selvutnevnte parkeringsvakter. De passer på bilene mens eierne er på jobb eller utfører ærender, og mottar noen euro for jobben. Slåsskamper kan forekomme når det oppstår uenighet om territorier eller vaktplaner.

– Vi kjenner flere som har oppnådd så stor tillit blant noen bileiere, at de også passer på nøklene for dem. Da kan de raskt kjøpe en p-billett og legge under frontruta om det dukker opp en offisiell p-vakt. Kreativiteten har ingen grenser når det handler om å tjene penger, forklarer Glória. Han som passer p-plassen i dag, har mye på hjertet, og snakker lenge med gateteamet.

Glória stanser ved nok et lite torg. Her er det ingen som vil snakke med teamet, og vi kjører videre.

– Vi er fleksible og flytter møtesteder og -tider etter behov. Brukerne kommer ikke fordi vi er der, det er omvendt. For mange er vi selve forbindelseslinjen til samfunnet, jeg har flere ganger opplevd å ta folk med til deres aller første legebesøk, forteller hun.


Portugal har ikke sprøyterom.

Fra straff til helse
Siden hun er såpass ung, har hun vokst opp med Portugals spesielle narkotikapolitikk.

– Jeg har alltid sett på rusavhengighet som et helseproblem. Det er rart å høre at det skal være kriminelt i andre land, det er jo allmenn kunnskap at alt blir verre i fengsel. Vårt system er bra, selv om det har mangler. For eksempel er det ikke utdeling av rene sprøyter til innsatte, bare leger har tilgang til heroin-motgiften naloxon, og vi har ikke sprøyterom, som dere har i Norge etter det jeg har hørt. Det er trist at folk må sitte ute i alt slags vær og sette fix, sier Glória.

Hun blir tydelig overrasket over å høre at vi bare har ett sprøyterom i Norge og at stoffbruk generelt blir betraktet som kriminelt.

– Og jeg som trodde alt var perfekt i Norge!

Gatenært metadontilbud
Underveis passerer vi en annen, hvit varebil som står parkert. Det viser seg å være et lavterskeltiltak som står for utdelingen av metadon til folk med abstinenser eller som bare ønsker å begrense heroininntaket.
Vi parkerer midt på en enorm slette med en opphøyet motorvei på den ene siden og en krans av høye betongblokker av forskjellig årgang og slitne industribygg langs resten av horisonten. Høyt gress og små treklynger, sammen med en hundre meter lang, fire meter høy, forfallen mur tvers over sletta gjør området temmelig uoversiktlig.

Flere asfaltveier krysser hverandre på sletta, bare på én av dem passerer nå og da en bil. De andre veiene er sperret med betongblokker. Store, betongkledde hull ligger midt i de avsperrede veiene. Scenarioet er som hentet ut av en post-apokalyptisk science fiction-film. Flere hull bærer preg av å fungere som brukerrom, med plaststoler og søppel i bunnen.
Bakdørene på varebilen blir åpnet, og folk kommer sigende fra alle kanter, noen alene, andre i små grupper. Gateteamet får det travelt, mange har noe de vil snakke om.

40-årige Alvaro skryter uhemmet av gateteamet mens han venter på tur: De gjør en kjempejobb og hjelper mange å holde seg unna smitte og sykdommer, mener han.

Når trafikken mot varebilen har stilnet av, pakker gateteamet ryggsekkene med sprøytesett og våtservietter. Et stykke borte sitter og står en klynge på åtte-ti personer i skyggen av muren. Et par av dem gjemmer seg bak en stor papplate, men kommer fram når de forstår at det er gateteamet som er på besøk. Gjengen ser mer slitne ut enn de fleste vi har møtt til nå.

– Vi har en del hjemløse og ganske kaotiske brukere som er vanskelige å nå, forteller Raquel etter å ha snakket ferdig med gjengen.


Gateteamet er for mange forbindelseslinjen til
samfunnet.

Menneskeverd
Etter fire timer, tallrike møter med rusavhengige og utdeling av over 100 sprøytesett, spør jeg Raquel Glória om hva som egentlig er oppnådd i Portugal. For folk bruker jo fortsatt stoff?

Glória låter nesten sint når hun svarer: – Det handler om menneskeverd! Først og fremst sørger vi for at brukerne får en bedre helse og et bedre liv. Vi støtter dem i å redusere bruket og motiverer dem til å søke hjelp. Folk forstår hvor viktig arbeidet vårt er for folkehelsa, for eksempel ved å beskytte hele samfunnet mot tuberkulose gjennom å beskytte brukerne. Portugals avkriminalisering av personlig besittelse av stoff er bare første skritt, og egentlig burde hele verden legalisere stoffbruk. Bare på den måten kan vi sørge for at de som bruker stoff, ikke får i seg alskens giftige saker, og få slutt på den gigantiske profitten for de kriminelle miljøene.

Økonomi
Américo Nave, leder for gatetjenesten Crescer na Maior oppsummerer resultatene slik:

– Siden vi begynte med de oppsøkende teamene for 13 år siden, har virkeligheten på gata endret seg dramatisk. Før var det ikke uvanlig at folk døde på gata. Selv om vi fortsatt kommer i kontakt med folk i svært sårbare situasjoner, har vi opplevd en stor tilbakegang av hiv, hepatitt og tuberkulose. Vi vet om mange som har fått restrukturert livet sitt. I fjor var vi for første gang i kontakt med flere som røyket enn som injiserte stoffer, sier han og viser til statistikken fra 2014: Gateteamene hadde kontakt med over 1700 personer. 340 av dem ble hjulpet til kontakt med helsevesenet, inkludert rusbehandling, 160 til kontakt med sosiale tjenester. Statistikken gjelder de to av gateteamene som jobber med skadereduksjon i belastede bydeler. Det tredje teamet jobber i et prosjekt som retter seg spesielt mot hjemløse stoffbrukere, under konseptet «Housing First». Gatetjenesten har i alt 18 ansatte, der 13 jobber i gateteamene. De fem øvrige jobber i to andre prosjekter, der det ene handler om å få folk i jobb, det andre om å intervenere i sosialt belastede nabolag.

Årsbudsjettet for disse virksomhetene er på 400 000 Euro, hovedsakelig finansiert av staten og Lisboa kommune. Nave opplyser at gatetjenesten ikke har opplevd kutt i budsjettet, tross tøffe nedskjæringer ellers i samfunnet på grunn av den økonomiske krisen.

– Hvilken rolle spiller politiet?

– Folk som begår kriminalitet eller opptrer utagerende, blir selvsagt sjekket av politiet, enten de er stoffbrukere eller ei. Vi har imidlertid kjennskap til tilfeller der enkelte politifolk utøver psykisk vold mot stoffbrukere, og vi deltar i flere arbeidsgrupper i Lisboa for å motvirke slikt. Politiet spiller en stadig mer konstruktiv rolle, og er blant annet blitt flinkere til å hjelpe folk i kontakt med helse- og sosialtjenester, inkludert våre team, forteller Américo Nave.

Narkotikamyndighetene
Portugals sentrale myndighet på området heter SICAD – direktoratet for intervensjon mot avhengighet og avhengighetspreget adferd. SICADs travle leder, generaldirektør Joao Goulao, har innvilget et kort møte, og medgir at Portugal fortsatt har en vei å gå:

– Vi har nok av problemer. Men omfanget av skadelig stoffbruk har sunket dramatisk siden 2001. Hovedmålet har hele tiden vært å hjelpe de mest problematiske til et bedre og lengre liv. Mye er oppnådd ved å la profesjonelle jobbe på gateplan og hjelpe folk inn i helsesystemet. Et annet tiltak vi har hatt stor suksess med, er positiv diskriminering av rusavhengige på arbeidsmarkedet. Dessverre har finanskrisen og en ledighet på 13-14 prosent gjort det vanskeligere. Det har ikke betydd flere heroinavhengige, men mange har hatt tilbakefall til heroin etter å ha mistet jobben.

– Mange har uttrykt bekymring for at en lemping av lovverket vil føre til økt stoffbruk?

– Det er ikke vår erfaring. Vi sidestiller problematisk stoffbruk med problematisk alkoholbruk og prøver å forebygge begge deler. Avhold er det eneste som kan fjerne all risiko for avhengighet, og vi tenker heller ikke å nekte folk å drikke. Den svart-hvite tankegangen om at man kan fjerne narkotikaproblemet ved å fjerne narkotikaen fra samfunnet, er ikke bare dødfødt, den er fundamentalistisk. Vi innrømmer åpent at vi ikke har hatt så mye fokus på kannabis. Vi har måttet prioritere å bruke flest krefter på heroinavhengige. Men stoffbruk er generelt synkende i befolkningen. Vi synes tingene går den rette veien. Det er enighet om politikken i alle politiske partier, og befolkningen gleder seg over den positive utviklingen. Avkriminaliseringen har gjort skadereduksjon mye lettere. Når folk blir mer organiserte, blir det lettere å søke hjelp. Og jobb gjør det mye lettere å slutte med stoff. For oss er det overraskende at ikke flere land drar nytte av Portugals erfaringer, sier Joao Goulao før han må haste videre til neste møte.


Joao Goulao er også EMCDDAs styreleder. Bildet er
fra lanseringen av årets narkotikarapport med
Goulao til venstre sammen EUkommisær
Dimitris Avramopoulos og narkotikabyråets
direktør Wolfgang Götz.

Abstinensmedisin
Paula Vale de Andreade, informasjonssjef i SICAD, understreker at Portugal er et av landene i Europa med lavest kannabisbruk. Hun er irritert over hvordan aktører i andre land etter hans mening manipulerer med statistikkene for å sette den portugisiske politikken i et dårligere lys. Blant annet er det blitt reist tvil om Portugals lave overdosetall – offisielt ti i 2011 mot 80 i 2001.

– Kritikerne roter sammen tallene for overdosedød med narkotikarelaterte dødsfall som omfatter trafikkulykker, drap osv.

– Er det ikke en farlig praksis å dele ut metadon på gata som lavterskeltiltak? Det er jo allment kjent at metadon er livsfarlig i ukyndige hender?

– Metadon er en medisin som skal gis straks, her og nå, til folk som mangler heroin. Heroinabstinenser er veldig, veldig sterke. Man kan spare avhengige for store lidelser ved å gjøre metadon lettere tilgjengelig. Alle erfaringer tilsier at utdeling av metadon er noe av det mest positive vi kan tilby. Det er billig, og det er nyttig! Vi opererer med lavterskeldoser på 40–50 milligram, samtidig som vi tilbyr sosiale programmer. Vi krever ikke at folk skal slutte med heroin først, men foreslår for eksempel at de bare skal ta heroin om kvelden. Når brukerne så kommer i behandling, kan legen gi dem større metadondoser når de slutter med heroin. Og vi regner med tilbakefall til heroin i løpet av de første sju til 50 dagene. Ett til to skritt fram og ett tilbake er typisk for avhengige. Folk blir ikke møtt med sanksjoner av den grunn. Når de er klar til å ta et skritt videre i behandlingsopplegget, er de velkommen til det. Det handler om å hjelpe dem å reorganisere livet, i et sunt samspill der de kan forhandle med legen om medisineringen, sier Andreade og påpeker at Portugal har gode erfaringer med å hjelpe folk helt ut av avhengigheten.

– Opiatavhengighet er ikke som diabetes, en sykdom for livet. Det er mange som lykkes i å slutte med metadon. For tiden pågår det en stor diskusjon i legestanden om hva som er det rette tidspunktet for å regne en person som kurert. Men våre erfaringer viser tydelig at det er lettere å kurere heroinavhengige når de ikke møtes med et stigma fra helsevesenet, slår Paula Vale de Andreade fast.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse