Espen Eide har vært går på LAR og vært rusfri i ti år. Han mener at hjelpeapparatet ikke viser pasientene tillitt og respekt. Alle foto: Otto von Münchow

LAR-pasient eller lydig slave?

I en kronikk i Bergens Tidende tidligere i høst tar Espen Eide, som har vært rusfri under LAR i ti år, et oppgjør med holdninger til stoffbrukere i norsk rusbehandling.

 

Det kan knapt sies krasser, og han erkjenner at det er en krigserklæring, Espen Eide fra Askøy utenfor Bergen. Men han vil ikke lenger være en lydig, liten slave – i følge ham selv.

«Hvordan lykkes med rusomsorgen? Hva vet vel jeg. Jeg er bare en forbannet narkis.»

Slik begynner han kronikken. Eide angriper mangelen på respekt og tillitt i rusomsorgen. Og han etterlyser mer medmenneskelighet og innlevelse i et system som han kaller et behandlingsbasert slaveri.

Bak den til dels krasse kritikken ligger et ønske om å skape debatt, men også reflekterte tanker og lang egenerfaringer med norsk rusbehandling som han føler overser menneskene som sliter med rus.

Espen Eide understreker at mange ruskuratorer gjør en fantastisk jobb, og det er selve systemet og hva det gjør med folk som han tar et oppgjør med. Gang på gang har han opplevd mistillit, mangel på medbestemmelse og avvisning av de som har skullet hjelpe ham ut av rusen.

– Alle i LAR blir mistenkeliggjort gjennom urinprøver, henteordningene og ubehagelige spørsmål, sier Eide til Rus & Samfunn.

Blir ikke trodd

Eide er oppgitt over at når en som går i rusbehandling, gjør det han får beskjed om og sier det som er, selv etter mange år ikke opplever noen form for tillitt. På et eller annet tidspunkt får man nok.

 – I alle de ti årene jeg har vært i LAR, har jeg alltid fortalt sannheten, men jeg har aldri blitt trodd. Mitt ord er ikke godt nok. Det at noen lyger gjør at behandlere svinger pisken over alle.

Eide etterlyser mer personlig kontakt mellom pasienter og behandlere der behandlerne gjør en innsats for å bli bedre kjent med pasientene. Slik det er i dag, eksisterer det stor mistillit mellom pasienter og LAR i følge ham.

Noe av det som er viktigst, er jevn kontakt med ruskoordinatoren. Alt for ofte har han opplevd å møte en lege som ikke har peiling på hvem han er og heller ikke har gjort et forsøk å finne ut mer på forhånd. Legen har i hvert fall ikke kontaktet ruskoordinatoren på forhånd.

– Min kurator har vært til stor støtte for meg, jeg ville ikke ha vært i live om det ikke hadde vært for ham, men han har ennå til gode å høre fra noen fra LAR. Sånn kan det ikke være. Det må være mulig å samarbeide, påpeker Eide.

Dersom hjelpeapparatet gikk tettere på, ville det ha større sjanse til å lykkes mener han. Alt må være basert på å bygge opp personen som skal hjelpes, slik at en blir sterk nok til å bli fri fra rusen. – Rusomsorgen må behandle oss ordentlig og anstendig, sier Eide.

Må tas på alvor

«I løpet av ti år har jeg aldri møtt noen fra LAR for å snakke fem minutter med dem, slik at de vet hvem jeg er. Om LAR oppriktig er drevet av gode intensjoner, er det i min interesse at de kjenner meg best mulig, kjenner min livssituasjon og hvor jeg er i behandlingen. Det burde være en selvfølge at jeg får en mulighet til å bli invitert til en lengre samtale, slik at de lærer meg å kjenne, istedenfor å danne seg et bilde av meg basert på forutinntatte fordommer.»

Slik beskriver Espen Eide det i kronikken i Bergens Tidende. Han kan ikke forstå at han fortsatt må ta urinprøver etter i tiår aldri å ha blitt tatt i en løgn eller vist negative prøver. Han er også svært negativ til at en må blottlegge sine kjønnsorganer. For en som har opplevd seksuelt misbruk, kan det oppleves spesielt traumatiserende. Eide mener at det må være mulig å behandle pasienter ulikt, avhengig av tillitt som bygges opp over år.

 – Du må selvsagt ha strenge kontrollrutiner for dem som selger og lyger. Men de som oppfører seg, må få tillitt. De må kunne oppleve å bli tatt på alvor, bemerker Eide til Rus & Samfunn og legger til at rusmisbrukere allerede i utgangspunktet har et dårlig selvbilde.

– Hjelpeapparatet må møte meg som en person. I hvert fall vise litt interesse, istedenfor denne ovenfra-og-ned-holdningen. Hjelpeapparatet burde være en støtte.


Overlege seksjonsleder Christian Ohldieck og 
seksjonsleder avdeling for rusmedising,
LAR, Haukeland universitetssjukehus
peker på at behandlingsinstutsjoner både
skal ivareta pasientenes behov for tillitt og
sørge for ansvarlige rutiner for
å motvirke lekkasjer.

Krevende balansegang

Christian Ohldieck, overlege og seksjonsleder ved avdeling for rusmedising, LAR, Haukeland universitetssjukehus, sier til Rus & Samfunn at han har stor forståelse for pasienter som opplever at det er urimelig høyt kontrollnivå i LAR.

– For den enkelte pasienten vil synet på behandlingen ofte domineres av egne følelser og settes i forhold til egen rusbehandling, sier Ohldieck.

 – Det prøver vi å ivareta. Samtidig må vi ivareta systemperspektivet, der vi forholder oss til retningslinjer og føringer satt av storting og helsemyndigheter. Vi må altså ha med et ansvars- og forsvarlighetsperspektiv når vi snakker om tillitt. Vi må ta med hensynet til dem som dør av overdose av metadon, som i hovedsak skjer utenfor LAR, og vi må ta med hensynet til dem som blir opioidavhengige på grunn av LAR-legemidler på avveie.

Når systemet møter den enkelte pasienten, kan det derfor bli store spenninger erkjenner Ohldieck. Det er en kjempekrevende balansegang mellom det å ivareta et forsvarlig system og den enkelte pasients opplevelse av kontroll kontra tillitt.

Lydhør

Der behandlingsapparatet lykkes best, er der relasjonene er best. Der er både Eide og Ohldieck helt på bølgelengde. Men behandlingsapparatet må også kunne håndtere på en forsvarlig måte at enkelte pasienter kommer fra en ruskultur, der de har andre normer enn samfunnet for øvrig peker Ohldieck på.

 – Men vi kan ikke møte dem med mistillit av den grunn. Vi må gå inn med tillitt til våre pasienter inntil det motsatte eventuelt blir bevist.

Ohldieck beklager at Espen Eide og andre med ham opplever mangel på innlevelse og respekt i møtet med behandlingsapparatet. Samtidig understreker han at mange LAR-pasienter har en motsatt opplevelse, at de føler at de blir fulgt opp på en god måte av behandlerne.

Han trekker frem eksemplet med en pasient som måtte gå fra ukentlig til daglig henteordning. –Han protesterte i begynnelsen, men det ga ham struktur, tetthet og bedre oppfølging. Han er nå rusfri og fornøyd med grepene som ble gjort, forteller Christian Ohldieck.

Han understreker at det et viktig at pasientene blir hørt. Tett kontakt med brukerorganisasjoner har derfor i stadig større grad blir prioritert. Det er kanskje spesielt viktig nettopp for rusmiddelbrukere som føler at de ikke har en stemme.

– Gjennom denne kontaktet og en koordinert stemme fra brukerorganisasjoner, bør vi kunne finne den rette behandlingspolitikken, sier Christian Ohldieck. Han har invitert Espen Eide til å bli med på rådslag når Helsedirektoratet skal i gang med å revidere retningslinjene for LAR, og oppfordret ham til å engasjere seg i en brukerorganisasjon.

Ikke alle jukser

Kari Kjønaas Kjos (Frp), leder av helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, er enig med mye av kritikken til Espen Eide. Hun gjenkjenner kritikken fra mange andre rusmisbrukere som hun har kontakt med. Hjelpeapparatet har en tendens til og klientifisere pasienter istedenfor å se enkeltpersonene mener Kjos.

– De som lykkes i behandling, er dem som ser at de får være med å styre selv. De som jobber i behandlingsapparatet, må lete frem ressursene hos den enkelte fremfor å lete frem sykdommer, påpeker hun.

Kjos mener at det spesielt er kommunene som ikke har gjort jobben sin. Hun får stadig høre at det å lykkes i behandling er avhengig av hvilken kommune en bor i. Det er ikke slik det skal være slår Kjos fast. Alle som går i LAR skal ha en koordinator og en individuell plan. Hvis kommunene hadde fått alt på plass, ville en kunne unngå lekkasje.

– Det er lett å tenke at alle jukser. Derfor er det viktig med koordinatorer som kjenner den enkelte pasienten, sier Kari Kjønaas Kjos.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse