Bruk av fleinsopp og andre psykedelika er en økende trend på både nasjonalt og internasjonalt nivå, spesielt blant mennesker med høyere utdannelse. Foto: Privat

På «tur» med fleinsopp

Fleinsoppsesong har trukket nysgjerrige landsmenn og kvinner til hager, kirkegårder og beitemarker for å sanke naturens egen psykedelika. 

Vanligvis ville 27 år gamle Eva sittet i lesesalen, men i dag får arbeidet med masteravhandlingen vente. Hun er ute for å plukke fleinsopp. I det hun finner en sopp, sier hun:

– Man må vite hva man plukker, for det finnes sopp som ligner og kan være skadelig. Fleinsoppen, derimot, kan skremme deg, men den skader deg ikke.

Psykedelisk soppart

Fleinsoppen gir en rus som innebærer store endringer i opplevelsen av sanseinntrykk, tanker og følelsesliv. Ifølge kliniske studier kan man oppleve endringer i visuell persepsjon, oppløsning av kategoriske psykiske grenser og såkalt tap av ego. Mange beskriver effektene som en mystisk eller spirituell «reise», «trip», eller på norsk, «tur».

I følge Eva og andre fleinsoppentusiaster er det ofte andre motiv enn fest, hygge og latter som ligger bak den ulovlige sankingen.

– Fleinsoppens effekter er ikke nødvendigvis morsomme eller euforiske, slik mange opplever alkohol og andre rusmidler. Effektene er trolske, fascinerende og tidvis skumle.

Psykedelika er en samlebetegnelse for psilocybin (virkestoffet i fleinsopp) og andre psykoaktive substanser med lignende virkningsmekanismer og effekter. Ordet psykedelika stammer fra det greske psykhe som betyr sjel, og deloun som betyr å gjøre noe synlig. Psykedelika betyr altså å gjøre sjelen synlig.

I følge 28 år gamle Frode, som i likhet med Eva har flere års erfaring med psykedelika, er navnet passende for soppens effekter.

– Man havner i en slags samtale med seg selv. Underbevisstheten, om du vil. Det kan være både tungt og konfronterende, men som regel lærerikt, sier Frode.

Frode beskriver psykedelika som en katalysator fordi du lærer ting om deg selv og får verktøykassa du trenger for å gjennomføre endringer, som han sier.

Psykedeliske sopparter har en lang og turbulent historie. Sjamanistiske tradisjoner har lenge benyttet psykedelika i forbindelse med sosiokulturelle praksiser og som medisin, og på 1950-tallet ble substansene ført inn i en klinisk kontekst av nysgjerrige forskere. Til tross for noen interessante funn, ble psykedelisk sopp et par tiår senere klassifisert som «narkotika uten medisinsk potensial», i USA.

Alternativ rusmiddel

Nysgjerrighet omkring psykedelika døde nok aldri helt ut, men det var først ved overgangen til det 21. århundre at interessen for psykologiens problembarn, inkludert fleinsopp, smått om senn gjenoppstod.

I dag kan man lese nyhetssaker som tyder på at bruk av fleinsopp og andre psykedelika er en økende trend, internasjonalt, men også i Norge. Ny forskning og nyansert medieomtale har, i følge Frode, bidratt til at det har blitt mer aksept for bruk, og det å prate åpent om egen bruk.

– Det er ikke lenger like vanskelig å komme ut av skapet. Stigmaet er i ferd med å forsvinne.

Brukergruppene består blant annet av akademikere og politikere, hevder Frode.

Det er en bølge som går gjennom studentmassen nå, med bruk av alternative rusmidler til alkohol. Psykedelika er blitt et populært alternativ, og intellektuelle har nok en dragning mot det. Også mange som er opptatt av selv-utvikling er interessert i psykedelika. Spesielt i Oslo ser man at psykedelika har kommet inn i intellektuelle kretser med oppegående folk som bidrar i offentlige samfunnsdebatter.

Petter Grahl Johnstad, som har master i religionsvitenskap (UiB), publiserte nylig en intervjustudie om «psykedelika i spirituell praksis» i tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs. De norske og utenlandske deltagerne i studien beskrev en rekke ulike spirituelle opplevelser under innflytelse av psykedelika, deriblant «jegets død» og «kontakt med en transcendent virkelighet».

Johnstad skriver at deltagerne rapporterte visuelle (eller visjonære) reiser gjennom fremmede verdener.

– Mange av de psykedelika-fremskapte opplevelsene var beskrevet som meget intense, og de kunne potensielt fremskape panikk hos nye brukere som ikke vet hva de går i møte.

Blant deltagerne var det bred enighet om at det er umulig å gjengi slike opplevelser med ord, forteller Johnstad, og mange opplevde å få innsikt og nye perspektiver på ulike problemstillinger, spesielt om en selv og ens relasjoner.

Set og Setting

Både Frode og Eva, i sine intervju, vektla gjentatte ganger betydningen av «set» og «setting» når de skal spise fleinsopp.

– Hvis målet er å miste alle hemninger på en fest, sånn som når du drikker alkohol, kan man fort bli skuffet. Det kan heller gi motsatt effekt, forklarer Eva.

Brukerens motiv inngår i det som kalles «set» og inkluderer også brukerens intensjoner og forventninger omkring soppens effekter. Evas motiv er i hovedsak basert på nysgjerrighet og et ønske om å lære, forteller hun, og legger til:

– Fleinsoppen kan være hard og trolsk, og jeg har som regel ubehagelige perioder med merkelige visuelle effekter. Samtidig kan opplevelsen være euforisk og morsom. Det kommer an på hvem man er, hva man vil og hvor man er.

I likhet med Eva vektlegger Frode betydningen av omgivelsene man spiser soppen i.

– Settingen kan bety veldig mye. Man kan få mer ut av opplevelsen hvis man gjør det med noen man stoler på, i omgivelser hvor det er aksept for slike opplevelser.

I et klinisk studie fra 2011, utført av psykolog Erich Studerus og kollegaer, ble det poengtert at også de som har positive, meningsfulle opplevelser med psykedelika rapporterer lettelse over å være tilbake etterpå, og et ønske om å integrere opplevelsen før de i hele tatt vurderer å gjøre det igjen.

Bruksmønster

Likeledes identifiserer studien til Petter Grahl Johnstad et særegent bruksmønster knyttet til psykedelika, der bruken begrenser seg til en gang i måneden eller sjeldnere, og hvor man bruker psykedelika alene eller blant nære venner. Bruken er ofte planlagt lang tid i forveien, skriver Johnstad.

– Deltagerne i studien hadde stor respekt for psykedelika, og benyttet dem med en betydelig grad av forsiktighet. Noen beskrev sin rusmiddelbruk som en spirituell festival som ble gjennomført bare noen få ganger i året.

Foruten særegne bruksmønstre og effekter finner vi egne metoder for anskaffelse av fleinsopp. Ifølge norske media er det ikke Brugata i Oslo som forsyner markedet med fleinsopp, men kirkegårder og beitemarker.

– Må alle ut å plukke fleinsopp da, eller får man kjøpt det på gata også?

– Man får kjøpt det, men kanskje ikke på gata. Det vanligste er vel at man kjenner noen som gror sopp selv, eller at man har venner som kjenner noen.

– Hvorfor tror du man ikke får kjøpt det på gata?

– Det er snakk om et helt annet miljø, tror jeg. Fleinsopp påvirker ikke belønningssystemet slik som alkohol, heroin og andre midler, og soppen vil ikke gi rusavhengige rusen de leter etter. Og, hvis man er en kynisk dealer som selger dop kun for pengene sin skyld, så er det altså bedre å selge avhengighetsskapende stoffer som sørger for at kunden kommer tilbake ofte.

Risiko

Med fleinsoppens uvanlige bruksmåter, effekter og «marked», følger også et uvanlig risikopotensiale.

Jørgen Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), påpeker at psykedelika har en annen risikoprofil enn substanser som man kan bli fysisk avhengige av.

Påstander om at psykedelika fører til psykiske problemer, deriblant langvarige psykoser, er mer utbredte. Psykolog Pål-Ørjan Johansen, daglig leder ved EmmaSofia Klinikk, sier at det mangler dokumentasjon for slike påstander. Sammen med hjerneforsker Teri Krebs har han studert sammenhengen mellom bruk av psykedelika og mental helse.

– Resultatene fra våre studier tyder på at bruk av psykedelika ikke er en uavhengig risikofaktor for dårlig mental helse. Funnene samsvarer med informasjon om risikoprofilen til psykedelika fra WHO, EU, og myndighetene i USA og England. I gjentatte ekspertvurderinger, hvorav to publisert i Lancet, har forskere vurdert skadepotensialet til en rekke rusmidler. Der havner psykedelika konsekvent nederst.

– Det er viktig å ha et statistisk perspektiv på risiko, fortsetter Johansen, fremfor å vektlegge vandrehistorier.

– Likevel, avslutter han, i høye doser kan psykedelika gjøre deg forvirret og konfrontere deg med skremmende aspekter ved deg selv og verden.

Over telefon får jeg tak i Liliana Bachs, fagdirektør i Folkehelseinstituttet. Hun sier at man må ta hensyn til de mest uheldige utfallene når man kommuniserer om risiko:

– Statistiske populasjonsanalyser er ikke egnet til å undersøke kausalitet, og ikke alltid egnet til utforskning av sjeldent forekommende bivirkninger. Manglende dokumentasjon er ikke bevis på at negative bivirkninger ikke forekommer.

Bachs trekker fram en risikoanalyse fra 2011 i regi av Helsedepartementet i Nederland. Forskerne i denne studien konkluderer med at bruk av magic mushrooms er relativt trygt ettersom få og relativt milde uønskede effekter har blitt rapportert. Den lave, men uforutsigbare, forekomsten av panikkanfall og flash-backs er imidlertid et bekymringsmoment.

– Alle er enige i at forekomsten av de mest alvorlige bivirkningene er lav, sier Bachs, men det finnes ikke grunnlag for å si at det ikke forekommer.

– Den enkeltes risikovurdering kan være spesielt vanskelig. Det er ikke som når man vurderer risikoen av å, la oss si, falle av en hest. Risikopotensialet er ikke synlig i den forstand, for man vet ikke nødvendigvis hva innholdet i soppen er eller hva stoffet vil gjøre med akkurat deg.

Åpenhet

Apropos individuell risikovurdering gir jeg Eva det siste ordet når jeg spør om hun opplever at fleinsopp er risikofylt.

Delvis. Ikke at det er fysisk skadelig, men at jeg kan møte mine egne skyggesider. Det kan være skummelt, og kanskje til og med traumatiserende for noen.

Hva med stigma? Er ikke det en risiko?

– Jeg er av og til redd for at åpenhet rundt dette kan påvirke fremtidig arbeid, men generelt tør jeg være åpen. Jeg opplever at folk blir mer nysgjerrige enn dømmende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse