«Støt Christiania - køb din hash andre steder» er meldingen fra christianittene til besøkende til fristadens Pusher Street. Foto: Ole Lykke

Hasjkrigen i København

Pusher Street har eksistert like lenge som Christiania, men har de siste årene vært styrt av organiserte kriminelle grupper.

Hasjmarkedet i Pusher Street er en skygge av seg selv, etter at christianittene tok grep for å rive ned alle bodene og fjerne øvrige faste installasjoner. Det skjedde etter en voldsom episode i Pusher Street 31. august, der to politibetjenter og en tilfeldig forbipasserende ble beskutt. Den ene politimannen ble skutt i hodet og først i slutten av oktober meldt utenfor livsfare.

Inntil nylig unnlot Christianias omvisere 
å lede turistene gjennom
Pusher Street. Foto: Ole Lykke

Jeg sitter med en kaffekopp utenfor kafé Oasen midt i Pusher Street en varm dag midt i oktober. Folk sitter og småsnakker rundt bordene. Stemningen er stille og rolig. Mens grupper av turister strømmer forbi – Christiania er fortsatt en av Københavns sterkeste turistmagneter – betjener et fåtall pushere kundene som er innom. Alle pusherne går i vanlige sivile klær. Inntil nylig unnlot Christianias omvisere å lede turistene gjennom Pusher Street.

Stedet er ikke til å kjenne igjen fra sist jeg var her for et par år siden. Da minnet Pusher Street mest om en krigssone: Militære kamuflasjenett hang på kryss og tvers over de mange hasjbodene i «gaden». Pushernes ansikter var kamuflert, nærmest i stil med islamistiske krigere. Bryske vakter med bodybuilderkropper varmet seg ved tønnebål i hver ende av gatestumpen. Stemningen ble forsøkt lettet ved å omdøpe Pusher Street til «Green Light District», dekorert med grønne lamper. Men atmosfæren var mildt sagt ubehagelig.

Dagen etter skuddepisoden fant politiet fram til den mistenkte på en privatadresse et annet sted i København. Han trakk våpen, ble skutt av politiet og døde samme natt på sykehuset.


Christiania er fortsatt en av Københavns 
sterkeste turistmagneter. Foto: Ole Lykke

Nok er nok

Et allmøte på Christiania besluttet at nok er nok, og 36 timer etter skuddene gikk beboerne i gang med å demontere alt som minnet om Pusher Street. Kamuflasjenettene ble fjernet, alle bodene ble revet ned og kjørt vekk. En enkelt bod ble imidlertid spart. Den ble parkert utenfor Folketinget, det danske parlamentet, som en påminnelse til politikerne: Det er opp til dem å bli enige om en lovgivning som ikke fører til bandekriger om hasjmarkedet. Christianias forslag til en løsning er det samme som det har vært siden fristaden ble dannet i 1971: Kannabis må avkriminaliseres.


Hasjboden utenfor det danske 
Folketinget. Foto: Ole Lykke

Bandemiljøene – der Hells Angels og Bandidos har holdt fred med hverandre siden et voldsomt oppgjør på 1990-tallet – har fått en rekke nye aktører de siste årene. Avisen BT brakte i sommer en oversikt over bandene som er aktive i Danmark i dag, blant andre Black Jackets, Gremium, Saturdarah, No Surrends, Black Army, Loyal to Family og United Tribunes, noen av dem avleggere av tyske og nederlandske bander. De kjemper mot hverandre og mot Mexican Teamwork og AK81, støttegrupper for henholdsvis Bandidos og Hells Angels. Alene i perioden 13. september til 13. oktober i år var det 24 skyteepisoder rundt om i Danmark, to av dem med dødelig utgang. En stor andel av skuddene antas å ha handlet om rivalisering rundt salg av hasj og andre stoffer.

 

Farlig situasjon

Dette sirkuset har aldri Christiania ønsket å være en del av. Pusher Street har eksistert like lenge som Christiania, men har de siste årene vært styrt av organiserte kriminelle grupper, der det før var enkeltpersoner blant fristadens egne beboere som sto for hasjsalget. I årevis har Christiania oppfordret københavnerne til å kjøpe hasjen sin andre steder.

Københavns overborgmester (ordfører), sosialdemokraten Frank Jensen, var tidlig ute med å advare om konsekvensene av christianittenes aksjon mot Pusher Street. Overfor Berlingske Tidende uttrykte han frykt for at pusherne ville prøve seg andre steder i byen.

«Om pusherne fra Christiania prøver å bygge opp handel på steder der andre allerede selger, kan det føre til alvorlig rivalisering. Vi risikerer det samme som i 2009 og 2010, da det var oppgjør om herredømmet over hasjmarkedet i flere bydeler», uttalte han, og viste til at hasjhandelen på Christiania ifølge politiet har en verdi på opp mot en milliard kroner i året. 

Dersom noen i underverdenen mistet en så stor markedsandel, ville de selvfølgelig prøve å finne den et annet sted, sa Jensen til BT, og presiserte at københavnernes daglige trygghet og sikkerhet sto øverst på dagsorden. Borgermesteren, som i en årrekke har argumentert for avkriminalisering av kannabis, oppfordret politiet til å vise velvilje overfor christianittenes positive linje og hjelpe dem, ikke bare med å rydde opp på Christiania, men også rundt Christiania.

Ifølge Christiania-veteranen Ole Lykke 
forspilte politiet en unik sjanse til å inngå et
varig samarbeid med Christiania.
Foto: Ole Martin Larsen

Forspilt sjanse

Ifølge Christiania-veteranen Ole Lykke hadde politiet fått en unik sjanse til å inngå et varig samarbeid med Christiania. Men de forspilte muligheten, mener han.

– I den første uka etter skyteepisoden patruljerte politiet to og to, uten kampuniformer, akkurat som i «gamle dager» på 1970-tallet. Opinionen rundt Christiania forandret seg øyeblikkelig etter vår ryddeaksjon, og vi kunne ha fått en svært positiv utvikling, der politiet kunne ha vunnet mye sympati. Men så ble det satt opp et overvåkningskamera, noe ingen på Christiania liker, selv om de fleste av oss ønsker Pusher Street pokker i vold. Men allmøtet godtok det motstrebende som et midlertidig tiltak. Kameraet ble natten etter fjernet av maskerte personer. Også det neste kameraet politiet satte opp, ble fjernet kort etter, noe som fikk politiet til å gi opp. Disse kameraene koster jo rundt 80 000 kroner stykket. Dermed følte pusherne at de hadde vunnet en seier; «vi har rett til å være her igjen».

Utviklingen har vært skremmende de siste årene, forteller Ole Lykke:

– På grunn av pushernes maskering visste jo ingen hvem som sto og solgte. På den måten har andre grupper sneket seg inn, og det har hersket en ellevill innbyrdes konkurranse i Pusher Street. Samtidig har politiet opptrådt mer og mer brutalt i en akselererende voldsspiral mellom politi og kriminelle bander, spesielt etter at politiets Task Force Pusher Street gikk til aksjon i 2012.


Et allmøte på Christiania besluttet at nok er nok, 
og 36 timer etter skuddene gikk beboerne i gang
med å demontere alt som minnet
om Pusher Street. Foto: Ole Lykke

Lignet en krigsøvelse

Det hersker for øvrig mye uklarhet rundt skuddepisoden. Ole Lykke forteller at politiet ringte til sentrale aktører i Pusher Street den kvelden, med beskjed om å stenge salget. Politiet har uttalt til pressen at det var snakk om en rutineoperasjon. Men det er helt usedvanlig at to betjenter i sivil går inn på Christiania klokken 11 om kvelden, uten støtte av en tallrik styrke i kampuniform, for å foreta en arrestasjon.

– Jeg befant meg inne i Christianias jazzklubb like ved Pusher Street da skuddene falt, og sammen med mange andre gikk jeg ut og ble vitne til det som skjedde etterpå. Hele bydelen Christianshavn ble avsperret, mens det strømmet inn politifolk i terroruniform og med automatvåpen med kikkertsikte. Vi fikk laserlysene rett i øynene, noe som var svært skremmende. Det hele lignet en stor krigsøvelse. Det pussige var at de ikke avsperret selve Christiania, som har et utall «bakdører». Livet fikk gå sin vante gang på resten av fristaden. Og politiet visste jo hvem den mistenkte var og hvor han bodde.

– Internt er det kommet fram at han var en «runner», en som brakte hasj inn til Pusher Street og penger ut til bakmennene. Men det er uklart hvorfor han var bevæpnet. Muligens hørte pistolen til boden, etter at den var blitt truet av gruppen Loyal to Family kvelden før. Det er også uvisst om han trodde det var banden eller politiet som overfalt ham.

Ole Lykke var en av de 120 som ble holdt tilbake av politiets kamptropper.

– Etter halvannen time var vi en 10-12 christianitter som ikke gadd mer. Vi gikk bare, uten at noen reagerte. Resten, deriblant en gruppe vettskremte jenter i gymnasalderen ble stående helt til tre-fire om natta, før de ble fotografert og registrert.


Med mine 37 år på Christiania vil jeg si at politiets 
innsats stort sett har vært kontraproduktiv.
Gjennom årene har det vært tallrike politiaksjoner
og hver gang noen blir dømt, står andre
parat til å overta, sier Ole Lykke.
Foto: Ole Martin Larsen
 

Kontraproduktiv

Ole Lykke ergrer seg over utviklingen, der vi sitter utenfor Christianias kino Byens Lys i den lave, men overraskende varme oktobersola, mens turistene strømmer forbi. Inne på kinoen feirer Christianias Kulturforening 20-årsjubileum med taler, gjøglere og musikk.

– Med mine 37 år på Christiania vil jeg si at politiets innsats stort sett har vært kontraproduktiv. Gjennom årene har det vært tallrike aksjoner med politi i fullt kamputstyr og tåregass, der hasjbodene er blitt revet og hundrevis av pushere er blitt sendt i fengsel. Hver gang noen blir dømt, står andre parat til å overta. Mange streber etter å komme seg opp i hierarkiet. Vi vet jo at Hells Angels og Bandidos siden 1990-tallet har oppført seg som de eier Pusher Street, og at soldatene deres er klare til å rykke inn igjen så snart situasjonen tilsier det. De er her trolig allerede, selv om bodene, kamuflasjenettene og oljetønnebålene er vekk. Og vi christianitter kan jo ikke i lengden påta oss oppgaven som politi, selv om vi ikke vil finne oss i å få kamuflasjenettene tilbake. Så må bare tiden vise om vi eller pusherne har størst viljestyrke, konkluderer Ole Lykke som er Christianias arkivar, med ansvar for blant annet en enorm samling fotografier og plakater fra hele Christianias historie.


Ifølge Michael Jourdan, filosof og mangeårig redaktør 
for magasinet STOF, er avkriminalisering av kannabis
ytterst sjelden på den politiske dagsorden
i Danmark. Foto: Ole Martin Larsen

Forbudspolitisk analyse

Ifølge Michael Jourdan, filosof og mangeårig redaktør for magasinet STOF, er avkriminalisering av kannabis ytterst sjelden på den politiske dagsorden i Danmark. Men sosialdemokratene har nøkkelen, slår han fast.

– I Danmarks politiske historie har vi en tradisjon for at partiene dropper partipisken i saker som handler om etikk og moral, slik at den enkelte kan stemme etter egen samvittighet. Det var for eksempel tilfellet i spørsmålet om retten til abort. Det er uklart hva resultatet ville bli om det samme skjedde i spørsmålet om avkriminalisering av kannabis. Flere av de små partiene i Folketinget går inn for avkriminalisering, men bare Socialdemokratiet av de store partiene har representanter nok til å skape et flertall med småpartiene. Og partiet har inntil videre valgt å stå på sidelinjen, forklarer Jourdan.

Han opplyser at den foregående regjeringen (2011–2015) under sosialdemokraten Helle Thorning Schmidt ikke kom med et eneste vesentlig narkopolitisk utspill.

Den nåværende statsministeren, Lars Løkke Rasmussen (Venstre) var på sin side helseminister under Foghs regjering, og skar gjennom med sitt forslag om å gi gratis heroin til noen av de mest slitne avhengige, ikke som et forsøk, men som en permanent ordning, basert på utenlandske erfaringer. Nåværende justisminister, partifellen Søren Pind, var for øvrig den eneste i Folketinget som stemte mot da heroinordningen ble vedtatt i 2007. Den trådte i kraft i 2010.

Michael Jourdan mener mange politikere lider under en trang til å forby ting de ikke liker. Han tror det årlig blir lagt fram over 100 forslag i Folketinget om forbud. Man vil «sende et signal» om at ditt eller datt er av det onde og må forbys.

– Men de reflekterer aldri over om et onde kan straffes vekk. Det mangler en forbudspolitisk analyse.

Jourdan viser til den såkalte trappetrinnmodellen som tidligere var et gangbart argument: Trappen måtte fjernes.

– Den nye varianten handler om å beskytte de svake. Tankegangen er den samme, mener han.

– Pusherne i Pusher Street gir blaffen 
i debatten om avkriminalisering, bortsett fra at noen nok frykter det,
siden de har små sjanser til å få foten innenfor et legalt system,
sier Michael Jourdan. Foto: Ole Lykke

På vei  

– Men tenker man over hvor godt de svake blir beskyttet av forbudet? I debatten i forkant av den danske heroinordningen sammenlignet motstanderne den med å gi barn til pedofile eller fyrstikker til pyromane. I dag ser jo alle at heroinordningen er en suksess. Søker man evidens for at det er nyttig å oppheve kannabisforbudet, er det bare å se til Portugal, Nederland og USA.

– Forbudet betyr at vi forærer et monopol til kriminelle og gir næringsstøtte til en gigantisk, svært lønnsom lekeplass.

Men dansk politi er på vei i riktig retning, mener Jourdan. Der sheriffmentaliteten før var dominerende – «vi skal rydde byen» – presser det nå seg fram en voksende realitetssans. Markedet vil bare flytte seg, lyder det fra et lite kor av dissidenter innen politiet som uttrykker sin personlige mening i avisinnlegg.

– Pusherne i Pusher Street gir blaffen i debatten om avkriminalisering, bortsett fra at noen nok frykter det, siden de har små sjanser til å få foten innenfor et legalt system.

Overborgmester Frank Jensen har tatt til orde for en prøveordning med legal kannabis i København. Han har gitt uttrykk for sin mening, men ellers nøyd seg med å skrive til Justisdepartementet. Han fikk ifølge Jourdan et forutsigbart avslag fra Justisdepartementet.

– I stedet burde han tatt lære av politikerne i Oakland og San Fransisco. De gikk i dialog med politiet og klarte å skape en allianse om å innføre en mykere linje. Det må være mulig å kontakte en klok politimester i København og få i stand en diskusjon om en forsøksordning. Er det virkelig så viktig å ransake folk på gata? Er det hensiktsmessig å være så rigid?

– Kommunen fikk en unik sjanse, da en gründer tok borgermesteren på ordet og åpnet en coffeeshop med navnet Smokenhagen bare 30 meter fra rådhuset. Han håpet på støtte fra rådhuset, men møtte bare taushet. I dag sitter han i fengsel.

Presset kommer fra flere hold.

– Medisinsk kannabis presser seg på via flere pasientforeninger og til og med en overlege. På alle mulige sykehus hviskes det blant pårørende om hvordan man kan skaffe kannabis illegalt til sine kjære. Et apotek er begynt å produsere egne kannabisprodukter.   

– Politikere ser neppe en vinnersak i å ta syke som gisler, påpeker Michael Jourdan.

 

    

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse