- Kannabisklienter er de som med størst sannsynlighet var henvist fra strafferettssystemet til rusbehandling sammenlignet med annen stoffproblematikk, skriver artikkelforfatter Odd Hordvin. Foto: Wikipedia/ashton

Narkotikabestemmelser og reaksjoner i Europa

Stadig flere EU-land har forlatt straffesporet for besittelse av narkotika til eget bruk.

Noen ganger gis inntrykk av at det bare er Portugal som har avkriminalisert bruk og besittelse av mindre mengder narkotika i Europa. Og at Norge eventuelt dermed ville bli det andre, hvis så skulle skje her.

Det er ikke riktig. Ifølge EUs narkotikaovervåkingsbyrå, EMCDDA har en tredel av EU-landene mer eller mindre forlatt straffesporet og i stedet ser på besittelse til egen bruk som en forseelse og ikke en forbrytelse, som tilfellet er i Norge.

Foruten Portugal gjelder dette Spania, Italia, Kroatia, Slovenia, Tsjekkia, Malta, Litauen og Latvia, hvor fengsling ikke er mulig for slike overtredelser. Dette gjelder for alle typer stoff, mens bare for kannabis i Belgia, Luxemburg og Irland.  All befatning med illegale rusmidler er fremdeles forbudt, men administrative tiltak, enten fastsatt gjennom egen lov eller forskrift  kommer i stedet for en straffeforfølgning.  Forutsatt at kvantumet ikke overskrider gitte grenser. Disse kan imidlertid variere sterkt.

Mindre enn en brukerdose heroin kan lede til straffeforfølgning i ett land mens ti brukerdoser er grensen i et annet. I Spania opereres med besittelse beregnet til fem dagers bruk, satt til 25 gram hasj , 100 gram marihuana, 3 gram heroin og 7, 5 gram kokain. En anselig mengde. Portugal har lagt lista langt lavere, henholdsvis 5- 25- 1 og  2 gram.  Men da beregnet til ti dagers gjennomsnittlig forbruk, noe som neppe vil holde abstinensen på avstand for en heroinavhengig.

Gebyrer av varierende størrelse er den mest vanlige reaksjonen, også ved gjentatte lovbrudd av samme type, igjen hvis forholdet er innenfor kvantumsgrensene.

Gebyrer for dem som anses som avhengige utstedes ikke i Hellas, heller ikke i Portugal. Inndragelse av førerkort eller pass er reaksjoner i Italia, men er ellers uvanlig.

Såkalte arresthus er mer obskure reaksjonsformer i den andre enden av skalaen, og som visstnok fortsatt benyttes i Baltikum. Dette innebærer opphold i politiets varetekt for en periode på 10-45 dager, og er ikke ment som fengsling, men oppfattes vel som akkurat det av den som blir anbrakt dit. For å nevne noen reaksjoner.

Nedkriminalisering.

I andre land kommer straffeloven som oftest til anvendelse også ved mindre brudd på narkotikabestemmelsene. Men i en tredel av disse igjen kan straffen frafalles helt eller gjøres betinget hvis vedkommende er villig til å gjennomgå et behandlingsprogram, og da fortrinnsvis hvis behandlingen anses som vellykket.

Statistikk fra EMCDDA viser at i 2014 ble 17 prosent av alle som ble inntatt i spesialisert rusbehandling henvist fra rettsvesen, politi eller friomsorg. Kannabisklienter er de som med størst sannsynlighet var henvist fra strafferettssystemet sammenlignet med annen stoffproblematikk.  Dette kan delvis forklare økningen de siste årene av antall pasienter med kannabis som det primære rusmiddelet i behandling. Hvor mange av disse har et stoffproblem eller ville henvendt seg på egen hånd hvis valget var mer fritt vites ikke, men langt fra alle.

Portugalmodellen - ved en korsvei?

Portugal foretok i 2000 en kraftig kursendring i narkotikapolitikken og virkemidlene (Law 30/2000). Bruk og besittelse ment til egen bruk ble i 2001 avkriminalisert med gitte kvantumsgrenser. Er de over tillatt mengde vil vanligvis en straffeforfølgning bli igangsatt. Samtidig ble det satset ganske formidabelt på å øke behandlingstilbudene og til dels å styrke forebyggingen.

De tverrfaglige nemndene (Commissions for the Dissuasion of Drug Addiction ), som ble opprettet i alle 18 regionene har som et overordnet formål å overtale til å ta imot behandling hvis en ble ansett som problembruker eller avhengig, men ikke dømme. 

Reformen, sett under ett, har på flere måter vært vellykket – for Portugal. Mange som tidligere ikke hadde kontakt med behandlingsapparatet har nå fått tilbud og tatt imot hjelp, i stor grad gjennom substitusjonsbehandling.

Nasjonale estimater viser at hivsmitte blant sprøytebrukere har en dalende kurve fra tidligere veldig høye nivåer, antallet overdosedødsfall er få, til og med bruken av kannabis blant unge voksne synes å ha gått ned etter en økning de første årene etterat reformen ble innført. Skal en tro tallene.

Men utbudet av illegale stoffer foregår fortsatt, nå mer åpent. Det har jeg selv erfart en rekke ganger.  Sist i slutten av september. På en kort stroll ned og opp Rua Augusta, den sentrale gågata i Lisboa der turistene ferdes, kom tilbudet om både hasj og kokain ved tre tilfeller. Enda jeg ut fra alder, muligens også kleshabitt, neppe kan anses å være en særlig potensiell kjøper. Små kvanta i åpen knyttneve, trolig innenfor grensene for en ikke-kriminell handling. Depotet var naturligvis godt gjemt i nærheten.

I 2014  startet nemndene 9  059 prosesser og avga 7 424 kjennelser, noen færre enn året før. Dette i følge General Directorate for Intervention on Addictive Behaviours and Dependencies (SICAD). I så mange som 84 prosent av sakene ble kjennelse ikke gitt eller ble midlertid lagt til side, i all hovedsak fordi vedkommende ikke ble ansett som avhengig.  11 prosent aksepterte å ta imot tilbud om behandling.

Kun for 14 prosent (av 7 424) ble det gitt reaksjoner, som regel i form av oppmøte i en periode på steder bestemt av nemnda, samfunnsrettet arbeid eller et gebyr, ofte av mer symbolsk størrelse som en donasjon til en humanitær organisasjon.

Kannabis

Nemndenes arbeid domineres nå av kannabisbrukere.  I 2014 var kannabis hovedstoffet i 84 prosent av prosessene som ble startet, mot 64 prosent i 2007.  Heroin alene utgjorde 5 prosent, en andel som har vært gradvis synkende fra 17 prosent i 2007. Tendensen er tydelig, og kan fortolkes ulikt. Mange av de mest belastede brukerne som meldes til nemndene er allerede i en form for behandling. Det kan også være atskillig flere kannabisbrukere enn det befolkningsundersøkelser fanger opp.

Skoleundersøkelser blant 15-16 åringer viser at andelen i Portugal som har prøvd kannabis er stabilt ganske høyt, i 2015 som gjennomsnittet i Europa (ESPAD 2015).

Eller det kan forklares med at politiet i større grad fokuserer på å anholde (les: jakte på) og henvise rekreasjonsbrukere, hvor kannabis som oftest er i bildet. Men det var altså ikke kannabisbrukere som var den uttalte målgruppen da reformen ble iverksatt for 15 år siden.

Kilder:

European Drug Report 2016

Statistical bulletin

Threshold quantities for drug offences

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse