Etatsjef Rønnaug Frøiland mener at god samhandling på tvers av fagområder har vært en viktig årsak til at Bergen er blitt best i klassen innenfor rusfeltet. Foto: Otto von Münchow

Bergen er blitt et forbilde

Bergen kommune satser på rusfeltet, i hvert fall sammenliknet med andre byer. Kommunen har bygget ut tjenester og samarbeider på tvers av fagområder for å skape et godt og differensiert tilbud til rusavhengige i byen.

I følge en undersøkelse som Klassekampen har gjort, kommer ikke regjeringens ekstrabevilgning til rusfeltet de rusavhengige til gode. Bare Bergen kommer bra ut av gjennomgangen. Verken Oslo og Trondheim har ikke prioritert rusfeltet.

Klassekampen gikk gjennom budsjettene til de fem største byene i landet, og resultatet er lite oppløftende. Oslo fikk 88 millioner til ekstra innsats overfor rusavhengige, men brukte bare halvparten av overføringene på feltet. Trondheim fikk 13 millioner ekstra, men brukte bare 4,3 millioner av beløpet på rusomsorg.

Tallene fra Bergen taler sitt tydelige språk. For inneværende år har budsjettet for rustiltak blitt styrket med 17,8 millioner kroner. For 2017 har regjeringen bevilget 300 millioner til kommunalt rusarbeid. Bergen antar å få rundt 5 prosent av disse. Det blir røfflig 15 millioner. I kommunebudsjett for 2017 ligger det nye tiltak til målgruppen på totalt 27,5 millioner – altså vesentlig mer enn tilskuddet fra staten.

Hvorfor har Bergen vært villig til å satse på rusfeltet mens andre storbyer har nedprioritert denne utsatte gruppen, til tross for ekstrabevilgningene fra regjeringen?

God på samhandling

Rønnaug Frøiland, sjef for etat for psykisk helse og rustjenester ved Bergen kommune, kan ikke svare på hvorfor andre byer ikke har gjort mer for de rusavhengige, men er til gjengjeld tilfreds med at Bergen har villet satse på rusfeltet.

– Bergen har gjort mye godt i de faglige tjenestene over de siste årene, og vi er blitt en by andre ser til, sier Frøiland til Rus & Samfunn.

En av grunnene til suksessen i Bergen er samarbeid i følge etatsjefen. Bergen har hatt en handlingsplan mot åpne russcener, der Haukeland universitetssykehus, Politiet og Bergen kommune har samarbeidet.

Bergen har også en operativ gruppe som møtes hver annen uke. Gruppen består alle gatenære tiltak i Bergen som rusakutt, utekontakt, Kirkens bymisjon, MO-sentre, Housing first med flere. Denne gruppen rapportere status og utfordringer til koordineringsgruppen for handlingsplan mot åpne russener.

 – Handlingsplanen har vært et utgangspunkt for god samhandling der alle har vært interessert i å dra i samme retning. Det er det vi nå ser resultatet av her i Bergen, mener Frøiland.

Av konkrete tiltak som kommunen har hatt hånd om, peker hun spesielt på to nye mottaks- og oppfølgingssentre som Bergen har opprettet i løpet av 2014. Disse kommer i tillegg til Straxhuset som har vært i gang siden 1995. Til neste år opprettes ytterligere et MO-senter i nordre bydel. Disse sentrene er et lavterskeltilbud som gir helsehjelp og oppfølging.

Fortsatt utfordringer

– Rusfeltet er budsjettvinner, i den grad en kan snakke om budsjettvinnere i kommunen. Vi har fått til fullfinansiering av sprøyterom – som åpner nå, et nytt MO-senter er på vei, styrking av R i LAR, booppfølgingstjenester og utviding av åpningstid på Strax-Huset. Bergen har klart å tenke helhetlig fra habilitering til skadereduksjon

Rønnaug Frøiland viser til at Helsedirektoratet bruker Bergen som et eksempel til etterfølgelse. Samtidig erkjenner hun at det fortsatt er utfordringer som venter på å bli løst. For eksempel er Bergen den byen der det dør fleste av overdoser. Det ble riktignok registrert en nedgang i 2015, men Frøiland vil ennå ikke tolke det i verken den ene eller andre retningen.

– Vi bruker mye penger på fagfeltet. Men vi har fortsatt utfordringer, spesielt i forhold til overdoser hvor vi har en nasjonal strategi med nullvisjon.

Også hepatitt C utgjør en utfordring. Det er en dyr behandling, og sykdommen rammer spesielt rusavhengige. Frøiland erkjenner at dette er et område det kan gjøres mer innenfor, men er glad for at Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus nå skal i gang med et pilotprosjekt i forhold til hepatitt C og rusavhengige.

 

Differensiert tilbud

Bergen har lenge hatt en underdekning av boliger til trengende rusavhengige. Men de siste år har kommunen satset på nye boliger med booppfølgingstjenester. I følge Frøiland prioriterer Bergen boliger til denne gruppen og målet er at færrest mulig skal inn i midlertidig boliger.

Av positive tiltak trekker Frøiland spesielt frem det nye sprøyterommet som åpner i tilknytning til Straxhuset. Det vil bli et viktig skadereduserende tiltak, som retter seg mot en gruppe som har manglet et tilbud.

Hun ser imidlertid sprøyterommet som en begynnelse. Rent faglig skulle hun ønske seg et brukerrom for mer enn sprøytebruk der også andre rusmidler kan tas under verdige forhold, og der en slipper å sile dem som skal benytte seg av tilbudet. Hun innser at det er blitt et politisk spørsmål.

Det neste Rønnaug Frøiland ønsker seg, er et ambulant overdoseteam etter modell fra Trondheim, som hun håper blir en realitet i 2017.

I følge henne har Bergen et mer differensiert tilbud enn mange andre byer og hun viser til at de som er opptatt av rusfeltet, leser Bergens Tidende og Bergensavisen.

– Alle partier i Bergen er seriøst opptatt av de rusavhengige og deres levevilkår, fastslår Frøiland.

– Dette sammen med god samhandling, har gjort oss gode innen rusfeltet. I tillegg har Bergen en størrelse som gjør at vi kan håndtere gode tiltak.

Slik Rønnaug Frøiland ser det, er det viktigste at Bergen kommune kan gi tilstrekkelig tjenester. – Der er vi kommet et godt stykke på vei, konkluderer hun.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse