Nye politiske takter: Høyres Bent Høie (t.v.) og Aps Torgeir Micaelsen vil avkriminalisere bruk og besittelse for eget bruk, men var i debatt med Fagrådets leder Jan Gunnar Skoftedal, vage på om straffesporet skal forlates helt. Alle foto: Astrid Renland

Offentlig utredning om morgendagens ruspolitikk

Høyre og Arbeiderpartiet ønsker en offentlig utredning om ruspolitiske reform, uttalte Bent Høie (H) og Torgeir Micaelsen (Ap) på Fagrådets ruspolitiske seminar torsdag 8. desember.

Bent Høie, som i sakens anledning uttalte seg som 2. nestleder i Høyre og ikke som helseminister, stilte til debatt sammen med Aps helsepolitiske talsperson, Torgeir Micaelsen, da Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, trommet sammen til ruspolitisk debatt på Gamle Museet i Dronningens gate.   

- Denne gangen skal vi snakke om ny politikk på et gammelt område, sa Fagrådets leder Jan Gunnar Skoftedal, da han ønsket innledere og publikum velkommen til seminaret.

I tillegg til Høie og Micaelsen representerte debattens innledere et bredt spekter av tilnærminger med rusforsker professor Willy Pedersen, representanter fra brukerorganisasjonene RIO og Normal med henholdsvis Kenneth Arctander Johansen og Ester Nafstad. Actis’ Mina Gerhardsen formidlet paraplyorganisasjonens syn på avkriminaliseringen mens journalist Jan Arild Snoen, tok for seg legaliseringen i Colorado, USA.  Og mens leder i seksjon for organisert kriminalitet Oslo politidistrikt, Einar Aas, formidlet politiblikket, tok Uteseksjonens Børge Erdal publikum med på en «gatevandring». Ingunn Seim som er leder i narkotikadomstolen (ND) i Bergen og Håvard Berge fra kriminalitetsforebyggende team i Kristiansand presenterte ND og ruskontrakter som begge er alternativ til strafferettslig reaksjoner i form av frihetsberøvelse og påtale. Knut Boe Kielland avsluttet med et forsvar for bruken strafferettslig sanksjoner.


Bent Høie (H) vil ha en samlet ruspolitikk 
for alkohol og narkotika.

Reformtanker

Det er knyttet stor spenning til at de største politiske partiene endelig har rettet blikket mot «elefanten» i rommet; den strafferettslig regulering av og justissektorens dominans over narkotikabruk og handel. 

I november gikk statsråd Bent Høie ut og formidlet at tiden nå var inne for å flytte rusproblematikken fra justis- til helsesektoren. Høie formidlet blant annet at det er meningsløst å bøtelegge stoffbrukere for titalls millioner kroner, bøter som til syvende og sist blir avsonet i fengsel. Han mante om å se til Portugal som i 2001 reformerte narkotikapolitikken, og i dag høster internasjonal anerkjennelse for blant annet resultatene når det gjelder nedgang i dødelighet, Hiv-smitte og innsatte med stoffproblemer.   

Arbeiderpartiet gikk først ut mot «legaliseringstanken» men har siden kommet på bedre tanker og selv tatt til ordet for nødvendigheten med å reformere den norske narkotikapolitikken.

Norge er som kjent blant de strengeste landene i Europa med en narkotikapolitisk tilnærming som siden slutten av 1960-tallet har vært tuftet på en total forbudslinje. De første tre tiårene var preget av ekstrem kontrolloptimisme med målsettingen om et narkotikafritt samfunn. Målet har imidlertid det siste tiåret blitt gradvis nedtonet til forebygging og bekjempelse av problematisk bruk, og med en stadig opprustning av skadereduksjonstiltak for å møte gruppen stoffbrukere «hard to reach», og bøte på de negative konsekvensene av forbudslinjen overfor en marginalisert samfunnsgruppe.  I dag er det vanskelig å se hva som er målsettingen med forbudslinjen. Det illegal rusmarkedet er som både Einar Aas og Børge Erdal var inne på, robust, mangfoldig og bevegelig.

Det har vært bred tverrpolitisk enighet om at ruspolitikken er på feilspor, men politisk uenighet om hva som er problemet. Kort oppsummert har løsningen uavhengig av politisk ståsted vært mer av det samme; mer kontroll, flere skadereduksjonstiltak og mer flere og mer tilgjengelige behandlingsplasser. To rusreformer og nesten to opptrappingsplaner senere har kriminalisering og strafferettslig kontroll fått plass på den politiske dagsorden.

Dagens debatt innebærer derfor en radikal endring som de færreste av oss var i stand til å spå bare for noen måneder siden. Som Skoftedal formidlet var det ingen stortings- eller regjeringspolitikere som ville berøre temaet da Fagrådet inviterte til debatt i mai. Konferansen ble som kjent avlyst på grunn av streik i hotellnæringen.  

Ikke minst illustrerer det at norske myndigheter tar internasjonalt ansvar, og at helseministerens tale under FNs spesialsesjonsmøte i New York i april, UNGASS 2016, der Høie fremmet nødvendigheten av å se stoffproblematikken som et helse- og ikke strafferettslig problem, var noe mer enn bare en festtale. Globale nord har råd til både straff og helsehjelp, mens i globale sør går ofte ressursene til å følge opp de strafferettslige forpliktelsene narkotikakonvensjonene fordrer. I tillegg har myndigheter i enkelte land, som for eksempel Filippinene, tatt en populistisk vending som legitimeres gjennom kampen mot narkotikabruk og kriminalitet.


Torgeir Micaelsen (Ap) vil ha ruspolitisk 
reform, men vil ikke låse fast i
en debatt om hvordan den
nye politiske tilnærmingen
skal være.

Avkriminalisere?

Under Fagrådets seminar formidlet Høie at han var veldig fornøyd med programkomiteens arbeid som indikerer at Høyres konservative lov og orden tilnærming står for fall. I programkomiteens forslag skal stoffbrukere møtes med helsehjelp og ikke straff, og det foreslås blant annet at det skal bli tillat å røyke heroin på sprøyterommet, etablere forsøk med heroinassistert behandling og at fastleger skal kunne dele ut substitusjonsmedisin.

Det er usikkert om alle av programkomiteens forslag går igjennom, men ifølge Høie er det bred enighet i partiet om at det strafferettslige sporet skal nedtones til fordel for helsepolitisk tilnærming. Han begrunnet det med at når han hadde fått med seg Rogaland Høyre som er Høyres mest konservative bastion, vil resten av Høyre stille seg bak programkomiteens hovedmål om å flytte rusproblematikken fra justis- til helsesektoren.

Høie pekte på at det fortsatt er nødvendig med en grunnleggende diskusjon innad i Høyre om hva som skal være det overordnede ruspolitiske målet, og tok selv til orde for at målsettingen må være å få en samlet ruspolitikk der alkohol og rusmidler håndteres under ett.

Aps Torgeir Micaelsen berømmet Bent Høie for at han med utspillet om å gå fra straff til helsehjelp, har bidratt til å løfte debatten på et høyere nivå. Han sa at det har gått en linje fra Stoltenbergutvalgets arbeid og de siste årenes debatt der stadig flere, inkludert rusforskere, har tatt til ordet for at det må skje en endring. - Den narkotikapolitiske debatten har imidlertid gjort det vanskelig å si hva man egentlig mener, sa Micaelsen.

Ap går nå også inn for en kraftig omlegging av narkotikapolitikken formidlet Micaelsen og partiets nestleder Hadia Tajik, i et innlegg i Dagbladet der de blant annet tar til orde for å sette ned en ruskommisjon som vurdere ulike modeller for regulering.

I likhet med Bent Høie ser Ap til den portugisiske modellen som har avkriminalisert bruk og besittelse for eget bruk, og overført ressurser fra justissektoren til helsesektoren. I stedet for bøter skal man møte for en tverrfaglig nemd som foretar en behovsvurdering eller ilegger administrative sanksjoner.

Alternativt mener Ap, ifølge Micaelsen, kan man flytte store deler av straffeloven til det sivilrettslige i form av særlovgivning med mulighet for ulike sanksjonsmidler.

Micaelsen gikk ikke inn på hvordan Ap ser for seg utformingen, men det kan være verdt å huske på at Løsgjengerloven var en slik type særlov rettet mot fattige og hjemløse drankere.

Både Bent Høie og Torgeir Micaelsen formidlet at de vil fremme forslag om en offentlig utredning; en ruspolitisk NOU der et bredt sammensatt faglig utvalg fra både inn- og utlandet skal vurdere ulike modeller for ruspolitisk regulering.  

Ja takk, begge deler?

Hva som ligger i forslaget om avkriminalisering er høyst uklart, ikke minst fordi begge partiene toner behovet for å opprettholde den strafferettslige linjens sanksjonsmuligheter overfor brukere.

- Vil partikollegaer bli bøtelagt under ny narkotikapolitikk, spør Fagrådets leder, Jan Gunnar Skoftedal.

- Nei, sa Bent Høie, ikke med mitt forslag. - De skal møtes med tilbud om helsehjelp, men overfor de som gjentatte ganger får tilbud om hjelp og ikke benytter seg av den skal det være sanksjoner.  

- Hva gjør man med friske oppgående mennesker som ikke har et rusproblem, spør Torgeir Micaelsen, og viser til at Ap vil at det skal gis reaksjoner til personer som ikke har et rusproblem.

Til Rus & Samfunn sa Bent Høie at han unngår å bruke begrepet avkriminalisering fordi det er så mange som vil misforstå og tror at han mener legalisering.

- Men forslaget er avkriminalisering av bruk og besittelse for eget bruk, og det er ett av de temaene vil vi drøfte i en offentlig utredning, sa Bent Høie.

Bruker- og interesseorganisasjonene 
berømmer Bent Høie for å
foreslå avkriminalisering:
Ester Nastad fra Normal og
Kenneth Arctander Johansen
i debatt med Jan Gunnar Skoftedal

De tunge og de unge

Torgeir Micaelsen har rett i at det er en polarisert debatt men det er vel først og fremst folkevalgte som opplever høyterskel for å gå imot rådende politikk. Det gjelder i alle fall ikke sivilsamfunn der avkriminaliserings- og legaliseringsdebatten forener de ulike brukerorganisasjonene.     

Både Kenneth Arctander Johansen fra RIO og Ester Nafstad fra NORMAL, talte begge for avkriminalisering. Men der Johansen formidlet at han ønsker at bruk og besittelse til eget bruk skal håndteres utenfor straffeapparatet, tok Nafstad til orde for full avkriminalisering og retten til å selv bestemme hvilket rusmiddel man vil bruke.

Johansen pekte på at dagens politikk innebærer bruk av enorme ressurser til kontroll, og at det gjelder ikke bare lovhåndhevelsen, kontrollsporet er også dypt forankret i behandlingsapparatet. 

– Ritualene er mye de samme, i politiarresten måtte jeg strippe, bøye meg framover, og trekke rumpeballene til side for at en betjent skulle sjekke om jeg hadde stoff dyttet opp i anus. Behandlingstiltakenes urinprøvekontroll krevde at jeg pisset mens en behandler sto utenfor et pleksiglass og så på penis for å sjekke at jeg ikke jukset, sa Johansen.

Nafstad pekte på sin side til at debatten er preget av to grupper – de tunge og de unge brukerne, og oppfordret til at debatten videre må dreie seg om erkjennelse om at rusmiddelbruk faktisk er utbredt.

- Dehumanisering av brukerne må stoppe, og bruk må avkriminaliseres og ikke erstattes med andre sanksjoner, sa Nafstad.

Hun viste til at kontrollpolitikken har helsemessige konsekvenser for brukere som ikke tør å fortelle legen om eget bruk. Det betyr også at mange unngår å be om nødvendig hjelp om bruken blir problematisk fordi man er redd for de følgene det kan få. 

Svart økonomi og kriminelle nettverk

Nafstads poeng om reduksjon av brukergrupper i den offentlige debatten, ble underbygget av leder for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas, som formidlet at det er mangfoldige brukere og handles store kvanta med narkotika i mange ulike miljøer.

Ifølge Aas er det ikke seksjonen for organisert kriminalitet som ivrer for opprettholdelsen av status quo, de har rett og slett ikke så mye å gjøre med narkotikalovbruddene på gatenivå lenger.  Det er mange ledd mellom innførsel og salget så skjer på gatenivå.

Når det gjelder innførsel er det et åpent spørsmål om Norge er endestasjon eller transittland til andre land i Vest og Øst. Narkotikahandel inngår i den svarte økonomien, det gir makt og stort spillerom for kriminelle nettverk, sa Aas.

– Det handler til syvende og sist om økonomi og viljen til å bruke penger på god rusbehandling i stedet for strafferettslig kontroll, påpekte Aas.


Forbudet mot narkotikabruk er et uttrykk for 
solidaritet med de mest sårbare, og det er det
en sterk tradisjon for i norsk
ruspolitikk, sa Mina Gerhardsen.

Portugal og Colorado

Ikke overraskende hevdet Mina Gerhardsen at avkriminalisering vil føre til økt bruk og at det vil ramme ungdommen. Som paraplyorganisasjon jobber Actis blant annet for å forebygge bruk av rusmidler, og generalsekretæren har engasjert seg som aktiv motstander av liberalisering.

Ifølge professor Willy Pedersen og journalist Jan Arild Snoen er det ikke grunnlag for å hevde at liberalisering fører til økt bruk. Snoen tok for seg Colorado som var en første delstaten som legaliserte kannabis i USA.

I 2000 innførte delstaten medisinsk kannabis med kommersielt salg siden 2010, i 2012 vedtok folkeavstemning full legalisering og siden 2014 har salget var organisert gjennom lisensierte salgssteder.

Undersøkelser viser en økning men tallene er ifølge Snoen, høyst sprikende og viser uansett ikke signifikant endring av forbruk.

– Det kan bety at flere oppgir at de bruker kannabis nå enn tidligere, sa Snoen.

Ifølge Snoen har legaliseringen hverken hatt særskilte positiv eller negativ effekt, utover at færre rettsforfølges for bruk av kannabis.

Portugal har på sin side avkriminalisert bruk og besittelse til eget bruk, og det gjelder alle rusmidler. Det betyr at reaksjoner på bruk og besittelse er tatt ut av straffeloven og overført til tverrfaglig nemnd som vurderer behovet for videre hjelp. Reformen som kom i 2001 er suksessfull og bidratt til at flere får hjelp, hivspredningen har gått ned og overdosetallene markant redusert.  

Willy Pedersen satt den portugisiske modellen i kontekst til landets utvikling siden Nellikrevolusjon i 1975 og opphevelsen av kolonimaktsystemet. Noe som førte til stor innvandring fra Angola og Kapp Verde med stor opphopning av mennesker som falt utenfor arbeidsmarkedet og levde i fattigdom.

Det tunge misbruket økte med en stadig større gruppe injiserende stoffbrukere som levde på gaten eller befolket fengslene.   

Men det var ikke bare blant landets marginaliserte befolkning rusproblematikken ble overskyggende. Den portugisiske narkotikaministeren og legen João Goulão, uttalte under den internasjonale skadereduksjonskonferansen i Beirut, Libanon, våren 2011, at opiatbruken var spredt i alle lag av befolkningen. De fleste var på en eller annen måte berørt av problematikken, noe som skapte stor konsensus for å reformere ruspolitikken.

Som Pedersen pekte på var ikke den portugisiske narkotikapolitikken i utgangspunktet restriktiv, men svært liberal med lave straffer. Nemdmodellen er imidlertid i endring og i dag er nærmere 80 prosent av sakene nemdene håndterer kannabisbruk. Det vil si mennesker som ikke har et alvorlig rusproblem, og spørsmålet er hvor egnet nemdene er til å håndtere slike saker, sa Pedersen.

- Avkriminaliseringen har frigjort økonomiske ressurser som i dag brukes på helsetiltak, og har bidratt til en kraftig reduksjon av innsatte som sitter for narkotikalovbrudd, sa Pedersen.

- Det betyr frigjøring av store ressurser om mindre alvorlige narkotikalovbrudd håndteres utenfor straffeapparatet.   

Pedersen sa at i norske kontekst bør Uteseksjonen være nemnd-modell med sitt trenet uteseksjonsblikk for både ulike brukere og stoffscener, og erfaring med å jobbe med unge. Han advarte mot linjen Norsk Narkotikapolitiforeningen fremmer som er basert på avskrekkende «scare straight style» og røff tilnærming, i motsetning til Uteseksjonen som bygger på tillitt, tålmodighet og robuste voksne roller.


Professor Willy Pedersen mener at avkriminalisering

vil frigjøre store ressurser i kriminalomsorgen.

Riset bak speilet

Et siste tema på konferansen var alternativer til strafferettslige sanksjoner som ruskontrakten som gir påtaleunnlatelse for ungdommer som blir tatt for bruk av kannabis, og domstolsledet narkotikaprogram for personer dømt til ubetinget fengselsstraff. 

Håvard Berge presenterte Kristiansands kommunes arbeid med ruskontrakter for ungdom, mens Ingunn Seim presenterte ND som nå er vedtatt å bli et landsomfattende tiltak. I begge henseende er strafferettslig sanksjoner riset bak speilet hvilket betyr at de som har et omfattende problem vil ende opp med bøter eller frihetsberøvelse. Det ble ikke problematisert hverken av Berge eller Seim, og betyr at de med størst behov for hjelp vil ende opp i straffeapparatet. 

Lege og forsker Knut Boe Kielland tok til orde for et forsvar for strafferettslige sanksjoner.

- Avhengighet er en sykdom, sa Kielland, men den avhengige kan straffes for sine handlinger.

Kielland hevdet, med utgangspunkt i læringspsykologiske prinsipper om at alle veier for og imot ubehaget ved en handling, at strafferettslige sanksjoner derfor har en viktig funksjon for å bekjempe narkotikabruk.  Problemet er ifølge han at det tar for lang tid for overtredelsen finner sted til sanksjonene trer inn.


De åpne rusmiljøene på gaten er lite påvirket
av lovgvningen.

Landskapet

Empirien taler imot Kielland for som leder i Uteseksjonen Børge Erdal pekte på vil en avkriminalisering få liten betydning for gatebildet. Det er, sa Erdal, et svært bevegelig gatemarkedet med ulike grupper av selgere, kjøpere og brukere.

Spørsmålet er hva som ligger i forslaget om avkriminalisering og fagnemnder? Følger det ressurser med helsesporet og stor satsning på hjelpetilbud? Skal «one size fit all», eller skal det være ulike tiltak for unge og voksne, spurte Erdal. 

Offentlig utredning

Svaret får man med en offentlig utredning skal man tro Høie og Micaelsen. Det kan meget vel være en strategi for å unngå å måtte fronte spørsmålet i kommende valgår. Men det er ingen tvil om at det er et nødvendig tiltak å rede grunnen for hva som skal være det overordnede målet med narkotikapolitikken.  

Mye tyder på at justissektorens dominans i narkotikapolitikken står for fall, det er verdt å merke seg med at det var Høyres og Aps helsepolitiske og ikke justispolitiske talspersoner som stilte til debatt. Det er derfor like viktig å utrede hva som skal være det overordnede målet med helsesporet – det er som kjent mye makt og sterke styringsinteresser i god helse, og som Kenneth Arctander Johansen påpekte, så var det en grunn til at vi forlot edruskapsnemndene.

Fagrådets ruspolitiske seminar danner i så fall et godt utgangspunkt for videre debatt.  

  


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse