Samfunnsviter Arne Klyve (t.v) og psykolog Ole Jacob Madsen samtalte om «det sosiale som forsvant» fra rusfeltet. Alle foto: Astrid Renland

Punktum eller kolon for Rus&Samfunn?

-Jeg vet ikke om jeg skal kalle dette et gravøl eller et transitt-øl, sa redaktør Astrid Renland da hun ønsket velkommen til seks timer med ruspolitisk debatt og mingling på Litteraturhuset i Oslo 15.desember, i regi av fagtidsskriftet Rus&Samfunn.

Debatten markerte en foreløpig eller endelig slutt for Rus&Samfunn. Om tidsskriftet får et liv etter 2016, er foreløpig uavklart. Helsedirektoratet avslutter sin finansiering av bladet ved kommende årsskifte. De har overdratt eierskapet til Fagrådet for rusfeltet, men foreløpig er det uklart om Fagrådet klarer å få tilstrekkelig finansiering på plass til å drive bladet videre.

-Uansett blir denne debatten en markering av at en ruspolitisk æra er over; en æra hvor staten stilte som garantist for at rusfeltet har en plattform for fag og debatt, fastslo Renland i invitasjonen til debatt-dagen.

Deltakerne fikk oppleve et variert program, som dekket alt fra det sosiale aspektet i rusfeltet til heroinassistert rusbehandling, og et innblikk i politi, politikk og narkotika.


Liese Recke mener at rusfeltets 
adopsjon av recovery-begrepet
er høyst problematisk. Her er
mottar hun takk fra kveldens
"toastmaster" Martin Blindheim.

Den evige diskusjonen om behandlingsmodeller
Psykolog og førstelektor Liese Recke fra VID vitenskapelig Høgskole filosoferte over begrepet «recovery».

-Vi er svært raske til å ta til oss slike uttrykk. Men er det de finner på i USA, bedre enn det vi har i Skandinavia? undret hun, og ytret en tydelig skepsis mot en ukritisk adopsjon av begreper og behandlingsmodeller utviklet innenfor rammen av andre kulturer enn vår egen.

Professor emerita Edle Ravndal fra Senter for rus-og avhengighetsforskning (SERAF) hadde fått i oppgave å snakke om spørsmålet: «Når kommer heroin i LAR?» Hun beskrev noe som allerede har vært en lang prosess med en rekke innspill og anbefalinger, senest med anbefalingen fra Stoltenberg-utvalget i 2009.

-Hvem er potensielle brukere for heroinassistert behandling? spurte hun, og pekte på at behandling med heroin vil kreve enda tettere oppfølging enn behandling med metadon. Det betyr at verken «Hard to reach-gruppa» eller «Hard to treat-gruppa» er særlig aktuelle. Hun viste til et pilotprosjekt i Danmark, hvor frafallet var relativt stort, og hvor man hadde et stort antall komplikasjonstilfeller.

-Heroinassistert behandling i seg selv endrer uansett veldig lite av levekårene for stoffmisbrukerne i et land, mente Ravndal.

-Det vil uansett ikke være aktuelt å prøve slik behandling før vi har et fullstendig utbygget LAR-system. Jeg har mer tro på utbygging av funksjonene i R-en i LAR, sa hun.

Professor em. Edle Ravndal er kritisk, men
tror at heroinassistert behandling
vil om få år være et tilbud i LAR.

Endret av språket
Samfunnsviter Arne Klyve og psykolog Ole Jacob Madsen samtalte om «det sosiale som forsvant» fra rusfeltet.

Det var daværende helsedirektør Karl Evang som fikk løftet det sosiale aspektet på 1970-tallet, konstaterte Klyve.

-Jeg er usikker på når det begynte å forsvinne ut igjen. Men i dag ser det nærmest ut til å ha blitt et tabu, sa han.

Klyve og Madsen filosoferte sammen over hvordan de mener å se at rusfeltet er blitt gjennomsyret av et språk som innbyr til individualisering. Dette er blitt ytterligere forsterket gjennom sykehusreformen og navreformen, mente de.

-«Omsorg» er ikke så viktig lenger. «Ansvarliggjøring» er kommet i stedet, mente Klyve, og slo fast at han gjerne drømmer seg tilbake til den gangen sykehusene fikk rammebevilgninger, og ikke et budsjett basert på «tjenesteproduksjon» og «pasientportefølje».

-Jeg savner vaktmesterspråket, sa han.

Fra kollektiv til individ
Det har skjedd mye bra etter rusreformen i 2004, understreket institusjonsleder Aino Lundberg fra A-senteret. Feltet har fått mer penger, og kan hjelpe flere. Men også hun var opptatt av sosialfaget som forsvant, og det kollektive fokuset som er blitt dreid mot et mer individuelt fokus. Og en gruppe som er gått fra sosial gruppe til medikamentavhengige individer.

-Vi har gått fra faglig skjønn til New Public Management. Alt er blitt mål-og økonomistyrt. Hva var samhandlingsreformen svar på-hva var spørsmålet? Folk har fått en stemme;  hva skal de med den? undret hun.


A-Senterets leder, Aino Lundberg, og 
Martin Blindheim lytter til innlegg
i debatten.

Narkotika-«den gode fiende»
-Hvorfor er politiet så opptatt av narkotika? Spurte professor Paul Larsson fra Politihøgskolen. 

-For det første representerer narkotika «det skitne». Det representerer «den gode fiende», som Nils Christie uttrykte det. «Slasken», som er en kortform for «slabbedasken», er en stoffmisbruker i polititerminologi, sa han.


Narkotika har vært «den store godteposen»,
sier professor Paul Larsson.

-Å jobbe med narkotika er «ordentlig politiarbeid». Og det å ta folk for bruk og besittelse, gir gode tall til statistikken. Noen har sagt at «om det er noen som er avhengig av narkotika, så er det politiet». Jakten på narkotikaforbrytere har åpnet for etterretning, overvåking, telefonavlytting mm. Kripos har vokst kraftig, mye takket være kampen mot narkotika. Det har vært «den store godteposen». Vi har opplevd å få så store tilskudd til politidirektoratet at vi ikke helt visste hva vi skulle bruke alle pengene til.

-Men nå er narkotikaen litt på vei ned hos politiet. Andre ting oppfattes som viktigere, bl a radikalisering, terror, trafficking, seksualisert vold og vold i nære relasjoner.

-Ingen tror vel lenger at vi kan klare å stoppe all smugling av narkotiske stoffer inn i landet, eller at vi kan stoppe etterspørselen etter stoffer på gatenivå. Men mange politifolk vil nok fortsatt argumentere for at legalisering er feil signal å gi, og at vi ikke kan gi opp. Og det er jo bra. Samtidig er det vel en falitterklæring, også, mente Larsson.

Fremtidsblikk
Styreleder Ina Roll Spinnangr fra Foreningen tryggere ruspolitikk fikk avslutte seminaret med et framoverblikk: «Ruspolitikk anno 2032».


Ina Roll Spinnangr anno 2032
ser tilbake på 2016.

Hun beskrev et fremtidsbilde hvor forbudslinjen var erstattet med regulering av flere narkotiske stoffer, og hvor man hadde tilbudt heroinassistert rehabilitering siden 2017. Hun avrundet det hele med en utfordring til deltakerne: «Foreslå minst to stoffer som kan reguleres». Gruppene fikk fem minutter på seg.

Dét spørsmålet fikk hun ikke noe klart svar på.

Med det var «gravølet» eller «transittølet» over. Rusfeltet må trolig vente til neste år før de får svar på om «Rus &Samfunn» er liv laga videre.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse