Privat vold: I dag har kun tre kommuner et mer eller mindre fungerende krisesentertilbud spesifikt rettet mot voldsutsatte kvinner som ruser seg. Illustrasjonsfoto: Andrew Richards/Freeimages.com

Voldsutsatte kvinner i rusmilljøer faller mellom alle stoler

Krisesentertilbudet til kvinner som ruser seg er altfor dårlig. Voldsutsatte kvinner som sliter med rus opplever ofte at krisesentrene ikke kan tilby hjelpen de trenger.

Kvinner med rusproblemer er en spesielt utsatt gruppe for vold. Likevel opplever denne gruppen ofte at de ordinære krisesentrene ikke kan tilby hjelp. Krisesentrene huser barn og kvinner som selv er i krise og som ofte har opplevd traumatiske ting knyttet til rusbruk, slik at det er viktig at de møter rusfrie omgivelser. I tillegg mangler krisesentrene ofte ressurser og spesialkompetanse på rus. Det er derfor viktig å ha tilrettelagte og adskilte tilbud.

 - Resultatet blir at mange av kvinnene med rusproblemer opplever at de ikke har noe sted å søke tilflukt. De vet de kan bli avvist fra krisesentrene og lar derfor være å oppsøke hjelp. Dette er kvinner som ofte lever med livssituasjoner med høyere risiko for vold eller voldtekt og som derfor har et særskilt behov for krisehjelp og et trygt sted å rømme til, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

Oppfyller ikke lovens krav

Kommunene har etter krisesenterloven fra 2010 plikt til å tilby hjelp til alle voldsutsatte innbyggere, Mye har blitt bedre siden loven ble innført, men tilbudet til menn, personer med funksjonsnedsettelse, psykisk syke og kvinner som ruser seg er fortsatt ikke godt nok.

En NOVA-rapport fra 2014, som evaluerte kommunenes implementering av krisesenterloven, konkluderte med at tilbudet til brukere med tilleggsproblematikk ikke oppfyller lovens krav.

- Det mangelfulle hjelpetilbudet er et alvorlig brudd på rettsikkerheten til disse kvinnene. Retten til å bli beskyttet mot vold opphører ikke selv om man ruser seg. Vold skal ses på som vold uansett hvem som blir utsatt for den, påpeker Gerhardsen.

Opptrappingsplan mot vold

Sammen med RIO ønsker Actis nå å løfte denne tematikken opp på dagsordenen. Regjeringen har i sin opptrappingsplan mot vold og overgrep satt i gang et utviklingsprosjekt for å styrke krisesentertilbudet til voldsutsatte med problemer knyttet til rus, alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsevne. I 2016 ble det bevilget 3 mill. kroner til prosjektet, som i første omgang er satt i gang i Moss, Molde og Bodø. Heidi Hansen, brukermedvirker i RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, er ikke imponert over regjeringens satsing.

- Tre millioner til krisesentertilbud til tre grupper i tre ulike byer – det blir ikke mye krisesenter til voldsutsatte kvinner som ruser seg av det, sier Hansen.

Søker ikke hjelp

Det er også et problem at kvinner i rusmiljøet ofte ikke søker hjelp når de har blitt utsatt for vold. Dette skyldes flere årsaker: Ofte er det er kjent i rusmiljøene at krisesentrene ikke kan tilby hjelp. En annen årsak er at vold mot kvinner i rusmiljøet er normalisert, og kvinnene anser derfor ikke seg selv som voldsutsatte og hjelpetrengende.

- Dessverre ser vi at vold, ofte svært grov vold, er normalt og akseptert. Mange er også vokst opp i voldelige familier, slik at de har dette med seg fra barndommen av. Det er en utbredt holdning om at vold er greit, og at man må tåle å få litt juling. Derfor er det viktig at vi på plass et ordentlig tilbud til denne gruppen, og at vi når ut til dem med informasjon om hvilke hjelpetiltak som finnes, sier Hansen.

Det er også et hinder at mange har dårlig tillit til hjelpeapparatet og at de opplever ofte at politiets etterforskning ikke er god nok.

- Mange ønsker ikke å fortelle behandler eller hjelpeapparatet om hva de har blitt utsatt for. Hvis du skal fortelle noen om noe du skammer deg over, eller en vond opplevelse, er tillit helt avgjørende. Dessuten er det svært få som anmelder volden. Og de som gjør det, opplever veldig ofte at politiet ikke tar dem på alvor. Dette bidrar til at tilliten blir enda dårligere, sier Hansen.

Eksisterende tilbud

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region sør utarbeidet i 2011 en rapport krisesentertilbudet til psykisk syke og rusavhengige kvinner som brukere av krisesentertilbud. En av anbefalingene var at kommunen bør etablere egne, kvinnespesifikke tiltak som sikrer nød-, akutt- eller midlertidig botilbud og nødvendig beskyttelse til voldsutsatte kvinner med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusavhengighet.

I dag har kun tre kommuner et mer eller mindre fungerende krisesentertilbud spesifikt rettet mot voldsutsatte kvinner som ruser seg.  Disse er Babettes hus i Kristiansand, Heidrunsenteret i Trondheim og Thereses hus i Oslo. Tilbudene er ulikt organisert: Babettes hus tilbyr krisesenterhjelp i tilknytning til nødboliger til kvinner i aktiv rus, mens i Oslo og Trondheim er tilbudene organisert inn under rusomsorgen. Utviklingsprosjektet skal blant annet kartlegge hvilke modeller som er best egnet.

- Actis tar ikke stilling til hvilken modell som er best, men vi er opptatt av at disse kvinnene skal få hjelpen de har krav på, sier Gerhardsen.

Mellom to stoler

Voldsutsatte kvinner som ruser seg faller ofte mellom to stoler, og det er behov for å koordinere hjelpeapparatet rundt denne gruppen. Samarbeidet mellom rusomsorgen og krisesentrene må bli bedre.

- Det er viktig at disse kvinnene møtes av personale som har faglig kompetanse som dekker både rus og vold. Kvinnene trenger hjelp her og nå, og hjelpen kan ikke komme under forutsetning at man blir rusfri, sier Hansen.

 

 

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse