Med metoder som EEG, FMRI og «eye tracking», som ser på øyets bevegelser og pupillens størrelse, kan man se mentale prosesser og slike data er bedre enn kvalitative intervjudata, uttaler lPål Kraft som er eder programmet for bedre helse og livskvalitet i Norsk Forskningsråd. Foto: Wikipedia.org

Rusforskning: Big-data og genetikk

«Jeg leste nylig flere kvalitative studier. De minnet om forskning gjort for 50 år siden.»

De kvalitative samfunnsvitenskapelige rusforskere henger ikke helt med i tiden, mener Pål Kraft, som leder et av de store helseprogrammene i Norges forskningsråd.

I det siste har debatten gått om vilkårene for kvalitativ samfunnsvitenskapelig rusforskning i Norge. Slik forskning ser ikke på medisin, psykiatri eller statistiske datasett, men studerer kulturelle trekk og sosiale mønstre i rusmiljøene og samfunnet, og flere forskere, som Willy Pedersen, Svanaug Fjær og Marie Smith-Solbakken, har ment at slik forskning er underprioritert.

Andre har påpekt at samfunnsvitenskapelig rusforskning, også den kvalitative, var godt forvaltet av Sirus, som nå er innlemmet i Folkehelseinstituttet (NFHI). Flere forskere der, som Hilde Pape og Ingeborg Rossow, frykter at samfunnsvitenskapelig forskning nå svekkes.

En av årsakene er at mens Sirus var tilnærmet fullfinansiert, må forskerne ved FHI skaffe mer finansiering eksternt. Dermed reises spørsmålet: Hvor skal de få pengene fra?

Offentlige midler til forskning tildeles grovt sett fra statsbudsjett og departementer til universiteter, høyskoler, instituttsektor og, ikke minst, via Norges forskningsråd (NFR), som i år deler ut noe under ti milliarder kroner til forskning. Så langt, påpeker flere, har lite gått til rusforskning, og enda mindre til kvalitativ rusforskning. Hvorfor?

Ifølge Pål Kraft har kvalitativ 
metode rett og
slett ikke utviklet seg slik
som andre metoder.
Foto: Lasse Moer/UIO

Årsaker og symptomer

– Kun to ting teller i vurderingen av søknadene hos oss, det er kvalitet og relevans for programutlysningen, og kvalitativ samfunnsforskning klarer seg dårlig overfor begge kriteriene, svarer Pål Kraft, som leder programmet for bedre helse og livskvalitet i NFR.

Tidligere hadde man et eget rusmiddelprogram, men fra i år er det innlemmet blant annet i Krafts program, som er mye bredere. Det handler om årsaksforskning, altså forskning på årsaker til sykdommer, og om forebygging, med særlig vekt på utprøving av intervensjoner.

 – Når det gjelder forskning på årsaker til sykdom, har kvalitativ samfunnsforskning lite å bidra med, sier Kraft. Årsaksforskning handler ikke om å finne ut hvordan folk med sykdommer opplever sykdommene, men om å finne de faktiske årsakene til lidelsene. Da vil andre typer data og metodedesign være bedre egnet, slik Kraft ser det.

Når det gjelder forebygging av sykdommer, kan kvalitativ metode derimot bidra med innsikter, mener han. Derfor står det i programnotatet deres at kvantitative metoder vil være sentrale, men at de med fordel kan kombineres med kvalitative metoder.

Det betyr at programmet som Kraft leder, gjerne kan støtte kvalitative studier av forebygging, men også her vil slike prosjekter fort tape i konkurransen mot andre prosjekter.

– Man vil nemlig gjerne ha estimater på hvilke effekter forebyggingen har, altså om den virker, og da vil gjerne andre metodedesign være nødvendige, sier Kraft.

Lite konkurranse

Mens de som driver med kvalitativ samfunnsvitenskapelig forskning opplever at de er marginalisert i NFR, mener Kraft at det er naturlig at slike prosjekter får mindre penger. Det har mange årsaker.

– For det første har få søknader en kvalitativ vinkling, forteller Kraft.

Få søknader medfører med nødvendighet få tildelinger. Men få søknader gjør også at konkurransen mellom de kvalitative prosjektene ikke er stor nok, mener han.

 – Lite konkurranse er uheldig for kvaliteten. Når mange søknader er til forskning som bruker kvantitative metoder, innebærer det stor konkurranse og at de beste holder høy kvalitet. Når få forskere arbeider kvalitativt, risikerer kvaliteten å bli skadelidende.

Kraft var selv direktør for Sirus i fire år. Med de årene som bakgrunn antar han at mye forskning som bruker kvalitativ metode rett og slett er for dårlig til å bli publisert. Det finnes likevel unntak, og noen kvalitative forskere publiserer mye og med høy kvalitet, forteller Kraft.

 Programnotatet peker dessuten på at bruk av registerdata, biobankdata og befolkningsundersøkelser skal være sentralt i prosjektene som får tilslag, noe som igjen peker mot kvantitative metoder. For programstyret er ikke dette noe problem i seg selv, sier Kraft. NRF har nemlig ikke noe eget mål om å styrke bruken av kvalitativ metode.

Teknologi

Mange mener at rusforskningen taper på at kvalitative prosjekter underprioriteres. Kraft er uenig og viser til sitt eget fag, psykologi, hvor kvalitativ metode nå har marginal betydning. I de 50 høyest rangerte psykologitidsskriftene finner man knapt kvalitative studier, påpeker han.

Poenget er at kvalitativ metode ikke har dratt nytte av teknologiutviklingen, og konsekvensen er at andre metoder gir bedre resultater, mener Kraft.

 – Med kvalitative metoder kan man spørre folk om deres tanker, følelser og meninger. Men med ny teknologi kan man måle hva folk tenker, føler og mener, sier Kraft. Med metoder som EEG, FMRI og «eye tracking», som ser på øyets bevegelser og pupillens størrelse, kan man se mentale prosesser, og ifølge Kraft er slike data er bedre enn kvalitative data.

Det samme gjelder studier av atferd. Nå kan man bruke sensordata, GPS, kameraer, apper og andre teknikker til å måle atferd. Slike data er mer objektive og gir bedre reliabilitet enn å spørre folk om hva de har gjort eller å la dem rapportere om egen atferd, mener Kraft.

– Folk er i noen grad i stand til å beskrive hva de tenker, føler og gjør, men i mindre grad hvorfor. Derfor fungerer kvalitative metoder dårligere, sier han.

En annen nyvinning handler om «big data». I dag kan man samle enorme mengder data og se mønstre man ikke kunne se før, og med bruk av modellering og prediksjon har man utviklet avansert statistikk. I tillegg kommer fremskrittene innen genetikk og epigenetikk. Kvalitativ metode har rett og slett ikke utviklet seg slik som andre metoder, mener Kraft.

– Jeg leste nylig flere kvalitative studier. De minnet om forskning gjort for 50 år siden.

– Er ikke kvalitativ metode overlegen når man studerer sosiale og kulturelle mønstre?

– Det er bare delvis sant. Sosiale og kulturelle mønstre studeres i økende grad med andre metoder som benytter mer avansert teknologi, svarer Kraft.

Udatert metode

I forskningsfinansieringen har medisinsk forskning lenge vært prioritert fremfor samfunnsvitenskapelig. Det er ikke er et problem, mener Kraft.

– Jeg ser ikke den store forskjellen mellom samfunnsvitenskapelig og medisinsk rusforskning. Innen psykologi er overgangen i økende grad glidende, for vi utvikler teknologi som gjør at vi kan studere bio-psyko-sosiale forklaringer på helt nye måter.

– For flere samfunnsvitenskapelige forskere er forskjellen svært viktig?

 – Det handler nok om hvilken fagtradisjon man kommer fra og kanskje i noen grad om hvilke enheter man studerer, grupper eller individer, svarer Kraft.

Med kvalitativ metode samler man ofte data fra individer, men der er ikke kvalitativ metode lenger eksklusiv, mener Kraft. Ny teknologi samler inn data fra individer, ny metodedesign gir mulighet til å koble data og forklaringer på mikro- og makronivå, og det gjør at overgangen mellom studier av samfunnet og studier av individer blir glidende, forteller Kraft.

Skillet mellom biologi og samfunn er heller ikke tydelig, mener Kraft.

– Er studiet av holdninger samfunnsforskning? Eller er holdninger et nevrobiologisk begrep? For meg er det en uinteressant inndeling, sier Kraft.

Han viser til Steven Pinker. Pinkers studier av vold er både samfunnsmessige og biologiske. Mange av kategoriene folk insisterer på, er rett og slett gammeldagse og lite informasjonsrike, mener Kraft. Store og gode forskningsprosjekter bruker derfor et veldig stort metodemangfold der de inkluderer både registerdata, biologiske data, nevrokognitive data, data fra spørreskjemaer og sosioøkonomiske data, og noen ganger kvalitative data, forteller Kraft.

– Valg av metode er ikke et ideologisk spørsmål. I stedet tilpasser prosjektene metoden til problemstillingen. Jeg stusser når folk sier at de er kvalitative forskere. Det er veldig rart, for metoden må være avhengig av prosjektet. Metoden er bare veien til de dataene som kan belyse problemstillingene. De gamle kategoriene har ikke relevans lenger.

– Henger ikke kvalitative forskere helt med i tiden?

– Nei, de henger ikke helt med i tiden, avslutter Kraft.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse