MDMA krystallampuller: Kvaliteten på gate-MDMA har økt, og selges som krystalller og ikke bare i pilleform som ofte er blandet ut med andre stoffer, sa narkotikabyråets forsker Jane Mounteney. Foto: Wikipedia

Ruskonferanse om sentralstimulerende rusmidler

Bruk av MDMA og andre sentralstimulerende rusmidler var temaet da Rusfeltets samarbeidsorgan, Actis, inviterte til ruskonferanse på Oslo Kongressenter den 14. desember.

Bakgrunnen for konferansens tema var forskning og medieomtale som tyder på at bruk av MDMA, primær virkestoffet i det som tidligere ble kalt ecstasy, er en voksende trend i Europa, inkludert i Norge.

- Dagens bølge består av nye miljøer hvor «ecstasy» har fått nye navn som «Molly» og «Emma», sa Mina Gerhardsen da hun åpnet Actis konferansen. Med musikkvideoen til en norsk hiphop sang som åpentlyst glorifiserer MDMA, trakk generalsekretæren paralleller til 1990-tallet da det florerte med ecstasy og «raves som bare solgte vann».

Formålet med konferansen var å belyse hvordan MDMA virker, inkludert risiko og skadepotensial ved bruk, samt det Gerhardsen mener er en ufarliggjøring av stoffet. Gerhardsen advarer mot denne utviklingen, som hun mener fremmes av brukere, organisasjoner og forskere, som stiller MDMA i et positivt lys og som jobber for at slike stoffer skal bli lovlige.

Bruksmønster

Konferansier Selda Ekiz introduserer Jane Mounteney, leder for avdelingen for trendanalyse ved det Europeiske overvåkningssenteret for rus og rusmiddelavhengighet (EMCDDA) i Lisboa. Mounteney har arbeidet med rusforskning, politikk og praksis siden 1990-tallet.

Mounteney tok for seg bruken av sentralstimulerende stoffer, som har en lang historie i vestlige samfunn. Hun viste til at kaffe, ritalin, kokain, amfetamin og katinoner (effekten minner om virkningen til khat, og kalles ofte badesalt eller plantemat, red.anm.) har oppkvikkende virkning. Ifølge Mounteney skilles det ofte mellom to ulike typer brukere: De som bruker av og til («rekreasjonelt») og som ikke nødvendigvis får problemer, og de som har et mer problematisk bruk og ofte injiserer stoffet.

- En nylig publiserte trendstudier utført av EMCDDA indikerer at bruk av sentralstimulerende stoffer øker over hele Europa, inkludert i Norge, sa Mounteney. I Norge er det amfetamin som topper listen, mens i andre land, som Spania, er det kokain. Også MDMA ser ut til å ha blitt mer populært.

De europeiske forskningsfunnene samsvarer med funnene fra kartleggingsprosjektet «Føre var», utført av Randi Vartdal Knoff og Liv Holmefjord Flesland ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Økningen her i landet har vært spesielt stor siden 2010, påpeker Knoff og Flesland.

- MDMA ser ut til å ha en annen bruksprofil enn andre sentralstimulerende stoffer som amfetamin og metamfetamin, sa Mounteney, med mindre problematisk bruk.

Det er lave tall på MDMA-brukere i behandling, sammenlignet med andre sentralstimulerende stoffer. Ifølge Mounteney har kvaliteten på gate-MDMA økt, i motsetning til tidligere da MDMA ble solgt i form av piller som ofte var blandet med andre stoffer inkludert amfetamin. I dag, derimot, selges MDMA oftere i ren krystall-form.

Likevel finnes det i dag mange stoffer som etterligner MDMA, men som kan være mye farligere. PMMA (para-metoksymetamfetamin) er ett av dem, og er et stoff som har tatt livet av flere titalls personer her i landet. Merete Vevelstad, overlege ved Folkehelseinstituttet, FHI, fokuserte også på faren knyttet til bruk av PMMA i presentasjonen, og sa at det generelt sett er mange flere nye psykoaktive stoffer (NPS) på markedet i dag enn det var tidligere. Disse er ofte lett tilgjengelig på internett, billig og man får stoffet tilsendt i posten.

Kunnskapsbehov

Sosiolog Marit Edland-Gryt, fra FHI, formidlet funn fra et pågående doktorgradsarbeid om rusbruk i utelivet i Oslo. Edland-Gryt fremmet behovet for flere kvalitative brukerstudier for å lære mer om dette fenomenet og hvordan man skal forholde seg til bruken av MDMA.

- Vi vet at MDMA brukes, men for lite om hvorfor og hvordan, sa hun.

Edland-Gryt pekte på at forskningsmiljøer, politikere og politi ofte ikke skiller mellom MDMA og ecstasy, mens brukerne i utelivet ser ut til å være bevisste på slike skiller. Man stoler mer på krystallene enn de tradisjonelle pillene, og mange MDMA-brukere distanserer seg fra det de anser som uansvarlig bruk av «ecstasy». Edland-Gryt fortalte om brukere som er opptatt av egen helse, velvære og hvordan man kan unngå negative virkninger av bruk av rusmidler, som for eksempel ved å ha et sunt kosthold.

- Brukere av MDMA finnes i alle samfunnslag, og de ønsker ikke å reduseres til en subkultur. Slike symbolske og identitetsmessige markører bør tas hensyn til i forskningen på området, understreket hun.

Skadepotensiale

Professor Jørgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), innledet sitt foredrag med å si at det stemmer at de fleste som bruker sentralstimulerende stoffer ikke blir avhengige, at straff ikke virker mot avhengighet og at disse midlene også kan brukes som legemidler. Deretter la han til at det samtidig er misvisende og galt å tro man ikke kan bli avhengig, at det ikke er skadelig å bruke slike stoffer, eller at trusselen om straff ikke bidrar til å forebygge bruk.

Bruk av sentralstimulerende stoffer gir nedsatt appetitt, påvirker sinnsstemning og stimulerer aktivitetsnivået.

- Det psykiske skadepotensialet av sentralstimulerende stoffer, sa Bramness, inkluderer paranoide opplevelser og utløsning av psykose, hovedsakelig når det gjelder amfetamin og metamfetamin.

- Men, sa han, det kreves tilsynelatende en viss sårbarhet for at slike psykiske problemer skal oppstå, og det er alltid er doseringen som avgjør hvorvidt noe er giftig.

Blant de internasjonale innlederne var Andrew Parrott, som er professor ved University of Swansea, Storbritannia. Parrott har forsket på ecstasy/MDMA i over 25 år og har publisert en lang rekke artikler om temaet deriblant om forskning på rekreasjonsbruk av «ecstasy», som var tema på denne konferansen.

- MDMA er annerledes enn andre sentralstimulerende stoffer, sa professoren.

- MDMA gjør mindre skade enn amfetaminer som hovedsakelig påvirker kroppens belønningssystem, men skadene av MDMA kan likevel være omfattende.

- Ecstasy reduserer hjernens evne til å vite om den er varm eller kald, noe som kan gjøre stor skade. Økt stressnivå og depresjon hevdes også å være potensielle konsekvenser av bruk, i følge hans egne og andres observasjonelle studier.

- I store mengder kan ecstasy også være giftig for nervesystemet, sa han, og stoffet kan svekke kognitive evner og hukommelse.

Ifølge Parrott kan immunforsvaret også påvirkes negativt og i tillegg til fysiske skadevirkningene, kan ecstasy forårsake psykiske helseproblemer, slik som angst, tvangsadferd og konsentrasjonsproblemer.

Og mens Parrott mener at skadene ser ut til å gå bort ved avsluttet bruk, hevdet Chris Chandler, amanuensis ved London Metropolitan University, at skader ved ecstasy-bruk potensielt kan vedvare over tid.

Ulike forskningstilnærming

Både Parrott og Chandler viste noen ganger til «MDMA» og andre ganger til «ecstasy» uten å klargjøre om de viser til forskjellige stoffer, eller bruker begge betegnelsene på samme type stoff.  

Ecstacy-begrepet er, som både Edland-Gryt og Mounteney pekte på, problematisk og selv om MDMA er blant virkestoffene i ecstacy kan sistnevnte også inneholde andre rusmidler som blant annet amfetamin. Og som Edland-Gryt sa, skiller brukere selv mellom ecstasy og MDMA samtidig som både bruksmønster og holdninger til MDMA varierer blant brukerne.

Andrew Parrott og Chris Chandler skiller som nevnt ikke mellom ecstacy og MDMA, og observasjonelle studier har sine klare begrensninger fordi denne typen kliniske kohortstudier ikke tar høyde for at andre variabler som stoffinnhold og kvalitet, eller bruksmønster, brukernes holdninger og andre kulturelle forhold spiller, som Edland-Gryt og Mounteney pekte på, inn når det gjelder skader ved bruk.  Mye av forskningen Parrott viste til ligger i tillegg tilbake i tid, og det er derfor et spørsmål om hvor representativ hans «ecstasy»-forskning er for dagens MDMA-brukere.

Ideologisk styrt rusforskning?

På tampen av konferansen presenterte Hege Bakken, tidligere redaktørør i forskning.no, tanker om nasjonale og internasjonale fagmiljø som formidler at MDMA er relativt trygt og potensielt helsefremmende. Flere forskere, deriblant i USA, England og Norge, mener at MDMA er tryggere enn mange andre rusmidler, inkludert alkohol, og at MDMA kan fungere effektivt i behandling av enkelte psykiske helseproblemer.

Bakken var kritisk og mente at disse fagmiljøene er drevet av ideologiske forestillinger om at MDMA har et positivt brukspotensiale. Men hun oppfordret likevel til en bedre dialog mellom de ulike forskningsmiljøene omkring bruk av MDMA.

Denne nye forskningen på MDMA har blitt publisert i vitenskapelige anerkjente tidsskrifter som The Lancet, The Journal of Psychopharmacology og European Addiction research. Forskningen løftes jevnlig frem av politiske organisasjoner som ønsker å gjøre MDMA tilgjengelig for både medisinsk- og rekreasjonell bruk. Her hjemme pågår det en mediedebatt om stoffets positive effekt, blant annet løftet fram av organisasjonen EmmaSofia som fremmer MDMA både til bruk i terapeutisk behandlingsøyemed og til rekreasjonelt bruk.  

Selv om de ulike presentasjonene samlet sett ga et nyansert bilde, kunne det ha vært interessant å høre på forskere som er opptatt av MDMAs positive egenskaper, men ingen av disse var invitert til konferansen. Det var heller ikke MDMA-brukerne selv.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse