Rapportene ble kommentert av et panel bestående av blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm, Novaforsker, Ingrid Smette, og leder i Press, Karoline Steen Nylander (t.v.). Her i samtale med Ulla Bjørndahl. Foto: Astrid Renland

Pro Sentret setter unges seksualvaner på agendaen

Ungdommer som bytter eller selger sex, ruser seg mer enn annen ungdom viser undersøkelser. Det gjelder både jenter og gutter.

Pro Sentret lanserte fredag 17. februar, to kartleggingsrapporter om hjelpeapparatets kunnskap om unge som bytter eller selger sex.

Rapportene tar for seg to ulike ungdomsgrupper, unge som vokser opp i Oslo, og unge enslige asylsøkere uten fast opphold i Norge.

-Vi er godt fornøyd med arbeidet som Ulla Bjørndahl og Sara Sangesland Warpe har utført, sa Pro Sentrets leder, Bjørg Norli, da hun åpnet lanseringen på Eldorado.

Det har de tydeligvis all grunn til å være for det var også tilbakemeldingen fra paneldeltakerne som var invitert til å kommentere rapportene, deriblant Line Ruud Vollebæk, Uteseksjonen i Oslo, Ingrid Smette, Nova og Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm.

I rapportene «Sex som kapital. Om unge som bytter sex: utforskning av seksualitet, sårbarhet, grenser og press», og "Mistanke og magefølelse. Hjelpeapparatet i Oslo sin kunnskap om enslige mindreårige erfaringer med salg/bytte av sex», avdekkes det hjelpeapparatet ikke jobber systematisk med tematikken. Det gjelder både gruppen unge i Oslo og mindreårige asylsøkere.


Spesialkonsulent Ulla Bjørndahl legger
fram rapporten

"Sex som kapital".

Behov for systematisk kunnskap

Pro Sentret har siden 2012 hatt opplæringsprogram for ansatte i Oslo kommune som jobber risikoutsatte ungdom. Opplæringsprogrammet har blant annet tatt opp temaer relatert til selvstemt seksualitet, forebygging av seksuelle overgrep og ungdommers salg og bytte av seksuelle tjenester. I dette arbeidet ble de oppmerksom på at unges seksualvaner er underkommunisert i hjelpeapparatet.

-Bakgrunnen for rapportene er manglende fokus på ungdommenes seksualvaner, og mangelen på systematisk kunnskap om tematikken både blant ungdomsarbeidere og i forskning som Ungdata, sa Ulla Bjørndalh, spesialkonsulent på Pro Sentret og forfatter av «Sex som kapital».

Rapportene er basert på RAR – «Rapid Assesment and Repsonse», som er utviklet av Verdens Helseorganisasjon og rommer blant annet innledende konsultasjon med deltakere fra ulike offentlige instanser og etater og frivillige organisasjoner som jobber med ungdom.

- I arbeidet med rapporten har det vært overraskende å se at tematikken i dag er så belagt med skam, tabu og stigma, sa Bjørndahl.

- Hjelpeapparatet kvier seg for å snakke med unge om bytte og salg av sex. Man er kanskje redd for å påføre stigma, eller at man ødelegger relasjonen man har opparbeidet seg til ungdommen.

Ifølge Bjørndahl gjelder ikke bare det ungdomsarbeidere, men også andre profesjoner.   

- Det er til og med noen psykologer som velger å sende sine klienter til oss fordi de synes prostitusjon er et vanskelig tema.

-Da jeg vokste opp snakket vi om sex på skolen, men det da var hiv et tema vi måtte forholde oss til. I dag er det ikke et tema i handlings- eller strategiplaner, og i den grad det tematiseres er det ofte single ildsjeler som ikke er redd for å ta opp tematikken med unge.

Ifølge Bjørndahl kan ikke hjelpeapparatets ansatte belastes, jobben er underlagt politiske føringer.  Står det ikke i styrings- eller plandokumenter at ungdommens seksualvaner skal være et tema, så blir det ikke det.

Men det handler også om tidspress, og et hjelpeapparat som møter unge med komplekse livssituasjoner og kanskje derfor velger bort det man ikke anser som mest presserende.  

Problemet er at tabloidpressens oppslag om sex, fyll og russetid, eller «at alle unge» deler nakenbilder på Snapchat, blir kunnskapskilden som former hjelpeapparatets diskurser, antakelser og – kan man kanskje si, fordommer.

Salg eller bytte

Ulla Bjørndahl formidler at Pro Sentret har valgt å bruke bytte og salg i stedet for begrepet prostitusjon.

- Det er sjelden ungdom under 18 år opptrer i det etablerte prostitusjonsfeltet, men unge bytter eller selger sex for gaver, penger, rus, for å få innpass i miljøer eller delta på opplevelser. Noen bytter eller selger for å dekke basale behov som mat og husly, eller for å sende penger hjem til familie som kan være tilfelle for enslige mindreårige asylsøkere.    

Det er ifølge Bjørndalh gråsoneformer for salg i motsetning til prostitusjon der relasjonen mellom partene er avgrenset og avklart, det er en kjøper og en selger.

-Vi har valgt å bruke formuleringen «Sex som kapital» for å synliggjøre at bytte og salg av sex inngår i et bredt spekter som kan handle om utforsking av egen seksualitet, identitet, grenser og opprør. Men også der andres interesse kan gjøre at man blir bevisst at sex er en kapital man kan bruke for å oppnå goder man ønsker. Og det kan handle om asymmetrisk maktforhold og bekymringsfulle relasjoner.

Unge vil ikke at foreldrene skal få vite om at de selger eller bytter sex.

- Unge sonderer internett og kjenner til lovverket, mange sier derfor ingenting til ansatte i hjelpeapparatet eller skolens helsetjeneste, fordi de vet at det utløser meldeplikt til barnevern og foreldre.

- For hjelpeapparatet krever det en balansegang der man både skal ha aksepterende holdninger til ungdommens seksualitet, og finne det bekymringsfullt når en ungdom bruker sex for å oppnå ikke-seksuelle ytelser, sa Bjørndalh.

- Tittelen er fin fordi den illustrerer at dette nødvendigvis ikke er noe unge blir rammet av, sa Ingrid Smette.

Smette berømmet Pro Sentret for å ha tatt opp temaet på nytt.

– Det er slående hvor likt innholdet er tidligere rapporter om samme tema, samtidig som man i dag har noe helt nytt som bruken av sosiale medier.

Pro Sentret vil at Ungdata som gjennomføres av Nova i samarbeid med de sju regionale kompetansesentrene for rus, skal ha med spørsmål om bytte og salg av sex. I dag er det et tema kommunene kan velge om de vil inkludere i undersøkelsen.

- Skolebaserte undersøkelser er kanskje ikke den beste tilnærmingen for å få data på dette, sa Smette.

Likestilt helsetjeneste

Ifølge Bjørndahl avdekker kartleggingen at fortsatt rår kjønnsstereotyper og heteronormativiteten i hjelpesystemet.

Til tross for at de tallene man har fra Ungdata undersøkelser, viser at det er flere gutter enn jenter som oppgir å ha utført seksuelle tjenester mot betaling, er oppmerksomheten først og fremst rettet mot jenter. Når det gjelder gutter er det kriminalitet og bruk av rusmidler som bekymrer. Det har konsekvenser på flere områder formidler Pro Sentret.

- Gutter oppdras innenfor et overgrepsnarrativ hvor det formidles at de må være oppmerksom på jentenes grenser, men ikke sine egne. Resultatet er at gutter mangler språk for å formulere overgrep, og selv når det skjer har de ikke språk til å artikulere det.

- Det overrasker meg at det ikke er systematisk kunnskap om unges seksualvaner i hjelpeapparatet, sa Likestillings- og diskrimineringsombudet, Hanne Bjurstrøm.

- Skole helsetjenesten må bli mer likestilt, og vi trenger flere mannlige helsesøstre, i dag er det bare tre i hele landet, og vi trenger mer fokus på gutter og seksualitet. Det er et budskap jeg vil jobbe systematisk med som ombud, sa Bjurstrøm.


Pro Sentrets leder, Bjørg Norli, i samtale med
panelet som fra venstre er
Karoline Steen Nylander, Press,
Line Ruud Vollebæk, Uteseksjonen,
og Trude Slettvoll Lien, prosjektleder
Sex og samfunn


De andre ungdommene

Rapporten «Mistanke og magefølelse» tok for seg hva hjelpeapparatet vet om enslige mindreårige asylsøkeres erfaring med bytte og salg av sex.

Rapporten er ført i pennen av spesialkonsulent ved Pro Sentret, Sara Sangesland Warpe, men ble på lanseringen presestentert av Bjørg Nordli.

- 92 prosent av enslige mindreårige asylsøkere er gutter, de fleste oppgir å være mellom 15 og 17 år, forteller Nordli.

- Det er en sårbar gruppe med ungdommer som kommer fra Afghanistan, Syria, Somalia og Eritrea. Med andre ord områder med krig og konflikt, familierelasjoner preget av fattigdom og de skårer dårlig på psykisk og fysisk helse. Ikke minst er de sårbare for utnytting som ofre for menneskehandel, til svart arbeid, kriminelle og seksuelle formål.

- Det forsvinner mange fra asylmottakene hvert år, og vi vet heller ikke hvor de oppholder seg, uten at det berører oss eller ansvarlige myndigheter.

Nordli pekte på at enslige mindreårige asylsøkere er «de andre ungdommene», de lever under forhold vi ikke hadde akseptert at «våre ungdommer» gjør.

- Vi vet at mange enslige mindreårige er involvert i «survivor sex» - det vil si at de selger sex for å overleve under flukten, sa Nordli, men likevel er dette et

Ifølge Line Ruud Vollebæk er rapporten om enslige mindreårige asylsøkere gjenkjennelig.

- Uteseksjonen møter unge som ikke oppholder seg på asylmottak, og vi ser hovedsakelig salg av narkotika og annen kriminalitet men har mistanke om at bytte og salg av sex også er en del av hverdagen til disse guttene, sa Vollebæk.  

- Vi møter blant annet unge som forteller at de har et sted å bo og referer til voksne kvinner eller menn som huser de.

Uteseksjonen publiserte i slutten av januar rapporten om rusmiljøet på Vaterland. I rapporten «Under brua. En kartlegging av unge menn som selger rusmidler på Vaterland» er ikke enslige mindreårige asylsøkere tatt med.

Veien videre

Begge rapportene avslutter med forslag til henholdsvis tiltaksplan og handlingsplan for begge gruppene. Pro Sentret skal i samarbeid med andre tiltak og bydeler, jobbe fram økt bevissthet i hjelpeapparatet og tilrettelegge for undervisning om selvbestemt seksualitet overfor ungdomsgruppene.

 Rapportene kan lastes ned på Pro Sentret


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse