Modeller for legalisering: Det var gemyttlig stemning da de ruspolitiske organisasjonene inviterte til debatt om hvilken form legalisering av rusmidler skal ta. Fra venstre er Bård Standal, Ester Levin Nafstad, Aksel Braanen Sterri, Pål Ørjan Johansen, Ole Røgeberg og Ina Roll Spinnangr sammen med Jørn Kløvfjell Mjelva. Foto. Astrid Renland

Pils på polet og hasj på Rema 1000?

Hvordan skal morgendagens ruspolitikk se ut, var temaet da ruspolitiske organisasjoner inviterte til debatt på studentenes kulturhus i Oslo.

Vi er ved inngangen til et ruspolitisk valgår, og så langt i 2017 har det gitt ulike utslag.

Høyre og Arbeiderpartiet tar noen famlende skritt ut av forbudslinjen med programerklæringer som sier ja til fortsatt forbud, men rusavhengige skal møtes med alternative straffereaksjoner.

I sivilsamfunn har det har ifølge Klassekampen, gått mer enn en kule varmt mellom skyttergravene pro et kontra legalisering. Spesielt mellom aktører i rusfeltets samarbeidsorgan, Actis, og det avisen betegner som rusliberalister. 

I behandlingsfeltet har rus- og avhengighetsforskere publisert rapporten «Heroinassistert behandling – Et svar på dagens utfordringer i Norge?» som er en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for heroinassistert behandling.  

Til tross for at gjennomgangen viser at tilgang til heroinbehandling skårer positivt på fire av seks punkter; døråpner til behandling, bedre livssituasjon, mindre kriminalitet og et nyttig tilbud til eksisterende substitusjonsbehandling for en engere gruppe, slås det fast at det ikke er riktig å prioritere det i Norge.  

Forskerne konkluderer i tillegg med at ikke er nødvendig med et prøveprøveprosjekt i Norge, da det det internasjonale kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig.

Om de da mener at det er bare å legge tanken død, eller at man rett og slett ikke trenger et nasjonalt prøveprosjekt, er usikkert. 

Den rusliberale skravleklassen som lege og skuespiller Anders Daniel Lie, betegner de nye ruspolitiske aktørene, åpnet på sin side valgåret i begynnelsen av februar med debatt om legalisering på Chateau Neuf.

Det vil si, debatten dreide seg ikke om rusmidler skal legaliseres, men hvilken form legaliseringen skal ta, som debattleder Jørn Kløvfjell Mjelva, sa da han ønsket velkommen.  

Med seg i panelet hadde han Bård Standal og Ina Roll Spinnangr, begge to fra Forening tryggere ruspolitikk, Ester Levin Nafstad, Normal, Pål Ørjan Johansen, EmmaSofia, Ole Røgeberg, seniorforsker ved Frischsenteret, og Aksel Braanen Sterri, statsviter og samfunnsdebattant.  

Bekjempe det illegale markedet

Det var bred enighet om at hovedmålet med legalisering må være å bekjempe det illegale markedet både med hensyn til den svarte økonomien som forbudslinjen generer, og for å redusere skadepotensiale ved å sikre kvalitetskontroll på hva som inntas.

Men også kontrollere for utbredelse av bruk gjennom regulering av tilgangen til rusmidler.

- Helt grunnleggende skal man avkriminalisere fordi det er feil å straffe mennesker som tar et informert valg om å innta substanser som høyst skader egen kropp, sa Bård Standal.

Det gir klang til professor i kriminologi, Nils Christie (1928 -2015), som i over 40 år førte en fagpolitisk kamp mot kriminalisering av narkotika.

Det er viktig å ha i mente at dagens debatt ikke er noe nytt, men en forlengelse av en debatten som har pågått siden slutten av 1960-tallet. Forskjellen er at mens debatten tidligere hovedsakelig ble ført innenfor fagområder som kriminologi, rettssosisologi og juss, har dagens debatt også med mediefolk, politikere og det som regnes som kultureliten.

Samfunnsgrupper som tidligere fant det mer bekvemt å tie.

Ingen entydig god modell

- For å sitere Johann Hari (forfatter av boken Chasing the Scream, red. anm) da han var her på Chateu Neuf, så har alle samfunnsmessige modeller for regulering av rusmidler vært prøvd, sa Standal. - Problemet er at man i dag ikke har eksempel på en modell som fungerer godt.

I USA prøver de delstatene som har legalisert, ut ulike tilnærminger. Der Colorado har satset på tilgjengelighet ved å ha lav pris og mange utsalgssteder har Washington valgt å gjøre det motsatte. I Colorado handlet 70 prosent av kannabisbrukere på legale utsalgssteder mens i Washington shoppet 70 prosent på det illegale markedet.

Ifølge Standal er det California som i dag jobber fram den mest gjennomførte reguleringsmodellen, Proposition 64, hvor alt fra produksjon, kvalitet, salg til mål om å hindre alt fra utbredelse av salg til mindreårige gjennom aldersgrense, regulering av utsalgssteder gjennom lisensordninger, folkehelseperspektiv, kvalitetskontroll på det som selges over disk og samtidig være konkurransedyktig med det illegale markedet.

De samme hensyn er tatt i Canada der man nå forbereder seg til legalisering av kannabis som trår i kraft i 2018, og et ekspertutvalg har allerede levert myndighetene en innstilling om regulering av kannabis.

Aksel Braanen Sterri mente at man burde gå hardt ut for å så stramme det til etter hvert.

- Faren er at man blir så forsiktig at tilgangen til legale rusmidler forbeholdes en liten elite mens den gjengse forbrukeren fortsetter å handle på gaten.  

Det gjorde visstnok USA for å ta knekken på det svarte alkoholmarkedet etter forbudstiden.

Forbud er relativt og handler ikke bare om kriminalisering sa Ole Røgeberg.

- Samfunnsøkonomer har en relativ enkel måte å håndtere slike spørsmål på og følger skadefølgeprinsippet. Det vil si at skadepotensiale skal gjenspeile seg i lommeboken, jo farligere en forbruksvare er, jo høyere avgifter.

- Men avgiftsnivået kan også bli så høyt at varene oppleves om utilgjengelig av forbrukeren og fører til økt handel i det illegale markedet, sa Røgeberg, og pekte på omfanget av handel med sigaretter i det illegale markedet.

- Rusmidler er som lotteri, man inntar det og de fleste ganger går det bra uten at det skjer noe, men det kan gå skikkelig ille også. Det er derfor ikke alltid like lett å forutsi skadepotensiale, påpekte Røgeberg.   

- Målet må være at vi får bukt med det illegale markedet, men reguleringen skal også ivareta andre nødvendige kontrollforhold, sa Standal.  

Risikoprofil og folkehelseperspektiv

- Legalisering må bygge på moderne prinsipper om forbrukervern med aldersgrenser, restriksjoner på lisensierte utsalgssteder, helseadvarsler og ha et klart folkehelseperspektiv, sa Pål Ørjan Johansen.

– Men et folkehelseperspektiv må ta utgangspunkt i det enkelte rusmidlets risikoprofil, sa Johansen, med klar adresse til kriminalisering av MDMA selv om substansen i ren form regnes som mindre farlig enn alkohol.

Det gjør også kannabis.

- Pils bør selges på polet, og hasj på Rema 1000, konstaterte Standal.

Men ifølge Ina Roll Spinnangr kan et legalisert marked trekke veksler på norsk alkoholpolitikk som internasjonalt regnes som en av de bedre metodene for å hindre utbredelse av bruk. Hun pekte på aldersgrense, reklameforbud og streng regulering av utsalgssteder.

- De minst farlige rusmidlene burde gjøres mest tilgjengelig og de farligste minst. På den måten utkonkurrerer vi de rusmidler som er farlig.

Alkoholforskere viser til at nordmenn drikker mer enn tidligere men det drikkes sunnere; veien fra heimbrent til polets vinutsalg har gitt helsegevinst. Derfor har ikke endringene ført til økt somatiske skader på grunn av alkoholbruk.

- Men vi må også ha et føre var perspektiv, og se på utilsiktede helsekonsekvenser som for eksempel at legalisering av kannabis kan føre til økt tobakksbruk, sa Spinnangr.  – Og vi må også være oppmerksom på at man på sikt avdekker skader ved bruk av et bestemt rusmiddel som i dag ikke er kjent.

- Da må man synliggjøre at det er andre måter å innta kannabis på enn å røyke den, kommenterte Ester Levin Nafstad, og ramset opp at den kan blant annet fordampes i vaporizer, spises eller drikkes i te.

Rusvett

Nordmenn er kjent for sin hang til bing drikking, og det antas at den utbredte injiseringskulturen blant de mer belastede stoffbrukerne, er relatert til dette nasjonale kulturelle rusmønstret.

EmmaSofia lanserte samme dag siden rusvett på websiden. Her kan forbrukeren både få tilgang til å kjøpe utstyr for å teste innholdet og kvaliteten på MDMA. Det gis informasjon om anbefalt dosering, og både positive og mulige negative effekter, ved bruk.

- Kanskje man kan ha et par dagers kurs og utstede fleinlappen, sa Røgeberg.

Fra spøk til alvor, så var det bred enighet om at det er behov for skadereduserende rusvettopplæring med kunnskapsbasert informasjon om skadevirkning, og hvordan man tryggest mulig kan bruke de enkelte rusmidlene.

- Man kan ha rusmiddelundervisning for unge på samme måte som man i dag har seksualundervisning, sa Sterri.

Valgdebatt

Oppsummert kan man si at debatten kom ikke lenger enn til strø tanker om hvordan morgendagens ruspolitikk skal se ut. Det er i alle fall mer utfordrende å tale for en total avkriminalisering av alle rusmidler, enn å legalisere kannabis som ovennevnte eksempler har gjort.

Men en plass må man begynne, og denne debatten var et eksempel på at "den ruspolitiske skravleklassen" så langt ifra har en «happy go lucky» tilnærming, selv om lege Lie hevder at de har en ukritisk tilnærming til bruk av rusmidler som legemidler.  

Mye tyder i alle fall på at både Høyre og Arbeiderpartiet kommer til å møte mer motbør enn hva som har gjort seg gjeldende i tidligere valgkamper. Det kan derfor bli et spennende valgår for alle som er opptatt av ruspolitikk.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse