Pakkeforløp: - Forslaget fra Helsedirektoratet er altfor svakt, det sier bare at TSB må samarbeide med kommunen. Det trengs noe mer konkret enn det, sier Vidar Hårvik. Foto: Astrid Renland

Pakkeforløp løser ikke det viktigste

MARBORG-leder Vidar Hårvik har ingen forhåpninger om at pakkeforløpet for TSB vil løse de egentlige utfordringene for ruspasientene, forteller han til Rus & Samfunn.

-Slik jeg leser skissen som foreligger nå, legger man opp til at pakkeforløpet skal begynne og slutte i TSB. MARBORG mener både begynnelse og slutt må legges til kommunene, forteller han.

-Forslaget viser at man søker å fjerne de sviktene som finnes innad i TSB. Det er bra, men det er ikke der de viktigste utfordringene ligger. Ruspasientene med de største problemene trenger noe mer enn det som er beskrevet i forslaget fra Helsedirektoratet. Dokumentet er altfor svakt, det sier bare at TSB må samarbeide med kommunen. Det trengs noe mer konkret enn det.

-Fortsatt skrives ruspasienter altfor ofte ut til ingenting, eller til en midlertidig bolig i belastet miljø. Det skjer ikke fordi kommunen ikke forstår pasientens behov, men fordi de ofte ikke har noe annet å velge i. Det er ganske utrolig at dette fortsatt skjer. Man ville jo aldri skrive ut en hjerneslagpasient uten å vite at vedkommende hadde en skikkelig bolig å komme til.

-MARBORG ønsker et minstekrav om hva som må være på plass før utskriving. Det burde være gjennomførbart. Det er ikke en veldig stor pasientgruppe det er snakk om; kun de som har de aller største problemene. 80-90 prosent av alle pasienter er «vanlige» folk som har et hjem å komme tilbake til når behandlingen er over, og som ikke trenger et tilbud i henhold til et minstekrav.

Misforstått godhet i brukermedvirkning
En klarere definisjon av hva brukermedvirkning skal være, er også en viktig forutsetning for et vellykket pakkeforløp, mener Hårvik.

-Da man først begynte å snakke om brukermedvirkning, var det mange fagfolk som rygget. I dag vet jeg flere eksempler på pasienter som har fått lov å slippe behandlingsopplegget, men som får gjennomføre oppholdet sitt ved institusjonen. Så går de bare der, da-og får liksom behandling. Jeg har møtt pasienter som har vært på samme behandlingssted så mye som 16 ganger. Flere behandlingssteder har heller ikke lenger som mål å få pasienten rusfri, bare å få ham til å ruse seg mindre. MARBORG er for brukermedvirkning, men dette er brukermedvirkning inn i idiotien. Dersom brukermedvirkning betyr at man bare jatter med pasienten; hva skal vi med alle fagfolka? Dersom fagfolka ikke skal hjelpe pasienten ved å utfordre og hjelpe ved valg av behandlingsløp, kan man spørre seg om meningen med det hele.

Løser ikke alt
-Pakkeforløp handler om å få på plass det vi kan kalle logistikken, ikke selve innholdet i behandlingen. Det handler om å få til sømløse overganger og et helhetlig behandlingsløp, sier daglig leder Jan Gunnar Skoftedalen i Fagrådet for rusfeltet.

-Dette dreier seg mye om forholdet mellom TSB og kommunene. En av de mest kritiske utfordringene blir å få tettet gapet på de punktene i behandlingsløpet hvor det er stor risiko for dårlige overganger eller dropout. Man må også se på hvordan man innfrir individuelle løp tilstrekkelig.

-Hvordan ligger man an tidmessig med tilretteleggingen for pakkeforløp?

-Så vidt jeg kan bedømme, gjenstår det fortsatt mye arbeid, men det bør være en overkommelig jobb å komme i havn til oppstart, som trolig blir 1.april 2018.

-Vi må imidlertid ikke ha urealistiske forventninger til betydningen av å få et pakkeforløp for TSB. Dette er en god start, men det vil ikke løse alle utfordringer rusfeltet har.

Helsedirektotatet har fått tilbud om tilsvar men takket nei.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse