Utelivsaktører i Oslo vil adoptere modellen «Krogar Mot Knark» som er et samarbeidsprosjekt mellom utestedene og politiet i Stockholm. Foto: Astrid Renland

Uteliv, rus og politikk

Med dagens rusmangfold burde Utestedene satse på skadereduksjonstiltak som forebygging av overdoser gjennom kunnskap om hva som ikke bør tas sammen med partydrinken, og førstehjelpskurs for å håndtere overdoser og hjertesvikt.

En rekke av Oslos mest hippe utesteder har erklært at de vil stå last og brast med politiet i kampen mot narkotika. Det er i og for seg ikke noe nytt. I mange år har utesteder hatt nulltoleranse mot dopsalg. Man har sørget for at toalettene ikke egner seg for injisering gjennom lyssetting og hindret sniffing av kokain gjennom fjerning av dolokk, og junkiene har bokstavelig talt vært nektet adgang til utsteder så vel som andre sosiale arenaer siden tidlig på 1980-tallet.

Det er heller ikke særlig radikale grep som tas, for selv om partydop som MDMA, kokain, ecstasy og kannabis er forbudt, er det ofte ikke disse substansene, men alkohol og høy promille som er hovedårsaken til bråk, utelivsvold og nachspielvoldtekter.

Tiltakene kan være viktig symbolpolitikk rettet mot politi- og bevillingskontrollørene, men kanskje også et nødvendig bransjetiltak for å sikre fortsatt alkoholsalg?

Forskningen viser nemlig at unge voksne drikker mindre mens bruken av illegale stoffer er utbredt.  Fyll er rett og slett ut, for å si det slik. Helgefylla er harry, melder unge til nrk.no (27. august 2016), og 1990-tallets fyllekule er totalt passé. Ifølge rusforskerne passer flatfylla dårlig inn i generasjon prestasjons karriereløp der det gjelder å starte uken fresh. Nå er det trening, utdanning og jobb som teller.

På den andre siden viser ny rusforskning at en av fire unge som er ute og svinger seg downtown i helgene, også har inntatt en eller flere illegale rusmidler. Forskningen som er gjennomført av tidligere Sirusforskere ved Folkehelseinstituttet, avdekker at bruken av illegale stoffer er adskillig mer utbredt enn tidligere antatt. Den bygger på en studie med et utvalg på 1100 personer som frekventerte 12 av byens utesteder høsten 2014 og som sa ja til å bli med på spørreundersøkelse, avgi spytteprøve og blåse i alkometer.

Studien avdekker et høyere forbruk enn det som ellers har kommet fram fra befolkningsundersøkelser i aldersgruppen 16–64 år, formidler FHI på sitt nettsted. For eksempel oppgir hele 14 prosent av utelivsutvalget at de har brukt kokain siste året mot bare én prosent i tidligere undersøkelser.

Sett i lys av FHIs studie burde kanskje heller utestedene satse på skadereduksjonstiltak som forebygging av overdoser gjennom kunnskap om hva som ikke bør tas sammen med eller puttes i partydrinken, og førstehjelpskurs for å håndtere overdoser og hjertesvikt, begge nyttige ting når rusmangfoldet uansett er et faktum.

Men når dette er sagt, tyder mye på at byens hipstere kan ta livet med ro, for store bannere om utesteder mot narkotika til tross, er nok disse ikke i målgruppen for kampanjen. 

Som Andreas Slettholm sier det i Aftenposten: «Utestedene ønsker aksept for at en aggressiv, amfetaminpepret person som forsøker å komme seg inn på et utested er et samfunnsproblem, heller enn noe som skal bidra til utestedets nedleggelse.»

Det er med andre ord ikke kjærlige MDMA-høye brukere som danner brukerprofilen, men den velkjente figuren «misbrukeren».

Noe annet er at det ifølge Slettholm er tillitskrise mellom politiet og utestedene, og at han ser anti-narkotikakampanjen utelivsaktørenes forsøk på å redde stedets skjenkebevilgning.

Det ene spørsmålet er da om det er politiet eller kommunen som skal bestemme utelivspolitikken og avgjøre skjenkebevillinger, og det andre spørsmålet er om politiets ressurser skal gå til å slå ned på illegalt dopbruk i utelivet. Begge debattene bør tas.

Tidligere publisert i Rus & Samfunn nr. 4-2016 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse