Rullende lavterskeltilbud: Sykepleierne Ragnhild Gjærum og Gunnar Simonsen Thingnes sørger for at mennesker i de gatenære rus- og prostitusjonsmiljøene har tilgang til smittevern og helsehjelp. Alle foto: Astrid Renland

Oslos mobile helsetilbud

- Ikke bruk titler som «varme hender» eller «gatas engler», formante leder for Sykepleie på hjul, Marte Di Micco-Derås, -vi er et fagteam med sykepleiere som jobber på et mobilt helsekontor.

- En puck, syre, kokekar, stase, saltvann, pumper og noen 16 og 25 (kanyler).

Jeg sitter i bilen til Sykepleie på hjul, og en mann stikker hodet inn bilvinduet mens vi venter på grønt utenfor Oslo City.

Bestillingslisten er klar, men han får beskjed om at akkurat nå har de en avtale og derfor ikke tid til å stoppe.

- Her har du syre og kokekar, men vi står i Skippergata senere i ettermiddag. Du kan møte oss der.

- Dere er godt kjent i bybildet?

- Ja det er vi, og det er bra!

Det er Sykepleie på hjul som har tatt fatt på ettermiddagsøkten med Gunnar Simonsen Thingnes bak rattet, og Ragnhild Gjærum i baksetet klar til å håndtere alt fra abscesser til utdeling av utstyr. På første økt var det omvendt.

Sykepleie på hjul (SPH) drives av Stiftelsen Fransiskushjelpen som er en ideell organisasjon knyttet til Fransiskanerordenen i den katolske kirke. Stiftelsen driver i tillegg to andre ambulante tjenester; Pleietjenesten og Frivilligtjenesten.

Den mobile og gatenære helsetjenesten for mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøer i Oslo, ble startet i 2003 og teller i dag fire ansatte og seks frivillig som fra mandag til fredag er å finne i bygatene. To dager i uken, mandag og onsdag, har de i tillegg kveldsåpent.  

- Vi er et absolutt lavterskeltiltak, forteller Gunnar.

Med en ombygd campingbil fylt med alt fra pumper, kanyler, saltvann, kokekar m/filter, stase, røykefolie, kondomer, glid og alt som er nødvendig for å foreta sårstellsbehandlinger, kjører de rundt i sentrumsgatene, drar på hjemmebesøk, eller tar en tur til bydelene og drabantbyene.

Første turen på denne økten er til Tone som bor i en av Oslos øst indrebydeler. Hun har behov for sårstell på en abscess. 

- Vi driver ikke hjemmesykepleie, og tar hovedsakelig sårstell hos personer som ikke trenger fast oppfølging, forklarer Gunnar.

 – Du kan si at vi fyller hullene der andre instanser mangler, eller har vanskeligheter med å få det til. Det kan for eksempel være en situasjon der en person ikke får hjemmehjelp fordi de oppholder seg i en annen bydel enn den de er registrert i.

- Er helsebyråkratiet i Oslo så rigid?

- Ja, det kan være det!  

Leder for Sykepleie på hjul, 
Marte Di Micco-Derås.

Skadereduksjon

- Skadereduksjonstiltak for stoffbrukerne startet med hiv-epidemien på 1980-tallet. For å redusere antall nysmittede ble det delt ut rent injiseringsutstyr og kondomer til mennesker i rus- og prostitusjonsmiljøene, forteller leder av SPH, Marte Di Micco-Derås, til et lydhørt publikum.

- Så kom substitusjonsbehandling og sprøyterommet.

Det er Forening for tryggere ruspolitikk (FTR) som har invitert til debatt om skadereduksjon på The Kasbah Hub, Alexander Kiellands Hus, siste uken i februar. Publikum, antar jeg, er mer opptatt av skadereduksjon relatert til bruk av MDMA og andre psykedeliske substanser, enn sprøyteutdeling og abscesser.

Men det er likevel ikke tvil om at de er oppriktig interessert i presentasjonen av det gatenære skadereduksjonsarbeidet. Spørsmålene er mange, og etter innlegget flokker folk seg rundt Derås for mer informasjon, og med spørsmål om hvordan de kan støtte tiltaket økonomisk. 

SHP er nemlig ikke bare et absolutt lavterskeltiltak, man kan også si at det er et absolutt lavbudsjettstiltak. For med 1 millioner kroner i støtte fra Oslo kommune og 900 000, i statlig støtte over Helsedirektoratet, er det ikke mye rom for sprell, formidler Derås.

Og verre har det vært, arbeidet med å bygge opp tiltaket har møtt mye motgang blant annet av Oslos forrige byråd, som ikke hadde sansen for gatenære tiltak.

Det ble hevdet at skadereduksjonstiltaket trakk stoffbrukerne til sentrum, og var kontraproduktiv for Sentrumssamarbeidet i regi Oslo politiet og Velferdsetaten, Oslo kommune.

Formålet er å få brukerne som befolker de åpne russcenene ut av sentrumsgatene. Daværende byråd truet derfor med å redusere tilskuddet til det mobile helsetiltaket.

- Det resulterte i underskriftskampanjer fra brukerne, og det ble etablert en Facebook- side i protest mot byrådets avgjørelse, forteller Derås.

– Vi overlevde, og har siden hatt et greit samarbeid med både Velferdsetaten og politiet, men vi bruker mye tid på å søke midler til drift.

I dag høster SPH stor respekt, ikke bare blant brukerne, men også andre hjelpetiltak.

De ble blant annet hyllet med Kirkens Bymisjon Brosteinpris for 2016. Det er skadereduksjonens Oscar, skriver en stolt stab på SPH Facebook-side.

De kan også krone seg med besøk av celebre gjester, deriblant Virgineier og finansmannen Richard Branson og Thorvald Stoltenberg, som i begynnelsen av desember var med SPH på guidet tur i Oslos bakgater. 

Branson og Stoltenberg er begge medlemmer av The Global Commission on Drug Policy, og førstnevnte blogget om møtet med Oslos mobile helsetilbud.

- En vanlig dag på jobben er som oftest et fast 
stopp, og så kjører vi rundt og oppsøker steder
brukerne er på , sier Gunnar.

- Det har tatt tid å bli en etablert del av skadereduksjonstilbudet, forteller Gunnar, - men nå er vi det, og vi samarbeider godt med de andre gatenære tiltakene.

- Mye av skadene vi ser blant injiserende stoffbrukere kommer ikke nødvendigvis bare av urent dop, men også av manglende tilgang til rent utstyr.

Ifølge Gunnar handler det ikke bare om tilgang til rene sprøyter og opplæring i kanylebruk, men også om tilgang til alt annet utstyr som bidrar til å redusere skadene ved injisering; saltvannsoppløsning, askorbinsyre, kokekar, filter og staseslange.

Utstyr som ikke deles ut på Velferdsetatens øvrige helsetiltak, og siden Sprøyteromsforeskriftene kun tillater injisering av heroin, trekker stoffbrukerne fortsatt til mindre synlige byområder for å sette seg et skudd.

- Har de ikke askorbinsyre så brukes sitron eller eddik. Det er ikke bra for åreveggene.

Helseproblemer

- Kan vi ringe å spørre om hun kan komme ut? Det er vanskelig å finne parkeringsplass uten at vi står veldig ulovlig, sier Gunnar.  

- Jeg har bursdag i dag – jeg blir 50 år, forteller Tone, da hun setter seg inn i bilen.

Hun forsikrer oss om at hun har fått bursdagssang, hele tre ganger, og en masse hyggelig gratulasjonsmeldinger på Facebook.

- Jeg skal ha venner på besøk i kveld og serverer indisk, forteller hun.

Ragnhild og Tone samtaler over abscessen som har begynt å gro ovenfra mens den stadig er full av bakteriefylt puss.

Det er ikke et område for pingler slår jeg fast mens jeg lytter til diskusjon om dren, tømming av puss, rensing og nye bandasjer, og blir trøstet med at jeg er i gode faglige hender om jeg går i dørken.

- Den må gro innenfra, forklarer Tone, - hvis ikke dør vevet og det blir et krater.

- Og det blir en grobunn for nye abscesser, skyter Gunnar inn.

Tone forteller at hun får metadon, men at noen ganger sklir det ut og da kommer abscessene.

- Men dette er ingenting. Jeg har vært operert fra kneet til lysken og da måtte de bruke vakuumpumpe for å dra ut veske og puss. Det er dyrt – pumpa kostet 60 000 kroner, og hvert sårstell var vanvittig dyrt.

- Det var veldig effektivt med vakuumpumpe, men litt vanskelig å gå rundt med alle ledningene hengene, sier hun og ler.

Hun forteller at hun er fast bruker av SPH, og hun gir dem det beste skussmålet.

- Jeg ringer dem når jeg har behov og de kommer alltid, og så er de alle så hyggelige og flinke.  

De avtaler tid for neste sårstell, Tone får injiseringsutstyr og bestemmer seg for flere kokekar slik at hun har noen om gjestene skulle trenge det.

- Jeg deler ikke kokekar med noen, sier hun bestemt.

Deling av kokekar og filter er en av hovedårsakene til den epidemiske smitten av Hepatitt C blant injiserende stoffbrukere.


Kokekar med filter er et viktig smitteverntiltak.

Både Gunnar og Ragnhild forteller at de elsker jobben. Gunnar har jobbet i SPH i tre og et halvt år, mens Ragnhild har jobbet et og et halvt år i 50 prosent stilling, og bruker de resterende 50 på sykehus.

- Jeg er veldig interessert i sår og sårstell, forteller Ragnhild, med trykk på veldig.

Da er hun uten tvil på rette sted for i tillegg til abscesser – altså verkebyller- i alle størrelser, er venøse leggsår et annet problem brukergruppen sliter med.  

- Det er en aldrende befolkning vi møter på gaten, og leggsår kommer av mange år med injisering. I tillegg har mange eldre stoffbrukere nyresvikt, og det forårsaker også leggsår. Alder og sviktende helse fører også til økt risiko for overdoser, forteller Gunnar.

Jeg er imponert over hva de får til bak i bilen og spør om de kunne tenke seg større plass?

- Ja, at det var høyere under taket og en benk folk kunne legge seg på, men da måtte vi ha større bil og det hadde skapt mer parkeringsproblemer, sier Gunnar.

- Dessuten har ingen av oss lappen for større kjøretøyer, sier Ragnhild.

Kravet for å jobbe i SHP er at man er utdannet sykepleier og har sertifikat.

Ifølge Derås har brukergruppen i tillegg til abscesser og venøse leggsår, Rosen (erysipelas) som er streptokokkinfeksjon, og endokarditt som er betennelse på hjerteklaffen. Forekomsten av betennelse på hjerteklaffen er 10 ganger høyere hos injiserende stoffbrukere enn den øvrige befolkningen, kan man lese på helsebibliotekets nettsted.

De fleste injiserende brukerne har Hepatitt C, og blodpropp i beina er en gjenganger. 

- Helsesituasjon for menneskene i det tunge rusmiljøet må få mer oppmerksomhet, og det er derfor spennende at Helseminister Bent Høie vil at rusproblematikken skal håndteres av helsesektoren og ikke justismyndighetene, sier Gunnar.

 – Det brukes veldig mye ressurser på strafferettslig kontroll, og om bare noe av det kan omfordeles til helse, vil det kunne bety et kjempeløft i rusfeltet.

Ikke alle boinstitusjonene deler ut rene sprøyter.

Oppsøkende arbeid

- Er det noen ganger en tålmodighetsprøve?

Vi sitter og venter utenfor ett av byens botiltak på en som skal ha utstyr, men som melder at han må sette seg et skudd først.

- Ja, det medfører ofte mye venting, sier Gunnar og ler. – Og avtaler som må endres.

En ung voksen mann kommer til bilen og får det utstyret han skal ha.

- Vil du ha røykefolie?

- Ok, jeg kan ta noen!

Helsemyndighetene promoterer røyking av heroin som et ledd i arbeidet med å redusere overdosedødsfallene.

- Det er veldig få som bare røyker, men noen kombinerer injisering med røyking, forteller Gunnar.

Ifølge Ragnhild og Gunnar er SPHs oppsøkende virksomhet et ubyråkratisk helsetilbud til marginaliserte og stigmatiserte samfunnsgrupper. Men det er også en viktig metode for å komme i kontakt med mennesker som befolker gruppene og viktig kilde til kunnskap.

- Vi møter mennesker på deres domene, og det gjør noe med den institusjonaliserte maktrelasjon som en innleggelse på sykehus eller oppmøte på akutthelsemottak, er for brukerne, sier Gunnar.

- Vi får mer opplysninger i møte med en person på gaten, enn hva som er tilfelle om jeg møter den samme personen på sykehus, forteller Ragnhild.

– Mange har kanskje hatt dårlige erfaringer i møter med den offentlige helsetjenesten, og går i forsvar når de legges inn på sykehus.

- Men det skjer heldigvis endringer på det området også, og jeg opplever at offentlige helsevesenet håndterer gruppen med mer respekt nå enn det som ofte var tilfellet tidligere.

- Ja, stoffbrukerne fikk jo pasientrettigheter først i 2004, og det tar tid å endre holdninger i helsevesenet, sier Gunnar.

- Jobben gir et unikt innsyn i livssituasjoner 
man
ellers ikke tenker over eksisterer,
sier Ragnhild.

Oslos bakgater

Det er ikke bare når det gjelder epikrisen at sykepleierne føler at de lærer mye av å jobbe med gatebefolkningen. På runde rundt i Oslos bakgater får man virkelig følelsen av å ha kommet inn i et helt annet samfunn.

- Det er en virkelighet de fleste i Oslo ikke forholder seg til eller tenker eksisterer, i alle fall gjorde ikke jeg det før jeg begynte her. Det mye triste skjebner, men folk er kjempehyggelig og det er god stemning når vi møter dem på gaten, sier Ragnhild.

- Jeg tenker at jeg har blitt mer oppmerksom på at det er mye ressurser enn det jeg antok det var før jeg begynte, sier Gunnar. – En person som selger Erlik Oslo fortalte meg at han hadde spart seg opp penger til å kjøpe leilighet.

- Vi møter også mennesker som jeg ikke hadde tenkt vanket i disse miljøene.  

Ettermiddagsøkten er snart slutt, og det lages en avtale om et møte på Tøyen før bilen skal parkeres.

- Men vi tar en tur til Skippergata og på kaia før vi gir oss, sier Gunnar.

I Skippergata møter de folk som bruker 24Sju, selger Erlik Oslo, eller er innom Møtestedet til Kirkens Bymisjon.

- Vi står ofte her fordi det er mange som bruker stedene rundt. Men vi må kjøre mye mer rundt i dag enn det som var tilfelle tidligere, da holdt det ofte at vi sto på Plata. Sentrumssamarbeidet har spredt miljøene mer både mer utover i sentrumsområdene, og utover bydelene.

Mange er på grunn av bortvisning fra sentrum henvist til å oppholde seg i bydeler som ikke har etablert tilbud til gruppen, som for eksempel et sted hvor de kan hente rent injiseringsutstyr.  

- Det som bekymrer oss aller mest er at folk blir sittende alene, også når stoffet skal inntas. Det øker risikoen for fatale overdoser.

SPH er derfor også å treffe på Torshov og Grorud et par ganger i uken. Ellers er de ofte å se bak Oslo City, som ligger i løypen fra Oslo S og Skippergaten til Velferdsetatens tilbud på Prindsen.

Vi tar en svingom opp Bankplassen og forbi Vippetangen nedenfor Akershus Festning som er området der kvinnelige sexarbeidere fra Romania og Bulgaria har sine arbeidsplasser. Det er stille i dag, men en kvinne vinker og smiler når vi kjører forbi.

- Hun står alltid på den samme plassen når hun er her, sier Gunnar.

Fakta: Sykepleier på hjul (SPH)

Ambulerende helsetjeneste drevet av Stiftelsen Fransiskushjelpen, som er en ideell organisasjon knyttet til Fransiskanerordenen i den katolske kirke.  I tillegg drifter stiftelsen to andre ambulante tjenester: Avd. Pleietjenesten, som driver med hjemmehospice, og Avd. Frivilligetjenester.

  • SPH er et skadereduserende tiltak
  • Arbeidet foregår fra en bil som er bemannet med to ansatte sykepleiere
  • Deler ut rent brukerutstyr, som rene sprøyter, kokekar, askorbinsyre, saltvann, stase og røykefolie
  • Er tilgjengelig på gaten og kan nås over telefonen
  • Reiser på hjemmebesøk for de som ikke kan komme seg ut på egenhånd
  • Tilbyr sårstell på gata i bilen, hjemme hos folk og i institusjoner som ikke har feltpleie
  • Formidler kontakt med det eksisterende hjelpeapparatet, som for eksempel hjemmesykepleien, avrusnings- og behandlingsinstitusjoner og psykiatrien
  • Gir råd om rettigheter, injeksjonsveiledning, helse, ernæring og egenomsorg
  • Er å treffe på tlf. 404 02 169

www.fransiskushjelpen.no/sph.html

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse