Professor Hans Fredrik Marthinussen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, er klar på at politiet ikke kan bruke en bestemmelse i veitrafikkloven som en straffebestemmelse og på generelt grunnlag inndra førerkort til personer som bruker kannabis. Foto: Otto von Münchow

Politiets praksis lovstridig

 - Bruk av kannabis er ikke god nok grunn til å inndra førerkort, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen.

En ungdom ble fratatt førerkortet fordi han hadde røkt hasj. Tre uker senere tok han sitt liv. Han klarte ikke å håndtere nederlaget, skammen og følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet.

I februar i år gikk faren til ungdommen ut i Bergens Tidende og fortalte om sorgen ved å ha mistet sin sønn. Knut Røneid, en tidligere politimann, som bor i Gaupne innerst i Sognefjorden, hadde to sønner. Våren 2015 innrømmet begge at de hadde brukt kannabis etter å ha blitt tatt inn til forhør av politiet.

Guttene hadde blitt opplært til å være ærlig og fortalte det som det var. Etter innrømmelsen ble de ilagt hver sin bot. Noen uker senere kom det brev fra politiet. Der stod det at en vurderte å ta fra dem førerkortet. To måneder senere kom de endelige vedtakene som stadfestet at førerkortene var blitt inndratt. Ungdommene klaget, men Politidirektoratet avviste deres klage.

Tre uker senere tok den ene sønnen livet sitt. I et avskjedsbrev på mobilen skrev han at han ikke klarte å leve med at førerkortet var blitt inndratt. Det som utløste tragedien, var at han hadde innrømmet å ha røykt kannabis ved sju anledninger over en periode på rundt to måneder.

Kronisk rus?

– Politiets praksis med å inndra førerkort overfor personer som har brukt kannabis, selv om de etter loven ikke har kjørt i påvirket tilstand, er helt urimelig, sier Hans Fredrik Marthinussen, professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

I følge ham knytter tvistepunktet seg til ulik oppfattelse av sammenhengen mellom kronisk rus og bruk av kannabis. Politiet synes å ta et standpunkt der det kan sette likhetstegn mellom det å anvende kannabis og kronisk rus. Men, som Marthinussen påpeker, de som jobber innen rusfeltet, vet at en som røyker hasj ikke blir værende kronisk i rus.

– Noe av problemet med kannabis er at virkestoffet THC er så sporbart i kroppen. Det kan bli sittende veldig lenge i kroppen uten at personen dermed nødvendigvis er ruset. Med alkohol kan vi beregne hvor lang tid det tar å kvitte seg med rusen, den har en ganske konstant halveringstid, men det er ikke like enkelt med THC, fastslår Hans Fredrik Marthinussen.

Han peker på at loven har satt veldig lave grenseverdier for når en under kjøring blir regnet for å være påvirkning av rusmidler. Grensene er satt så lav for å virke forebyggende.

Nettopp forebygging var grunnen til at promillegrensen i sin tid ble senket fra 0,5 til 0,2 promille. Forskjellen har liten innvirkning på praktisk kjøreferdigheter, men grensen ble senket for å hindre at folk skal kunne tro at de kan ta en «styrepils», som Marthinussen sier, før de setter seg bak rattet.

– Denne tankegangen er under utformingen av loven blitt overført til andre rusmidler. Det betyr blant annet at THC-grensen er satt veldig lav, selv om en høyere verdi ikke nødvendigvis betyr at en person er en fare i trafikken, sier Marthinussen til Rus & Samfunn.

For streng praksis

Når det gjelder det Marthinussen karakteriserer som politiets utilbørlige praksis med å beslaglegge førerkort fra personer som er tatt med besittelse eller under påvirkning av kannabis, skiller han mellom medisinsk anvendelse og ulovlig anvendelse.

Hvis du blir tatt for å kjøre med for høy THC-verdi i blodet og du har brukt kannabis ulovlig, må du forholde deg til og akseptere at loven slår hardt ned på det. Noe annet er om politiet beslaglegger førerkortet om du blir tatt med kannabis, men ikke kjører bil i påvirket tilstand.

Da mener Hans Fredrik Marthinussen at politiet misbruker inndragelsen som en straffereaksjon som de ikke har hjemmel for i loven.

Det siste var nettopp det som skjedde med ungdommen i Luster. Han mistet førerkortet fordi han innrømmet å ha røykt hasj noen ganger.

Ungdommen var ikke tatt for å ha kjørt i ruset tilstand, og det paradoksale er at politiet heller ikke hadde bevis for at han hadde brukt kannabis. Men det at han erkjente bruk, førte til at politiet inndro førerkortet. Og det fikk til slutt den tragiske utgangen at ungdommen tok sitt eget liv.

Marthinussen understreker at hvis man ruser seg, så er det legitimt for politi og rettsvesen å vurdere om man er en trafikkrisiko. Men det er med henvisning til en trafikksikkerhetsbestemmelse og ikke en straffebestemmelse. Når politiet inndrar et førerkort for en person som har brukt kannabis, men som ikke har kjørt i påvirket tilstand, bruker de en regel i veitrafikkloven som en straffebestemmelse. Det henger ikke sammen, mener jussprofessoren.

– Politiet har lagt seg på en praksis der det gis strengere straff for kannabis enn for alkohol. Det er ingen som inndrar førerkortet til noen som drikker én gang i uken. Men røyker du kannabis én gang i uken er du plutselig å anse som en trafikkfare.

Dom mot politiet

Hans Fredrik Marthinussen tror at politiet bruker loven kreativt for å avskrekke, og at de «mener det godt». Kanskje det til og med kan være et effektivt tiltak i kriminalitetsbekjempelse ved at beslagleggelse av førerkort brukes som et ris bak speilet. Men det er det ikke opp til politiet å bestemme fastslår Marthinussen. Dette er noe politikerne må beslutte på vegne av samfunnet, ikke politiet.

Det er ikke bare Hans Fredrik Marthinussen som mener at politiets praksis med å inndra førerkort, er kritikkverdig. Politiets praksis i slike saker har fått kritikk, både i rettssystemet og av Sivilombudsmannen. Ombudet har gjennomgått flere hundre vedtak der Politidirektoratet behandlet klager fra folk som fikk førerretten tilbakekalt som følge av rusbruk. Kun fem av 103 av klagene ble tatt til følge, én av disse etter en «materiell vurdering av edruelighetsvilkåret».

En av konklusjonene til Ombudsmannen er at politiet har for lav terskel for å ta førerkortet fra sjåfører som bruker ulovlige rusmidler, som kannabis. «Ved gjennomgangen av Politidirektoratets vedtak om tilbakekall av førerrett på grunnlag av manglende edruelighet, fant ombudsmannen at det i stor grad benyttes tilsvarende formuleringer som i vedtaket Borgarting lagmannsrett kom til at måtte anses ugyldig», skriver Sivilombudsmannen.

Referansen til Borgarting lagmannsrett dreier seg om saken til bonden Bjørn Dahl. Han ble fratatt lappen fordi han jevnlig bruker kannabis selv om han aldri er blitt tatt kjørende i påvirket tilstand.

Dahl har fått resept på medisinsk kannabis hos en lege i Nederland, og har ment at han dermed kan ta stoffet med seg til Norge uten å bryte loven. Videre har han hevdet at han har et moderat inntak og at han aldri har kjørt bil før 15 timer senere.

Da politiet inndro førerkortet, gikk han til sak mot staten, og vant. Borgarting lagmannsrett slo i fjor sommer i en rettskraftig dom fast at politiet, ved Politidirektoratet, forsto lovverket feil da de stadfestet at Dahls kannabisbruk var grunn god nok til å ta fra ham førerkortet.

Et stort fremskritt

Historien til Dahl ender imidlertid ikke der. Staten anket ikke dommen til Borgarting lagmannsrett. I stedet valgte Politidirektoratet å fatte et nytt vedtak noen uker etter at dommen falt. Der trakk de på nytt tilbake førerretten. Dermed gikk Dahl til nytt søksmål mot staten. I en ny dom fattet tidligere i år slår også Oslo tingrett fast at Politidirektoratet ikke hadde lov til å ta førerkortet fra Bjørn Dahl.

For professor Hans Fredrik Marthinussen viser Bjørn Dahl-saken hvor feil politiets bruk av inndragelse av førerkort til tider har vært. Han mener saken vil måtte få konsekvenser for hvordan politiet håndterer denne typen saker i fremtiden. Problemet, slik han ser det, er at Norge har ligget på en war-on-drugs-linje. Bjørn Dahl-saken viser at den linjen ikke holder.

Marthinussen peker på at dommere ikke kan så mye om rus og kannabis, men forholder seg til sakkyndige. I norsk rettsvesen har Jørg Mørland vært regnet som den rettstoksikologiske eksperten på rus og bilkjøring. Han har støttet politiets bruk av lovverket. Men Hans Fredrik Marthinussen mener at Mørland er blitt avkledd i dommen til Borgarting lagmannsrett.

– Dommen er et stort fremskritt. Den fastslår at domstolen ikke finner belegg for en slik kronisk rusteori som politiet forsvarer inndragelsene med.

Vil endre praksis

Veitrafikkloven gir politiet mulighet til å ta lappen fra en person hvis vedkommende ikke er «edruelig». Forutsetningen er at vedkommende kan utgjøre en fare i trafikken. I det ligger det at det skal også foretas en konkret vurdering av personens edruelighet.

Bjørn Dahl-saken viser at politiet ikke har gjort en slik konkret vurdering om han utgjør trafikkfare. Dermed kan de heller ikke frata ham sertifikatet, det er en uomtvistelig konklusjon av dommen i Borgarting lagmannsrett.

– Det er betryggende at domstolen har kommet frem til en slik konklusjon, fastholder Marthinussen.

– Når politiet hevder at en som har brutt loven ved å bruke kannabis, har vist at han eller hun ikke tar loven så nøye og dermed er mer tilbøyelig til å utsette andre for fare, har dommen nå erklært at et slikt argument ikke holder.

Politidirektoratet har ennå ikke villet kommentere siste dom i Bjørn Dahl-saken og venter på Sivilombudsmannens endelige rapport. Når den foreligger, har Marthinussen stor tiltro til at politiet vil rette seg etter hans bemerkninger.

– Vi får nok ganske raskt en modifisering av praksis. Politiet ønsker ikke å bli dratt i retten hele tiden.

Hans Fredrik Marthinussen understreker at en ikke kan skylden på politiet for selvmordet. Men det er viktig å omtale politiets utilbørlige praksis, for den viser at det kan få store konsekvenser. Å miste lappen er et stort inngrep særlig for ungdom som bor utenfor byene og er avhengig av bil som sitt hovedtransportmiddel.

Jørg Mørland formidler at han ikke finner det riktig å kommentere dommen så lenge saken ikke er ferdigbehandlet i rettsvesenet.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse