-En viktig fordel med pakkeforløpet, er at vi får et nasjonalt normerende forløp. Dermed kan man måle og sammenligne aktører på hvordan de praktiserer systemet, sier Gabrielle Welle-Strand. Foto: Astrid Renland

Foreslår samarbeidsmøte før utskriving

Et samarbeidsmøte mellom pasient, TSB og kommune før utskriving fra behandling kan bli del av pakkeforløp TSB, forteller seniorrådgiver Gabrielle Welle-Strand i Helsedirektoratet.

-Kommunene er selvstendige enheter som ikke kan instrueres, men vi må få pasient,TSB og kommunene til å jobbe mer systematisk med tiltak og oppfølging i kommunene etter ferdig behandling i TSB, eller under pågående poliklinisk behandling i TSB. I et slik møte vil det være viktig å sjekke med kommunen i forkant av utskriving at alt pasienten trenger, er på plass. Vi ønsker å sette en frist for å holde ett eller flere samarbeidsmøter hvor man går gjennom hva som er status i behandlingen  for den enkelte pasient, sier hun.
 
Skal ikke lage noe nytt
Welle-Strand maner til realisme med tanke på hva man kan klare å oppnå med et pakkeforløp. Arbeidet vil heller ikke munne ut i nytt innhold i rusbehandlingen. Pakkeforløpet vil ikke gi et endelig svar på alle problemer og spørsmål innen rusfeltet, understreker hun.

-Vi skal ikke lage noe nytt, for lover og retningslinjer ligger allerede der. Pakkeforløpene dreier seg først og fremst om logistikken i behandlingsløpet i TSB. Målet er å få til en bedre samhandling mellom pasienten og alle aktørene innad i TSB, og mellom TSB og kommunene. Jobben vår nå er å få strukturert pasientforløpet bedre, sikre bedre brukermedvirkning, og effektivisere behandlingen. Vi må blant annet sikre at det ikke oppstår ventetid mellom avrusing og døgnbehandling. Og vi må sørge for god informasjon og forutsigbarhet, slik det også har vært fokus på i pakkeforløpet for kreftbehandling.

-En viktig fordel med pakkeforløpet, er at vi får et nasjonalt normerende forløp. Dermed kan man måle og sammenligne aktører på hvordan de praktiserer systemet.

-Hva er status for arbeidet nå?

-I øyeblikket er vi i gang med å innarbeide innspillene vi fikk i og etter rådslagmøtet 6.februar. Deretter planlegger vi en ny innspillrunde 1.juni-1.september. I henhold til den reviderte planen vi jobber med nå, skal TSB pakkeforløp implementeres fra 1.januar 2018.

-Helsedirektoratet kan ikke love gull og grønne skoger i denne saken, men vi håper vi kan få bedre brukermedvirkning, bedre individuell tilrettelegging, bedre samhandling og et mer effektivt og sammenhengende pasientforløp.


-Mitt ønske for pakkeforløpet er at også spesialisthelsetjenesten kommer seg mer ut fra kontorene sine. De må være med på oppfølgingen av den enkelte pasient etter at de er tilbake i egen kommune eller bydel, sier Lilleba Fauske.
Foto: Siri Gellein/Rus & Samfunn

{F6AA7E35DF5C}

Stor utfordring med overganger i Oslo
-Jeg er positivt innstilt til at det legges vekt på samarbeidet mellom kommune og TSB før, under og etter utskriving. Jeg er vel ikke veldig optimistisk med tanke på hva vi kan oppnå med pakkeforløp TSB. Det er samarbeidet mellom sektorene som er den største utfordringen. Et samarbeidsmøte før utskriving kan være lurt. Det er viktig at kommunene har bolig og oppfølging på plass. Et slik system har vi allerede tatt i bruk i Oslo kommune, forteller Lilleba Fauske, direktør for Velferdsetaten i Oslo kommune.

-Å sikre overgangene er og blir den største utfordringen. Dette har vi jobbet med lenge. Det er en spesielt stor utfordring her i Oslo, hvor ting skal implementeres helt ut i ytterste ledd i byens 15 bydeler. Det er bakgrunnen for at vi har laget et system hvor representanter for bydelen må komme inn og møte behandler og beboer før utskriving fra etatens institusjoner. Rutinen innebærer også at våre ansatte skal ut i bydelene og bidra til at oppfølging i bolig blir ivaretatt. I dag vet vi at så mange som 60-70 prosent av ruspasientene er misfornøyde med hjelpen og oppfølgingen de får ved utskriving fra TSB, sier hun.

-Mitt ønske for pakkeforløpet er at også spesialisthelsetjenesten kommer seg mer ut fra kontorene sine. De må være med på oppfølgingen av den enkelte pasient etter at de er tilbake i egen kommune eller bydel. Vi vet at mange av de innlagte har vært innlagt mange ganger før, og vi vet at noen av pasientene vil være avhengige av oppfølging resten av livet. Vi trenger et oppfølgingssystem tilsvarende det man har fått for pasienter med psykiske lidelser. Her opererer man med ACT-team eller FACT-team, team med folk fra spesialisthelsetjeneste og bydel som sørger for samordnet oppfølging i bolig. Sammen med bydel Sagene og Ullevål planlegger Velferdsetaten å etablere et slik team rettet mot personer med rusutfordringer: RusFact.

Usikker på effekt
Effekten av en forpliktelse om samarbeidsmøte som del av pakkeforløpet vil være usikker, mener ruskonsulent Bente Øfsti og virksomhetsleder Tor Erik Befring i Asker kommune, Psykisk helse- og rustjenester.

- Asker kommune følger opp klienter før, under og etter rusbehandling i døgn. Da er samarbeidsmøter en naturlig del av oppfølgingen, forteller Befring.

-Utfordringene oppstår når klienter skrives ut før planlagt utskriving. Det er viktig at pakkeforløpet beskriver og tydeliggjør denne utfordringen. Da er det viktig at tjenestene både i TSB og kommunene vet hvem som gjør hva.

Øfsti og Befring advarer mot å skjele for mye til eksisterende pakkeforløp.

-Man liker gjerne å hente inspirasjon fra pakkeforløpet for kreftpasienter, men det finnes noen viktige forskjeller i disse to pasientgruppene. For eksempel er det ikke mange kreftpasienter som er uten fast bopel (UFB). Blant ruspasientene er det imidlertid nokså mange som er UFB. Da kan fallet etter ferdigbehandling bli ganske høyt, sier Befring.

-På noen områder er pasientene i stor grad prisgitt hva kommunen kan tilby. Mange overdoser skjer etter utskriving fra TSB.

-Hva er deres forventninger og forhåpninger til pakkeforløpet?

-Dersom pakkeforløpet gir null ventetid, er det bra. Vi håper også at hele løpet blir forpliktende, og at det virkelig blir hengende sammen. Dette løser likevel ikke en av store utfordringene, nemlig at ulike kommuner har et variabelt tilbud når det gjelder bolig og aktivitet, sier Øfsti.

-Og forhåpentligvis vil ikke standardisering bety firkantethet og ubetinget tro på et lineært forløp. Denne pasientgruppen trenger ikke flere byråkratiske ordninger. De trenger fleksibilitet. Vi håper vi kan få fortsette å gi dem det. Det må være mulig å få mer enn én sjanse.

-Og vi må beholde det sosialfaglige. Vi vet at det er utrolig viktig.

Les også: Pakkeforløp løser ikke det viktigste 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse