- Det er få ting som foreskrives så mye, som helsepersonell kan så lite om, som benziodiazepiner og z-hypnotika, sier Jørgen Bramness. Foto: Astrid Renland

Et nyansert blikk på benzodiazepiner

Seniorforsker ved ROP, Jørgen G. Bramness, er aktuell med boka ”Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner”. Han mener benziodiazepiner og z-hypnotika kan være utmerkede medikamenter, men det forutsetter at de brukes fornuftig.

Medikamentgruppen benziodiazepiner og de beslektede z-hypnotika har i mange år vært omdiskutert.

De er effektive til å gi umiddelbar lindring til mennesker som sliter med angst og søvnmangel, og derfor får om lag en halv million hvert år minst én resept på dem.

Men samtidig er de svært vanedannende, til den grad at det kan oppleves som umulig å slutte med dem, og av denne grunn har myndighetene de siste år forsøkt å regulere og kontrollere foreskrivningen av benzodiazepiner eller z-hypnotika.

– Det er mange som ser dette som djevelens verk, men jeg mener det er unødvendig å male fanden på veggen, sier Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved ROP – Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

Han er aktuell med boka ”Rasjonell bruk av angst- og sovemedisiner”, som han har skrevet sammen med Tom Vøyvik, som er overlege ved Trasoppklinikken og i mange år har behandlet folk som har problemer med angst- og sovemedisiner.

– I boka ønsker vi å se på både positive og negative sider ved denne medikamentgruppen – for oss handler det om å bruke medikamentene rasjonelt, sier Bramness.

Han forklarer at om benzodiazepiner eller z-hypnotika blir brukt riktig, er de utmerkede medikamenter. Folk opplever at angsten umiddelbart blir dempet eller at de endelig får sove. Men riktig bruk forutsetter som regel at man tar medikamentene begrenset. Ved bruk lenger enn tre-fem uker kan man fort bli utvikle toleranse og med det avhengighet, og det er her problemene inntrer. For noen også nokså store problemer.

Verre en opioider

– Det største problemet med disse medikamentene er at det er svært vanskelig å slutte med dem om man først har blitt avhengig. Det er ofte verre enn alkohol og opioider, for abstinensene er mer langvarige og komplekse. Når man kommer så langt som en avhengighet så handler det ofte ikke om å behandle den opprinnelige tilstanden lenger, men å unngå abstinensene, sier Bramness.

– Ved opioider vil abstinensene gi seg i løpet av et par dager eller en uke, men ved benzodiazepiner og z-hypnotika kan det ta ukesvis, kanskje måneder, før man er ute av det. I tillegg kan man få tilbake de gamle symptomene, og det er ubehagelig.

Bramness understreker at det nødvendigvis ikke er mer dramatisk – man får ikke en cold turkey-opplevelse som man gjør ved opioider, men når man ved seponering kan oppleve søvnløshet og angst over flere uker, og kanskje også muskelkramper, blir det nesten en umulig oppgave for mange å klare å slutte med medikamentene.

I tillegg vil mennesker som har blitt avhengig av benzodiazepiner og z-hypnotika ikke identifisere seg som en rusmisbruker og de ønsker ikke en tradisjonell rusbehandling, og dermed opplever man at det mangler et behandlingstilbud for denne avhengigheten.

Men det er nettopp gode rutiner for nedtrapping og avslutning som behøves i en rasjonell bruk av disse medikamentene.

Lang nedtrapping

Om man står overfor en person som har utviklet en avhengighetstilstand til benzodiazepiner eller z-hypnotika er det nødvendig med en intervensjon. Som regel innebærer dette at lege og pasient må enes om en nedtrappingsplan som går over lang tid.

– Mange har brent seg på at nedtrappingen går for fort, sier Bramness.

– I tillegg er det også viktig å ha støtte i perioden nedtrappingen foregår. Når man opplever ubehag og symptomer, kan det være greit å ha noen å snakke om det med. Om abstinensene og symptomene skulle bli for ille, blir den eneste løsningen for enkelte en innleggelse.

Bramness understreker at en nedtrapping er svært individuell – noen vil oppleve det verst i starten, andre i slutten, og andre igjen opplever faktisk ikke ubehaget som uutholdelig.

– En nedtrapping er å gå inn i ukjent terreng for de fleste, og derfor må den alltid tilpasses. Men om man har en kontrollert nedtrapping hvor man er oppmerksom på reaksjonene, så vil det som regel være en suksess.

Avveining

Bramness er dog ikke overbevist om at benzodiazepinene og z-hypnotikaene må seponeres for enhver pris. Medikamentbruken må avveies mot symptomene som dukker opp ved nedtrappingen.

– Jeg er ikke sikker på at det er et så stort problem at noen går på lave doser over tid. Da er det heller problematisk å nekte folk helsehjelp, sier han.

– Man kan spørre seg: Hva er avhengighet? Dette er ikke folk som søker rus, men det er folk som kommer inn i en vane ved å bruke dette. Man kan si at vanen er dum å ha, men den er heller ikke noe annet enn at man trenger medisinen. Er det da riktig av prinsippfaste fastleger å tvinge pasienten til å gå av? Det er et dilemma hvor det nødvendigvis ikke er noe som er riktig eller feil, men det er en avveining av to onder.

Ikke nok kunnskap

I bruken av benzodiazepiner og z-hypnotika er det viktig å sette pasientens velvære først, og legge best mulig til rette for at han eller hun klarer å fungere i sin hverdag. Derfor synes Bramness ikke noe om at enkelte mener at man burde fjerne medikamentene fra norske apoteker.

 – Man kan sammenligne det litt med antibiotikaresistens. Hvorfor bruker vi antibiotika i det hele tatt, når vi vet at det kan bli resistens? For de som sliter med søvn og angst, så kan ikke medisinen bare kastes ut, sier han.

– Det er lett for de som ikke har angst å si at man bare må tåle den. Men det å ikke skulle tilby en som har angst benzodiazepiner kan være ganske inhumant.

Når det er sagt, er en tommelfingerregel for Bramness at hvis man ikke kan se for seg at man kan slutte, så skal man heller ikke begynne på et medikament. Utgangspunktet bør alltid være en fornuftig bruk, som er kunnskapsbasert.

– Det vi ser er at det finnes rett og slett ikke nok kunnskap om dette, og det er det vi ønsker å bidra til med denne boken, sier han.

– Vi vil si noe om riktig foreskrivning og avslutning. Vi vil opplyse om hva dette er og hvordan man skal bruke det – mye for å opplyse helsearbeidere. For det er få ting som foreskrives så mye, som helsepersonell kan så lite om.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse