Marginalisert sosial gruppe: - Når Vaterlandsmiljøet fra tid til annen kommer i fokus, handler det i stor grad om vold og kriminalitet. Det er sjelden vi hører om historiene bak volden, skriver artikkelforfatterene. Foto: Nicolai Hjelset/Uteseksjonen

Skal det bli gutta på Vaterland sin tur nå?

- Gjennom en mediedekning som i hovedsak fokuserer på et hardt miljø preget av slåsskamper og knivbruk kan det være vanskelig å se at gutta som oppholder seg her er sårbar, og har drømmer og håp om et annet og tryggere liv, skriver artikkelforfatterne Børge Erdal og Carl Thomas Skalleberg.

Vi må samle kreftene og tenke nytt for å nå unge menn som selger rusmidler på Vaterland. Ny kunnskap kan brukes til å utvikle nye tiltak sammen med de unge det gjelder.

Oslo sentrum står stadig i fokus når tjenester og tilbud innen rusfeltet diskuteres. I Storgata midt i hovedstaden er det et åpent rusmiljø som i umiddelbar nærhet har en rekke lavterskeltilbud. Noen steinkast unna – på Vaterland – holder et annet åpent rusmiljø til. De fleste i dette miljøet er ungdom og unge voksne menn med minoritetsbakgrunn. De fleste er norske. Politi og kommunale oppsøkere har jevnlig innsats overfor miljøet. Riverside Ungdomshus kjenner miljøet godt.

Utover det er det liten oppmerksomhet spesielt rettet mot miljøet, selv om hjelpebehovene er store. Velferdsetatens nye kartleggingsrapport «Under brua» gir oss kunnskap om de unge, hvilke behov de har og hvordan vi i felleskap kan møte behovene og finne veier ut av rusmiljøet.

Det paradoksale i mangelen på målretta lavterskeltilbud til marginaliserte unge med minoritetsbakgrunn i Vaterlandsmiljøet er slående. I alle fall når vi ser på den til dels omfattende og dels overlappende innsatsen som gjøres overfor de mer tradisjonelle rusmiljøene. Har vi ikke tilpasset innretningen på tilbudene det faktum at Oslo er en flerkulturell storby, og at vi de siste 20 årene har hatt et åpent rusmiljø som i stor grad domineres av unge gutter og menn med hovedsakelig etnisk minoritetsbakgrunn? Trenger vi å tenke nytt og å tilpasse tilbudene våre slik at vi når de ulike innbyggerne som trenger en ekstra innsats for å få orden på livene sine og bidra til fellesskapet?

Vi mener ja, og vi mener at nå er det gutta på Vaterland sin tur. Vi tror at vi må tenke annerledes og nytt sammen med gutta. Vi klarer det ikke aleine, så dette er også en bred invitasjon til å få til noe sammen med oss og gutta.

Tillit, hjelp og kontroll

Det er bred enighet om at tilnærmingen til åpne rusmiljø i sentrum må følge to spor. Vi skal gi god hjelp og tilby løsninger som kan bane vei ut av rusmiljøet. Det er mulig å gjøre det og samtidig være tydelige på hva som ikke er akseptabelt med hensyn til kjøp, salg og bruk av illegale rusmidler.

Vår erfaring er at gutta på Vaterland i mindre grad stoler på eller har relasjon til hjelpetiltak, mistilliten til så vel kontroll- som hjelpeapparat er derfor fremtredende. Det gjør det ikke mindre nødvendig med målretta og stabil innsats over tid, der tillit og relasjoner møysommelig bygges – for endring.

Negativt fokus skaper avstand

Når Vaterlandsmiljøet fra tid til annen kommer i fokus, handler det i stor grad om vold og kriminalitet. Det er sjelden vi hører om historiene bak volden. Gjennom en mediedekning som i hovedsak fokuserer på et hardt miljø preget av slåsskamper og knivbruk, kan det være vanskelig å se at gutta som oppholder seg her er sårbare, og har drømmer og håp om et annet og tryggere liv.

I dette miljøet finnes det unge menn med bagasje i form av krigstraumer, overgrepserfaringer, brutte relasjoner, og liten eller ingen skolegang. Hvis man ikke tar med disse erkjennelsene når man skal tegne et bilde av dette miljøet, er det lett at det negative fokuset bidrar til en avstand som ikke er konstruktiv for å komme i posisjon for endringsarbeid.

Der bildet av den tradisjonelle rusbruker de siste årene har endret seg i retning av sykdom og helsehjelp, er det fortsatt kontroll og straff som er våre primære verktøy opp mot gutta på Vaterland.

Store hjelpebehov

Under brua”-rapporten, Uteseksjonen og Riverside Ungdomshus’ erfaringer, viser at gutta som selger hasj og andre rusmidler på Vaterland i stor grad er marginaliserte i den forstand at de har løs tilknytning til skole, jobb og boligmarkedet. I tillegg har mange av dem dårlig forhold til familiene sine på grunn av livet de lever.

Mange av gutta ser på egen rolle i salg av rusmidler som en midlertidig fase i livet. Planen om en stabil tilværelse med egen familie og trygg jobb ligger der for de fleste. Når problemene hoper seg opp etter lang tid i dette miljøet, blir dessverre denne planen vanskeligere og vanskeligere å gjennomføre.

Noen trenger hjelp til å redusere eget rusbruk. Omtrent alle trenger hjelp med en rekke grunnleggende forhold for å være i stand til å leve gode liv (både for seg selv, men også for menneskene rundt dem). Vi som møter og forsøker å bygge relasjoner med dem, er helt avhengig av godt samarbeid med andre for å få til endring. Det hjelper ikke mye hvis vi får noen til å slutte å ruse seg hvis de ikke er i stand til å gjennomføre skole, holde på en jobb, beholde en leilighet eller stå i en konflikt uten å bruke vold.

Tidlig innsats lokalt forebygger

Det er naivt å tenke at en storby som Oslo ikke vil ha utsatte miljøer som på Vaterland. Likevel mener vi det er essensielt å ha en kontinuerlig forebyggende innsats for å hindre at unge mennesker tar skjebnesvangre valg som nesten er umulige å rette opp.

Bekjempelse av fattigdom og trangboddhet fordrer ressursomfordeling, og dette vil igjen gi forebyggende gevinst.

I Oslos bydeler og på skoler gjøres det daglig en viktig jobb med å sørge for at barn og unge får den ballasten de trenger for å føle seg som en del av samfunnet. Dette arbeidet må videreføres og styrkes for at utsatte unge skal være i stand til å leve et selvstendig voksenliv, uten å være avhengig av NAV eller andre offentlige støttetiltak.

Vi mener også at det oppsøkende arbeidet med utekontakter og miljøarbeidere på skoler er viktig for å nå de ungdommene som er skeptiske og har liten tillit til de andre etablerte tiltakene i byen. Innsatsen må være systematisk og over tid.

Sammen kan vi få til mer

De siste årene har vi utviklet og skapt bedre tilbud for alternative ungdomsmiljø og unge voksne i rusmiljøet i Storgata/Brugata, gjennom systematisk kartlegging og samskapning mellom de unge selv, kommune og ideell sektor. Denne måten å arbeide på ser ut til å ha framtida for seg. På samme vis må vi bruke kunnskapen vi nå har fått om gutta i Vaterlandsmiljøet til å gjøre de samme.

Ved å bygge kontakt og tillit med dem det gjelder, kan vi får til mer – sammen. Vi håper at det blir gutta i Vaterlandsmiljøet sin tur nå.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse