- Regjeringen har arbeidet for å gi rusavhengige et bedre tilbud, og etter at Høyres landsmøte vedtok å åpne for forsøk med heroinassistert behandling for tunge rusmisbrukere, vil dette bli politikk for neste stortingsperiode, sier helseminister Bent Høie til Rus & Samfunn. Foto: HOD/Bjørn Stuedal

Uenighet om Heroinassistert behandling

Stadig flere politiske partier støtter opp om tanken om å åpne opp for heroinassistert behandling i Norge, deriblant Høyre som på landsmøtet gikk inn for at tunge rusmisbrukere skal kunne få heroinassistert behandling. Forslaget møtes med motstand fra spesialisthelsetjenestens rus- og avhengighetsbehandling. 

Overlege Christian Ohldieck mener at heroinassistert behandling har lite for seg. Ikke fordi han er prinsipielt mot det, men han mener at det ikke er rette virkemiddel i en overordnet russtrategi. Det handler også om timing. 

– Vi har ennå ikke prøvd ut alle mulighetene som ligger i LAR, sier Christian Ohldieck, overlege og seksjonsleder ved Avdeling for rusmedisin, LAR, Haukeland universitetssjukehus, til Rus & Samfunn. 

I en kronikk i Bergens Tidende i mars i år, som Ohldieck har skrevet sammen med Helge Waal og Thomas Clausen, begge fra Senter for rus- og avhengighetsforskning, hevder kronikkforfatterne at kostnadskrevende heroinbehandling ikke bør være en naturlig prioritet over forbedring av LAR-tilbudet.

Deres kronargument mot heroinassistert behandling er at det er en ressurskrevende behandling. Selv om behandlingen har noen positive sider, blant annet reduksjon i kriminalitet og bruk av illegal heroin hos pasienter med «mislykket metadonbehandling», mener de tre kronikkforfatterne at heroinassistert behandling vanskelig kan forsvares. 

Christian Ohldieck, overlege og seksjonsleder ved Avdeling for rusmedisin, LAR, Haukeland universitetssjukehus, mener at det ikke er faglige begrunnelser for å ta i bruk heroinassistert behandling.
Foto: Otto von Münchow 

Mangler faglig begrunnelse

Stadig flere politiske partier støtter opp om tanken om å åpne opp for heroinassistert behandling i Norge. Nå sist var det Høyre som under sitt landsmøte i midten av mars gikk inn for at tunge rusmisbrukere skal kunne få heroinassistert behandling – som en del av partiets kursendring mot en mer liberal narkotikapolitikk. 

For Christian Ohldieck virker ønsket om innføring av heroinassistert behandling fra flertallet av de politiske partiene ikke tilstrekkelig gjennomtenkt.

Ohldieck synes hele debatten om heroinassistert behandling er løsrevet fra en helhetlig, overordnet ruspolitisk tilnærming. De som går inn for å åpne opp for en slik behandling har ikke klart å overbevise ham om hva de ønsker å oppnå og hvilken målgruppe de ønsker å nå med tilbudet. 

– Jeg synes ikke det er tilstrekkelig utredet at vi ikke kan oppnå samme effekt med et utvidet LAR-tilbud. Hvis vi kan nå samme målgruppe og være i stand til å hjelpe dem mot et liv med økt livskvalitet ved en økt satsning på LAR, vil det både være kostnadsbesparende og mye bedre for pasientene enn heroinassistert behandling, sier Christian Ohldieck til Rus & Samfunn. 

Overordnet ruspolitikk

Ohldieck understreker at han ikke er prinsipielt imot heroinassistert behandling. For ham handler det mer om en overordnet russtrategi, prioritering og timing. Norge er kommet langt innen substitusjonsbehandling, men før helsevesenet vurderer heroinassistert behandling, er det fortsatt en lang vei å gå med LAR først mener han. 

– Vi har mye strategi vi må få på plass før vi seriøst kan vurdere dette.

Slik Ohldieck ser det, er det fare for at en fatter en politisk beslutning om å prøve ut heroinassistert behandling uten klare mål og uten at det ligger en helhetlig strategi til grunn. Han mener at en må definere målgruppen og først undersøke hva en kan gjøre for å nå denne gruppen for eksempel med et utvidet LAR-tilbud. 

Sånn sett kan det synes som om Christian Ohldieck er på kollisjonskurs med tidligere leder av Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus, Ola Jøsendal. Jøsendal var en av de første som søkte direktoratet om å få ta i bruk heroin i behandlingssammenheng. Den gang var de sentrale helsemyndighetene ikke klar for noe slikt. 

– Jøsendal og jeg var enige om strategien. Det er samme strategi vi følger i dag, men heroinassistert behandling er ikke en del av den, og det har sammenheng med endringer som har skjedd siden den gang, understreker Ohldieck. 

– Da Nygårdsparken ble stengt ville vi ha en offensiv politikk for å nå flest mulig heroinavhengige med LAR for å redusere og i beste fall eliminere det illegale heroinmarkedet. Hvis vi klarte å få det til, ville vi redusere antall overdosedødsfall og forhindre videre økning i antall heroinavhengige. 

Fjerne det illegale markedet

Det var høsten 2014 at Nygårdsparken ble stengt for å få bort den store russcenen som hadde fått fotfeste i deler av parken i Bergen sentrum. Samtidig opprettet Avdeling for rusmedisin et lavterskel-LAR-tilbud, M31. Ved M31 stiller en ikke krav til henvisning, pasientene trenger bare møte opp selv, og en har fjernet mange terskler for dem som ønsker å prøve ut LAR. Blant annet kreves det ikke rusfrihet før oppstart, og en tilbyr metadon som en starter opp med poliklinisk. 

M31 har siden oppstart tatt inn over 100 pasienter i LAR. Det har nådd rusavhengige som ikke har vært mulig å nå med gjennom tradisjonell LAR. Ohldieck peker på at LAR ikke bare gir rusavhengige økt overlevelse og bedre livskvalitet, det fjerner også etterspørselen etter heroin fra det illegale markedet. 

– De som etterspør heroin på dette markedet, er heroinavhengige. Men når de istedenfor får LAR-medisin og dermed stort sett slutter å bruke heroin, senker det etterspørselen etter heroin. Dermed vil også tilgjengeligheten av heroin falle. Det er slik alle markeder fungerer, påpeker Ohldieck. 

Han legger til at når tilgjengeligheten minker, vil rekrutteringen falle, og etter hvert vil behovet for heroinassistert behandling også falle bort. Det er nettopp det som har skjedd de siste årene. Fra 2011 til 2016 har antall LAR-pasienter i Bergen blitt doblet til rundt 1050 pasienter. Samtidig har herointilførselen gått kraftig ned. I Bergen snakkes det i dag om at det eksisterer om en herointørke i byen. Da er det for Christian Ohldieck formålsløst å innføre heroinassistert behandling.

– Det er i dette lyset en må se hvorfor vi i dag har gått bort fra det som Jøsendal ønsket å innføre. Som sagt var målsetting den gang, som i dag, å fjerne det illegale heroinmarkedet. Det var ikke minst som en del av denne strategien at Jøsendal ville prøve ut heroinassistert behandling, sier Ohldieck. 

– Nå har vi nådd så mye av målet vi satte oss den gang gjennom offensiv satsning på LAR, at vi ikke trenger heroinassistert behandling. 

De store målene

Han understreker at målene er fortsatt de samme, og det viktigste var å få på plass en grunnleggende strategi. Den fikk liten oppmerksomhet den gangen. Istedenfor var det ønsket om å ta i bruk heroinassistert behandling som fikk oppslagene i mediene. 

Ohldieck viser videre til Kristiansand. På begynnelsen av 2000-tallet var Kristiansand kjent som heroinbyen. Men etter at LAR ble innført, forsvant heroinmarkedet der. For Christian Ohldieck må dette være den overordnede strategien. Så kan man alltid diskutere virkemidlene, mener han. Før en da gripe til heroinassistert behandling, må en først uttømme alle LAR-mulighetene. 

– Vi har et så stort illegalt heroinmarked som vi tillater. LAR er verktøyet vi trenger for å redusere dette markedet til et absolutt minimum, og kanskje eliminere det helt, i hele Norge. Men det vil kreve forsterket og målrettet satsning. 

– Jeg mener altså vi må sikte mot de store, overordnete målene; redusert nyrekruttering, reduksjon i overdosedødelighet og økt livskvalitet for dem som får behandling. Så kan vi diskutere virkemidlene og timing. 

Regjeringen vil vurdere

Til Rus & Samfunn uttaler helseminister Bent Høie at regjeringen fra første dag har arbeidet for å gi rusavhengige et bedre tilbud. Etter at Høyres landsmøte vedtok å åpne for forsøk med heroinassistert behandling for tunge rusmisbrukere, vil dette bli politikk for neste stortingsperiode sier han. 

– I 2015 la vi frem Opptrappingsplanen for rusfeltet. Den har en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner. Planen skal bidra til at flere rusavhengige får hjelp, hjelpen skal gis tidligere og den skal være tilpasset den enkeltes behov.  

En del av grunnlaget for at Høie vil åpne for forsøk med heroinassistert behandling er at utvikling og erfaring peker på dette som et stadig mer aktuelt behandlingstilbud. Konsensuskonferansen om heroinassistert behandling i 2011 oppsummerte at det ikke var tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap for å kunne innføre et forsøk med heroinassistert behandling. 

– Siden den gang er kommet mer kunnskap som kan tyde på at heroinassistert behandling kan ha en positiv effekt for en liten gruppe opiatavhengige med omfattende hjelpebehov, uttaler statsråden. 

Han viser til erfaringene fra fem byer i Danmark som tyder på dette. Samtidig peker han på, som også Ohldieck og hans medforfattere skriver, at prøveprosjekt med heroinassistert behandling er et tiltak for en meget begrenset antall opiatavhengige og er betydelig mer kostbart enn legemiddelassistert rehabilitering. 

– Hvorvidt slike forsøk skal gjennomføres avhenger av en avveining av dette tiltaket opp mot andre tiltak i ruspolitikken, bemerker helseminister Bent Høie.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse