MedieMedier og brukerstemmer: Reprensentanter fra brukerorganisasjoner deltar både i den offentlige debatten om ruspolitikk og er et fast innslag på ruskonferanser. Her er det Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO, som holder innlegg på på den nasjonale LAR-konferansen 2016. Illustrasjonsfoto: Astrid Renland

Media og brukere som aktører på rusfeltet

Jeg tok i Aftenposten 26. Oktober 2016, til orde for nedfelling av ny retningslinje i pressens Vær Varsom-plakat ettersom jeg mente det var grunn til bekymring for at personer med rus- og psykisk helseutfordringer ukritisk fikk spalteplass.  I Rus & Samfunn nr. 6 (2016) taler derimot redaktør Astrid Renland i mot mitt forslag basert på at brukere er “autonome og handlende mennesker”.

Når det er en klar risiko for å forverre en eksisterende personlig krise, er det etter min oppfatning større grunn til varsomhet ved offentlig eksponering. Autonomi er bare ett av fire sentrale prinsipper som vurderes i forbindelse med rusbrukeres valgsituasjon. Jeg mener det derfor er nødvendig å belyse de tre andre prinsippene inkludert skadereduksjon, det å yte rettferdighet, samt å gjøre det gode, som er like viktige.

Prinsippet om autonomi

Det er vanlig å vise til prinsippet for autonomi i diskusjoner om behandling, konfidensialitet, trofasthet og sannhet. Alt for ofte reduseres derimot diskusjonene til spørsmål om valgfrihet. Det fokuseres ikke tilstrekkelig på hva det velges i ut i fra. I tillegg er det lite fokus på om personen som velger har fått valget presentert i en gitt situasjon, eller fått anledning til å bygge indre mestring og motivasjon som leder opp til selve valgsituasjonen.

Renlands resonnement om autonomi fokuserer på valgsituasjonen alene. At en person opplever en handling i øyeblikket som frivillig, betyr ikke at handlingen er utført med intensjon. Det vil si personen opplever valget som “sitt”, uten at han eller hun likevel har den indre motivasjonen, kanskje inkludert forståelsen, til å fremkalle valgsituasjonen eller gjenta valget ved senere anledning. God rusbehandling skal ta høyde for at både motivasjon til endring, samt informerte valg, er noe som utvikles over tid.

Fremstillinger av aktivt rusmisbruk i media kan for vedkommende bidra til å sementere deres identitet som misbruker. Det vil si at ens egen identitet blir sterkere når den bekreftes av andre. Omtaler i media som fremhever det “normale” ved ambivalens om endring hos brukere uten å sette slike følelser i sammenheng kan også virke demotiverende. Slike innlegg kan legitimere fortsatt bruk hos aktive brukere og forsterke stigmaet knyttet til ruslidelser hos de som vet lite fra før. Dette betyr at fremstillinger av enkeltbrukere i media med aktivt og pågående misbruk bør behandles med varsomhet.

Vær Varsom-plakaten

Pressens Vær Varsom-plakat har flere betingelser som skal beskytte personer med redusert autonomi. Plakaten gir betingelser for publisering av saker der en uheldig fremstilling i media kan påvirke vedkommende eller andre berørte negativt i fremtiden. Hensikten med plakaten er å bidra til at pressen oppfyller sitt samfunnsmandat - å informere befolkningen om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. De skal også sette kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. I tillegg er det pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og andre. Pressen er i seg selv også en maktfaktor, og vær varsom-plakaten er selvjustisen for å unngå at de selv begår overgrep.

Fordi kunnskap om betingelser for autonomi, helse og fungering har blitt utviklet mye siden plakaten ble nedfelt i 1936 har den blitt revidert en rekke ganger, og senest i 2015. Betingelser er allerede satt for omtale av ulykker og kriminalsaker, samt fortellinger om barn og selvmord.

Å yte rettferdighet

I tillegg til prinsippene om autonomi og skadereduksjon tilbyr prinsippet om å yte rettferdighet vilkåret om at like betingelser skal gi rett på lik behandling. Selv om graden av autonomi varierer betydelig innenfor gruppen av personer med ulike ruslidelser, har denne gruppen etter mitt syn rett på en viss beskyttelse fra pressen. Da mener jeg det er riktig at pressen selv sier noe om dette. Det vil også gi et signal for hvordan dette blir eksponert gjennom sosiale medier.

Det er lite trolig at en nedfelling av en ekstra retningslinje i Vær Varsom-plakaten vil hindre mange brukerstemmer fra å bli hørt i norske medier, og dermed komme i veien for rettferdighetsprinsippet. Den beste reklamen for å avstigmatisere personer med ruslidelser er også synliggjøring av tidligere misbrukeres innsats for å mestre de sentrale utfordringene knyttet til sin ruslidelse, enten gjennom aktivisme, eller egen endring av jobb, bolig eller reintegrering i samfunnet.

Normativ tilbakemelding

Til slutt finner vi prinsippet om å gjøre det gode. Dersom en bruker ønsker å stå frem om sitt pågående misbruk, eller med et forsvar knyttet til sin ambivalens om å slutte, bør brukerens utsagn settes i sammenheng med kunnskap om hvilken rolle utsagnene selv kan spille for tilfriskning. Anbefalingen er i tråd med et omfattende kunnskapsgrunnlag som tilsier at en nøytral, og faktabasert tilbakemelding - også kalt “normativ tilbakemelding”, som beskriver hvordan ens eget bruksmønster sammenligner med det av andre personer med tilsvarende bakgrunn, gir en lav, men konsistent positiv effekt på motivasjon og bruk.

Den positive effekten av nettopp denne “vinklingen” på personens egen historie har lenge vært forklart med “dissonans teori, som tilsier at det er den emosjonelle og angstfylte selvopplevelsen av å falle kort ens eget ideal som motiverer til endring. Ny forskning viser derimot at kvaliteten på sammenligningsgrunnlaget kan være viktigere. Funn tyder på at tilbakemeldingens troverdighet, samt hvor godt informasjonen sammenfaller med egen, tidligere kunnskap, er viktigere elementer.

Pressen er selv tjent med etisk forsvarlig publisering, og et initiativ for inklusjon av ruslidelser i Vær varsom-plakaten vil være i tråd med deres generelle verdier. Tilsvarende pressens håndtering av andre, utsatte personer, bør de settes i stand til å håndtere rusbrukeres historier på en forsvarlig måte.

Les innlegget i  Aftenposten


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse