Fag og politikk, Hepatitt C og alkohol: Lisa Aasmundstad og Kari Lossius bidro til politisk temperaturheving på Fagrådets ruspolitiske seminar på Bristol, Oslo. Foto: Astrid Renland

Politikk og fag spiller på lag!

Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, arrangerte fredag 12. mai nasjonalt ruspolitisk seminar, og med headingen «Politikk og fag – ikke på lag» var debatten om forholdet mellom nettopp politikk og fag.

Det er et interessant tema, og Fagrådets seminar avdekket først og fremst at politikk og fag spiller på lag. For det er ingen andre felt innenfor helse og omsorgssektoren som er så til de grader politisert som rusfeltet er, og det gjelder ikke bare politisk overstyring av hjelpetiltakenes tilbud.

Fagmiljøene i rusfeltet har hatt og har en politisk agenda siden de første arbeids- og medleverkollektivene ble etablert av fagpersoner med beina godt plantet i radikale venstresiden og økonomisk støtte fra AKP (ml).  Arbeiderklassens barn skulle avruses og bevisstgjøres.

De som har tilgang til Rus & Samfunn forløper «Stoffmisbruk», vil se at feltets fagmiljøer var ivrige og meddebattanter i en tid da narkotikapolitiske nulltoleransen ble utformet. Nulltoleransen har ikke bare vært et straffepolitisk ideal; utenforstående har alltid lurt på hvorfor synliggjøring av rusproblemer har ført til utkastelse fra behandlingstiltakene

I mange tilfeller har det vært bra at politikerne tar styring. Som Fagrådets sekretariatsleder Jan Gunnar Skoftedal, påpekte da han åpnet seminaret, så var det politikerne og ikke fagmiljøet, som gikk i bresjen for å etablere legemiddelassistert behandling for opiatbrukerne.

Og kanskje er fagfeltet som Skoftedal sa, konservativt og skeptisk til nytenkning? Rusfeltets fagmiljøer domineres i alle fall ikke av bannere, kamprop og knyttede never – om man ser bort i fra feltets interne skyttergravskriger, men snarere av lobbyvirksomhet, strategiske rådgivere og krav om mer av det samme; behandlingsplasser.

På seminaret var derfor de eneste tilløpene til temperatur da fagdirektør ved Bergensklinikkene, Kari Lossius, tok opp alkoholproblematikken, og Lise Aasmundstad, Rehabpiloten, etterlyste større satsning på Hepatitt C smitten blant injiserende brukere. Hepatitt C har hverken vært en kampsak for fagfeltet eller politikerne. Det er hovedsakelig brukerorganisasjoner som representerer Lar-brukere og pårørendeorganisasjoner som har kjempet for å få den epidemiske smitten av Hepatitt C, på den politiske dagsorden.

Heroinassistert behandling seiler opp som et valgkamptema. Avdelingsdirektør ved rusmedisin, Helse Bergen, Christian Ohldieck, forklarte rolig og tålmodig hvorfor rusfeltets kliniske behandlingsforskere mener at politikerne tar feil når det gjelder heroinassistert behandling (HAB). Ohldieck har sammen med professor em. og rusforsker Helge Waal og leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning, Seraf, professor Thomas Clausen, skrevet rapporten «Heroinassistert behandling - Et svar på dagens utfordringer i Norge?».

Rapporten er et svar til politikerne som i valgrådet 2017 har satt HAB på den politiske dagsorden; tre av fem stortingsparti har heroinassistert behandling i partiprogrammet.

Det er dyrt, krevende og det er intet man får til innen HAB, man ikke kan få til innenfor det etablerte Lar-tilbudet, formidlet Ohldieck, og det har han muligens rett i. Men hvorfor sier ikke fagmiljøet «ja og takk vi vil ha begge deler» - flere medikamenter i Lar og heroin til de som måtte føle behov for det. Oljenasjonen Norge har da virkelig råd til det.

Det er nesten som man skulle mistenke at rusmedisinerne mener at HAB gir for lite utfordringer for fagfeltets avdeling for behandlingsforskning.

På Sprøyterommet i Oslo skrikes det heller ikke høyt, dette til tross for at tiltaket har Norges beste ventilerte samtalerom og politikere som ivrer for switch, som instituttsjef ved Prindsen mottakssenter, Mari Kjølberg, sa da hun la fram om sprøyterommets muligheter.

Det var en gang tiltenkt å være rom for heroinrøykerne, men politikerne sa nei til tross for at både regjering, storting og helseforvaltningen ivrer for at injiserende brukere skal erstatte sprøytene med røykefolie. Å røyke heroin vil redusere statistikken over både overdosedødsfallene og helseskader som oppstår som en følge av injisering. Men folkevalgte sier altså nei, hovedsakelig på grunn av signaleffekten; det kan gi inntrykk av narkotikapolitiske liberaliseringstendenser.

Sprøyterommet som i 2015 feiret 10 års jubileum, ble igangsatt etter mange år med hissige debatter og to høringsrunder. Vedtaket ble fattet etter at Pro Sentret tydde til sivil ulydighet og etablerte et helserom med tillatelse til injisering for deres brukere.

Sprøyterommet oppfattes fortsatt som kontroversielt og har gjennom disse tiårene til stadighet vært gjenstand for debatt, og er fortsatt underlagt sterk politisk styring. Det er fortsatt bare tillat å injisere heroin selv om man både vet at absolutt de færreste injiserende brukerne kun bruker heroin, og at mange brukere injiserer amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer.

På dette feltet er det også politikerne som går i bresjen, fagmiljøet er taust. Sprøyterommet i Bergen som ble åpnet i desember, har på nytt satt sprøyteromsloven på Stortingets dagsorden.

Som seg hør og bør når rusfeltet møtes ble manglende sømløse overganger og siste nytt, pakkeforløp for rus- og psykiatri, viet oppmerksomhet. Pakkeforløpet skal sikre brukerne et likeverdig og helhetlig tilbud i spesialisthelsetjenesten, men bøygen er kommunene som på tross av Samhandlingsreform og Opptrappingsplan, sliter med å ivareta de pålagte forpliktelsene.

Divisjonsdirektør i Blå Kors, Janka Holstad, manet fagfeltet om å legge både legaliseringsdebatt og frelse til sides og heller jobbe for å styrke innholdet i behandlingstilbudet. Holstad vil ha lovfestet rett til ettervern, øremerking av midler og velformulerte samhandlingskrav mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vidar Hårvik fra Marborg krever at kommunene inkluderes i pakkeforløpet, og at alle i ettervern skal ha et tilbud.

Hårvik pekte på at gruppen som trenger ettervern er så liten, at vi har råd til å gi alle et tilbud. Hva tilbudet skal bestå i ble det imidlertid ikke sagt så mye om, og representantene fra brukerorganisasjonene snakker skuffende lite om hvilke barrierer forhold som for eksempel stigma, skaper for den enkeltes reintegrering i samfunnet.

Dagen avsluttet med politikerpanel med Karin Kjønaas Kjos, Frp, Cathrine Strindin Amundsen, Sp, Ruth Grung, Ap, James Stove Lorentzen, Oslo Høyre og Kjetil Kjenseth, Venstre. Ingen av politikerne vedgikk at de har overlatt alkoholpolitikken til næringslivet og justissektoren, alle hevdet at de lyttet til fagfolket i rusfeltet i politiske avgjørelser og alle var enig om at ruspasienter har de samme rettighetene som øvrige pasienter.

Og tre av partiene i panelet vil ha heroinassistert behandling til tross for motstand fra fagfeltet, mens Fagrådets ruspolitiske pris gikk til Petter Nyguist for dokumentarserien Petter Uteligger.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse