i

Krigen fortsetter: En rapport fra FN toppmøtet i Wien

Tross overveldende bevis fra mange land på at det nytter, var det umulig å få ordet skadereduksjon med i den nye 10 års-erklæringen fra FNs narkotikaorgan som ble vedtatt på toppmøtet i Wien 11.-12. mars. I stedet fokuserer den på bekjempelse - av dyrking, smugling, salg og bruk av illegale stoffer. Men ifølge helseminister Bjarne Håkon Hanssen er det likevel grunn til optimisme: Stadig flere land åpner for skadereduksjon

Opp til årets toppmøte har det reist seg en bølge av protester fra internasjonale organisasjoner som krever at verdenssamfunnet får øynene opp for evidensbasert viten om skadereduksjon, og at FN tar konsekvensen.
Det tilsvarende toppmøtet i 1998 var ifølge deltakere den gangen preget av store bannere med sloganet "A drug free world - we can do it". Ingen slike bannere eller slagord var å se noe sted på årets toppmøte.

Uansett besluttet toppmøtet en ny 10 årsplan, denne gang med en narkotikafri verden i 2019 som mål. Ifølge Antonia Maria Costa, direktør før FNs faste narkotikaorgan UNODC (United Nations Office on Drug and Crime), er det en suksess i seg selv at det angivelig har lyktes å stabilisere forbruket av illegale stoffer. UNODCs politikk settes av det politisk sammensatte organet CND (Commission on Narcotic Drugs) som møtes en gang om året.

Tapt kamp?
Stadig flere mener som den norske kriminologen Niels Christie: At krigen mot narkotika er over - og at narkotikaen vant. Det brukes ufattelige pengesummer på å føre krig dem som dyrker, smugler, selger og bruker stoffer over hele verden. Samtidig vokser det fram en holdning om at pengene ville være brukt bedre på å forebygge og behandle rusproblemer.

En dansk meningsmåling som ble offentliggjort umiddelbart før FN-toppmøtet, kan illustrere dette. Undersøkelsen som er foretatt av Synnovate for Gadejuristen, viser at knapt 60 prosent av danskene går inn for legalisering, skattlegging og kontrollert salg av cannabis, mens bare 23 prosent er imot. Deltakerne - et representativt utvalg av den danske befolkningen - ble også spurt om de selv bruker stoffer. De som svarte nei, ble deretter spurt: Hvorfor ikke?

Bare tre prosent svarte: Fordi det er forbudt, mens det overveldende flertallet enten svarte: Fordi det er usunt for helsa, eller fordi de ikke tror de vil like rusen. Undersøkelsen viser at danskene har en betydelig vilje til å skjelne mellom cannabis og harde stoffer som kokain, heroin og amfetamin.

Ifølge Antonio Maria Costa er det "et høytropende mindretall" som "overforenkler" debatten ved å kreve legalisering, som han sa på en pressekonferanse under toppmøtet.

Ungdomsorganisasjoner mot nulltoleranse
- De siste 10 årenes "krig mot narkotika" og mislykkede forsøk på å skape "en narkotikafri verden" har hatt ødeleggende konsekvenser for unge som ofte blir ofre for en feilslått politikk, heter det i enn felles erklæring til toppmøtet fra seks internasjonale ungdomsorganisasjoner:

- Budskapet har vært: "Unge bør ikke bruke stoffer". Men unge bruker stoffer. De bruker dem for moro skyld. De bruker dem for å være med. De bruker dem for overlevelse og for å holde ut sult. De bruker dem for å orke eller døyve lidelse. Idealet om "en narkotikafri verden" blir meningsløs for barn og unge som vokser opp i og lever i en verden der stoffer er lettere tilgjengelige enn utdanning, opplysning, helsetjenester og sosial bistand. Forebygging er bortkastet overfor de millionene som allerede bruker stoffer.

Mens politikere diskuterer om skadereduksjon skal være med i erklæringene, politikken og programmene deres, dør barn og unge på grunn av manglende tilgang på livreddende service. Mens vitenskapelige og evidensbaserte tiltak blir diskutert og blokkert av ideologisk pregede innvendinger, lider barn og unge under konsekvensene, heter det i erklæringen som kan leses her:

http://www.scribd.com/doc/13108982/Youth-Advocacy-Letter-Commission-on-Narcotic-Drugs

Det britiske ukemagasinet The Economist brakte uka før toppmøtet et større tema om krigen mot narkotika, og kom på lederplass med en klar konklusjon: Å legalisere, beskatte og kontrollere omsetningen av narkotika vil være om ikke en god, så i hvert fall den minst dårlige løsningen. Les lederen her:

http://www.economist.com/research/articlesbysubject/PrinterFriendly.cfm?story_id=13237193

Demonstranter
På toppmøtets første morgen, mens delegatene defilerte i kø mot sikkerhetskontrollen, passerte de en broket forsamling av demonstranter fra hele verden.

Mange var kledd i hvite overtrekksdrakter som symbol på hvordan stoffbrukere blir sett på som urene og smittefarlige. Andre var sperret inne i bur for å markere hvordan mange land fortsatt setter folk i fengsel når de blir tatt med brukerdoser - eller ikke kan betale bøtene for det.

Atter andre hadde det travelt med å pakke materiale som ble delt ut til delegatene: I urinprøveglass var det samlet små sedler med opplysninger og oppfordringer til å stanse krigen mot narkotika, og i stedet satse på forebygging og skadereduksjon. Delegatene måtte også passere to rekker av store beholdere med "urinprøver", med teksten "Drug testing invades my privacy".
Noen reagerte med skuldertrekk på demonstrasjonen, mens de fleste tok imot materialet med smil, enkelte med løfter om å "kjempe for dere inne i salen".
Se videoreportasje fra demonstrasjonen her:

http://drogriporter.hu/en/demovideo

EU: Lite er endret på 10 år
Kampen var imidlertid nærmest avblåst på forhånd, tross en mengde forskning de siste mange årene som viser at skadereduksjon er til gagn for liv, verdighet og helse hos stoffbrukerne.

Dagen før toppmøtet la EU-kommisjonen fram en rapport om "verdens narkotikaproblemer 10 år etter". Les rapporten her:

http://ec.europa.eu/justice_home/doc_centre/drugs/studies/doc/report_short_10_03_09_en.pdf

I pressemeldingen om rapporten blir det blant annet slått fast at "det ikke (er) funnet tegn på at det globale narkotikaproblemet er blitt mindre i perioden fra 1998 til 2007. Generelt er situasjonen forbedret i noen av de rikere landene, mens den for andre er forverret - i noen tilfeller veldig drastisk og merkbart. Blant de sistnevnte landene finner man et par store utviklings- eller vekstland.
De internasjonale narkotikaproblemene synes å være mer eller mindre de samme som i 1998, men situasjonen er blitt mer kompleks: Siden 1998 er prisen på narkotika i de fleste vestlige land falt med opp til 30 % på tross av strengere straffer til dem som selger for eksempel kokain og heroin på noen av disse markedene. Samtidig er det ikke tegn på at det er blitt vanskeligere å få tak i narkotika. Det er blitt "normalt" for unge i mange vestlige land å bruke cannabis, og opp til 50 prosent av dem som er født etter 1980, har prøvd det. De fleste holder imidlertid opp med å bruke det når de kommer ut over den tidlige voksenalderen. (...)"

Et viktig resultat av undersøkelsen er at skadereduksjon som stadig er kontroversielt i visse land, vinner stadig større utbredelse i et stigende antall andre land som anser det for å være en effektiv metode til å begrense narkotikarelaterte sykdommer, sosiale problemer og dødelighet", lyder det fra EU-kommisjonen.

- Vi må nå prøve å forholde oss til de internasjonale narkotikaproblemene ut fra de faktiske omstendigheter, uttaler Jaques Barrot, EU-kommisær med ansvar for rettferdighet, frihet og sikkerhet, ifølge pressemeldingen.

Bjarne Håkon Hanssen: På rette vei
Undertegnede fikk mulighet til å snakke noen minutter med helseminister Bjarne Håkon Hanssen på vei mellom toppmøte og rundebordskonferanse, og spurte om det ikke er på tide å slutte med å sette stoffbrukere i fengsel?

- Jeg vil avstå fra å reise den debatten - et slikt utspill må i så fall komme fra justisministeren. Det er ingen tegn på at legalisering er på vei i Norge, selv om det kan være mange tragiske skjebner blant dem som ikke har gjort annet enn å skade seg selv for å fortjene en fengselsstraff. Knut Storberget og jeg jobber mye med å skape bedre innhold i soningen, blant annet for å sørge for at flere kan komme i behandling mens de sitter inne.

- Hvilke hovedinntrykk har du fra toppmøtet?

- Sannheten er at vi ikke vet hvordan det går med bekjempelsen av narkotika, siden det statistiske grunnlaget er så utrolig forskjellig fra land til land. Vi kan vel neppe skryte på oss at det går mye bedre enn for 10 år siden. I det perspektivet har det kanskje vært vel mye fokus her på kriminalitetsbekjempelse. Men jeg føler at mange krefter ønsker en ny giv. Stadig flere land stiller seg positive til skadereduksjon, det blir mindre og mindre vanskelig å snakke om det i internasjonale sammenhenger, sier Bjarne Håkon Hanssen.

En øy av fornuft
- EU - med unntak av visse land - er en øy av fornuft i en gal verden, sier Kasia Malinowska-Sempruch. Hun er direktør for Global Drug Policy Program, en gren av Open Society Institute som blir finansiert av den kontroversielle ungarsk-amerikanske milliardæren og filantropen George Soros.

OSI bruker 500 millioner dollar om året på å fremme demokrati og helsepolitikk i mange land, derav 10 millioner på utdeling av rene sprøyter og andre skadereduserende tiltak.

Se den Soros-finansierte animasjonskortfilmen om paradoksene i den globale narkopolitikken, lansert umiddelbart før toppmøtet i Wien:

http://www.soros.org/initiatives/drugpolicy/multimedia/drugreport_20090303

Soros startet tidlig utdeling av rene sprøyter i en rekke øst europeiske land, etter hvert støttet av blant andre WHO, for å begrense den voldsomme hiv-epidemien som fortsatt sprer seg med stor hast i for eksempel Russland. Soros har utvilsomt æren for at en rekke land som ikke selv praktiserer skadededuksjon, i dag aksepterer at utenlandske donorer driver med det.

Likegyldig, men katastrofal
Ifølge Kasia Malinowska-Sempruch er toppmøteerklæringen forholdsvis likegyldig sett med vestlige øyne. Årsaken er at vesten gjør som vesten vil, erklæring eller ei. De vestlige landene bygger pragmatisk videre på de vitenskapelige erfaringene som gjøres med skadereduserende tiltak, i takt med at det blir politisk opportunt i det enkelte land.

- Derimot er erklæringen katastrofal for mange land i den 3. verden, der det hittil er blitt ført en forgjeves kamp for å inndra skadereduksjon i narkotikapolitikken. Nå kan de respektive regjeringene med FN-erklæringen i hånd fortsette å gi folk drakoniske straffer uten at de har fått tilgang på advokat eller en rettferdig rettergang.

Hun nevner Polen og Sverige som eksempler på restriktive EU-land: I Polen risikerer man opp til tre års fengsel for å bli tatt med et halvt gram cannabis, og bare 1300 polakker deltar i metadon-programmer, et tall som ifølge Malinowska har vært konstant i 10 år og som i dag dekker fire prosent av behovet.

- Men den polske delegasjonslederen erklærte i sin toppmøtetale i dag at Polen satser på metadon, og at alt er i orden.

- Et land har jo rett til å beslutte sin egen politikk. Om de mener det er riktig å kjøre en veldig restriktiv linje, hvem er da jeg til å dømme? Men jeg finner det skremmende og direkte skammelig at et lite, rikt land som Sverige promoverer sin politikk i de baltiske landene og Russland, der hiv-spredningen er katastrofal, sier hun.

Arbeidsleir
Malinowska trekker fram Vietnam og Kina som særlig grelle eksempler: Der risikerer stoffbrukere å bli sendt i arbeidsleire på ubestemt tid som "behandling". Hun kjenner til eksempler på foreldre som fortvilt har kontaktet myndighetene på grunn av barnas stoffbruk, og aldri sett dem igjen eller hørt fra dem siden.

- Det hersker den rene galskapen på dette området i mange land. Og det er en skandale at ikke proporsjoner i straffutmålingen er kommet med i erklæringen - temaet har nesten vært helt fraværende under toppmøtet. Dette er grotesk, når man tenker på at en rekke andre FN-organ som WHO, for ikke å snakke om FNs menneskerettighetserklæring, forsvarer den enkeltes personlige integritet og rett til helsehjelp og rettferdig behandling.

Manglende press
Men hvorfor har det vært så vanskelig å få ordet skadereduksjon inn i erklæringen? Malinowska mener hovedårsaken er manglende press fra vesten. Hun trekker på den ene siden fram Vatikanet som lyktes å splitte en skrøpelig enighet i EUs ministerråd om en felles holdning fra EU-landene, ved å erklære skadereduksjon for å være "anti-liv". På den andre siden USA som hun mener har opptrådt som internasjonal "bølle" på dette området de siste mange årene - til tross for at mange stater og byer i USA er langt framme med skadereduksjon. USAs holdning har ifølge Malinowska ført til taushet fra mange land som er nervøse for å legge seg ut med USA.

- Timingen på dette toppmøtet har vært helt feil, aller mest fordi USAs innsats har vært forberedt av folk fra Bush-administrasjonen. Jeg er "Obama-optimist" og tror vi vil se store endringer i USAs narkopolitikk i den kommende tiden. Og jeg er sikker på at vi ville sett en helt annen slutterklæring, med langt bredere perspektiver, om dette toppmøtet ble holdt om ett år i stedet for nå. Heldigvis møtes CND hvert år, og vi kan håpe på en mer åpen resolusjon til neste år. Men erklæringen blir dessverre stående i 10 år - til skade for millioner av ungdommer i land som ikke anerkjenner skadereduksjon, sier hun.

Demonisering
Og i denne situasjonen blir kravet om legalisering av narkotika - som blant andre mange av demonstrantene utenfor toppmøtet står bak - neppe et tema for diskusjon på en stund ennå.

- Man kan slett ikke si ordet legalisering høyt uten å bli latterliggjort i de fleste kretser. Det er rystende å høre FNs "narko-tsar" Antonia Maria Costa sammenligne legalisering av narkotika med å legalisere pedofili. Tenk for en sammenligning! Det vi ønsker, er jo å skape et bedre liv for brukerne, sier Allan Clear, direktør i den amerikanske Harm Reduction Coalition. Han har jobbet med disse tingene siden Ronald Reagan-tiden, og sier seg frustrert over at ingen på høyt nivå i FN-systemet vil innrømme at intet er oppnådd på 10 år.

- Det er et faktum at politiet og militæret i store deler av verden er de eneste til å føre den nasjonale narkotikapolitikken ut i livet, mens helsevesenet er helt fraværende, sier han.

- Det vil trolig gå lenge ennå før vi kan få en fornuftig diskusjon om legalisering, mener Kasia Malinowska-Sempruch.

Krever forklaring
Et underholdende bidrag til denne diskusjonen er levert av den nederlandske psykiateren Frederick Polak som gang på gang har konfrontert Antonia Maria Costa. Polak krever en forklaring fra Costa på UNODCs totalforbudslinje, i lyset av at cannabisforbruket i det liberale Nederland angivelig ikke er større enn i nabolandene.

Ungarske Hungarian Civil Liberties Union har produsert en kortfilm om denne feiden:

http://daretoact.net/

Under toppmøtet i Wien fikk Polak ikke mulighet til å gjenta spørsmålet. Det gjorde i stedet en nederlandsk journalist under Costas pressekonferanse. Han fikk til svar at Nederlands politikk er skadelig for nabolandene, at landet står for en stor del av Europas amfetaminproduksjon - og at Nederland er nødt til å bruke 0,7 prosent av BNP på narkopolitikken, like mye som på utviklingshjelp. Costa viste for øvrig til en blogg han skrev etter en tur til Amsterdam våren 2008:

http://www.unodc.org/unodc/en/about-unodc/costas-corner/amsterdam.html

Polak mener Costa kommer med en rekke usannheter i sin blogg om turen til Amsterdam.

- I virkelighetens verden er det bare skjedd én gang at man har oppnådd det man ønsket ved å forby et rusmiddel. Det var da man forbød absint for rundt 100 år siden - og forbudet lyktes bare fordi det fantes en rekke andre typer sprit til erstatning for absint-drikkerne, sier han.

Etter toppmøtet har HCLU lansert en ny kortfilm om feiden mellom Costa og Polak:

http://drogriporter.hu/en/discussionpaper

Les intervju med Frederick Polak om legalisering kontra forbud her:

http://www.encod.org/info/HAS-PROHIBITION-EXPIRED.html

Legaliser kokaplanten
Bolivias president Evo Morales holdt en lidenskapelig tale til hovedforsamlingen om å legalisere kokaplanten. Underveis puttet han et kokablad i munnen og begynte å tygge, noe som pussig nok ble hyllet med varm applaus! Samme kveld holdt han et særdeles velbesøkt seminar der han svarte på spørsmål og argumenterte i timevis for å slette kokaplanten fra UNODCs forbudsliste.

- For å skape det skadelige stoffet kokain, trenges det tilsetning av en rekke giftige kjemikalier, noe som utelukkende gjøres av gangstere. Planten i seg selv er ikke giftig, og det var en historisk feiltakelse som det er på tide å få rettet, at FN på 1960-tallet plasserte koka på listen over illegale stoffer. 7-10 millioner i Andes-regionen tygger kokablad. Det er en 5000 år gammel kulturell tradisjon blant urfolk. Skal vi sette dem alle i fengsel, undret Morales.

Han opplyste at Bolivia i dag står for 10 prosent av kokadyrkingen i Andes, og at landets offisielle politikk handler om regulert og ansvarlig dyrking (via sosial kontroll og fagforeningenes innflytelse) til det nasjonale markedet, ikke fri dyrking.

- Min regjering har skapt verdighet og mulighet for å skaffe seg inntekter uten kriminalitet, sa Morales og fortalte at han selv i sin tid som bonde - før han ble fagforeningsleder og senere president - etter amerikansk press hadde gått over fra å dyrke koka til ris - og kunne leve av det.

- Men så kom frihandelen og kvalte muligheten til å leve av å dyrke ris. Dermed måtte jeg gå tilbake til koka. Frihandelen har vært viktig for å øke produksjonen av illegale stoffer, ikke bare hos oss.

Morales angrep USA for å koble sin egen krig mot narkotika sammen med mottakerlandenes mulighet for å få utviklingshjelp.

- De har brukt hundrevis av millioner dollar på denne krigen, uten resultat. Jeg har personlig vært vitne til at soldater i amerikanske uniformer skjøt mine landsmenn i mitt hjemland. De burde i stedet gjøre noe med etterspørselen i sitt eget land. Men jeg tror vi nå er inne i en andre frigjøringsbølge i Latin-Amerika, en irreversibel bølge, sa Evo Morales.

Brukerforeninger  
Mens de aller fleste medlemmene av foreninger som demonstrerte for skadereduksjon og legalisering utenfor toppmøtet, ikke hadde mulighet til å komme innenfor, hadde flere EU-land inkludert noen av dem i sine offisielle delegasjoner, sammen med en rekke av de store NGO´ene.

Det gjaldt for eksempel Storbritannia som blant andre hadde med Matthew Southwell fra INPUD (International Network of People who Use Drugs). Han fikk anledning til å tale under en av rundebordskonferansene som ble holdt parallelt med aktivitetene i hovedsalen. Southwell fokuserte blant annet på den eksplosive veksten i hiv-tilfeller blant stoffbrukere i den 3. verden som får lov til å utvikle seg, på tross av erfaringene i vesten siden 1980-åra med å dempe epidemien gjennom å dele ut rene sprøyter:

http://www.encod.org/info/INPUD-SPEECH-TO-CND-IN-VIENNA.html

Bunnmøtene
Ifølge Jørgen Kjær, leder for den danske BrugerForeningen for Aktive Stofbrugere, burde det finnes en måte å inkludere aktivistene i slike toppmøter.

De som kom med i nasjonale delegasjoner til toppmøtet, hadde vanskelig for å passe sine forpliktelser i forhold til "bunnmøtene" som foregikk samtidig.
Kjær opplyser at de tilreisende aktivistene hadde det rasende travelt de to dagene med interne møter på kryss og tvers i store og små grupper som ikke har mulighet til å treffes så ofte. Dessuten gikk mye tid med til transport, siden det ikke var mulig å låne møtelokaler hos FN og de tilreisende aktivistene bodde spredd over hele byen.

- Det ville ha vært rimelig nok om vi bodde på samme hoteller som delegatene - uten oss var det jo ingen grunn til å holde toppmøte. Det kunne utvilsomt ha fremskyndet prosessen med skadereduksjon, om delegatene kunne ha møtt oss i gangene og diskutert med oss hva dette egentlig handler om.

 - De fleste av oss har måttet kjempe oss til en mager finansiering av turen til Wien. Selv om de fleste av oss jobber gratis, er penger det store problemet for en reformbevegelse som vår, som krever både reiser og møtelokaler for å kunne koordinere vår innsats. Heldigvis stilte WHO på en donorkonferanse i februar 20.000 dollar til rådighet, i tillegg til donasjoner fra blant andre EU, for å gjøre vår tilstedeværelse i Wien mulig.

 - Uansett føler jeg at det har vært en suksess bare å ha vært til stede her med en så stor demonstrasjon - det er første gang vi har kunnet komme med et så klart budskap til verdenssamfunnet. Det blir spennende å se donorenes evalueringer av det som har skjedd, sier Jørgen Kjær.

Fotnote
Mike Trace, formann i NGO´en International Drug Policy Consortium og deltaker i den britiske delegasjonen, forteller at det er mulig å få øye på diskusjonen om skadereduksjon om man bruker lupe på erklæringen som kom ut av toppmøtet:

- For å stille motstanderne tilfredse, erstattet man begrepet harm reduction med det diffuse "related support services" - i en fotnote i det opprinnelige utkastet ble det forklart med: "which some countries call harm reduction". Men fotnoten ble utelatt i sluttdokumentet.

- Mye av FNs innsats bommer på de dilemmaene verden står overfor. Dette er de bortkastede muligheters konferanse, sa Mike Trace på en pressekonferanse under toppmøtet.

Helse
- Det er forbausende hvilket gap i kunnskapsnivået det er mellom delegatene og dem som bekjemper hiv i rusmiljøene, sa Craig McClure, direktør i International AIDS Society på et seminar:

- Gapet er også stort mellom UNODC og andre FN-organ når det gjelder holdninger til smittsomme sykdommer blant stoffbrukere. Håpet må være at vi kan få lukket gapet mellom kriminalitetsbekjempelse og helseservice - men det krever en stor endring i attityden til stoffer. Bare to prosent av verdens opiatavhengige er i substitusjonsbehandling. Vi er vitner til en enorm og stigende utbredelse av hiv i Afrika. Og i det østlige Europa stammer 70 prosent av hiv-smitten fra sprøyter. Russland har nettopp innrømmet offisielt at landet har 2-2,5 millioner heroinavhengige. Likevel er metadon og buprenorfin fortsatt forbudt der, sa McClure.

Nepaleseren Sujan Jirel fra organisasjonen YouthRISE fortalte på samme seminar om hvordan han selv var blitt smittet med hiv i 2003 av urene sprøyter.
- Fattigdom og arbeidsløshet skaper til sammen en fortvilt situasjon i store deler av Asia som bare forsterkes når det ikke er tilgang på rene sprøyter og andre skadereduserende tiltak. Vi kan ikke vente 10 år til.

Andre lenker
FNs narkotikaorgan
http://www.unodc.org/
Wikipedia om CND- Commission on Narcotic Drugs
http://en.wikipedia.org/wiki/Commission_on_Narcotic_Drugs
UNODC og WHO har lansert et felles program for helsetiltak for rusavhengige
http://www.unodc.org/unodc/en/frontpage/unodc-and-who-launch-joint-drug-dependence-treatment-programme.html
 

NGO´er:
International Drug Policy Consortium
http://idpc.info/
International AIDS Society
http://www.iasociety.org/
International Harm Reduction Association
http://www.ihra.net/
Global Drug Policy Program
http://www.soros.org/initiatives/drugpolicy
Youth Resources, Information, Support, Education for reducing drug related harm
http://www.youthrise.org/index.html
Global Youth Coalition on hiv/AIDS
http://www.youthaidscoalition.org/
Students for Sensible Drug Policy
http://ssdp.org/index.php

Regionale og nasjonale nettverk for skadereduksjon:
Asian Harm Reduction Network
http://ahrn.net/
Eurasian Harm Reduction Network
http://www.harm-reduction.org/
Intercambios Association Civil (Latin-Amerika)
http://www.intercambios.org.ar/
The Middle East and North African Harm Reduction Network
http://menahra.org/
Canadian Harm Reduction Network
http://canadianharmreduction.com/
Harm Reduction Network (USA)
http://www.harmreduction.org/
Hungarian Civil Liberties Union
http://drogriporter.hu/en

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn