Hvordan kriminalisering og forbud skaper barrierer for et godt og målrettet hiv-forebyggende arbeid var et sentralt tema under den 18. internasjonale Hiv/Aidskonferansen i Wien. Her demonstrerer brukerorganisasjoner mot krigen mot narkotika. Foto: Astrid Renland

Helsemyndighetene setter foten ned for smittevernstiltak i fengsler

Norske helsemyndigheter kan synes å være på kollisjonskurs med det internasjonale hiv/aidsforebyggende arbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har besluttet å si nei til forslaget om å gjøre sterile sprøyter og spisser tilgjengelig for injiserende rusavhengige i fengsler.

Beslutningen ble offentliggjort knapt en uke etter at FN kontoret for narkotika og kriminalitet (UNODC) lanserte rapporten "Toolkit for HIV Situation and Needs Assessment in Prisons" under den 18. internasjonale Hiv/Aidskonferansen i Wien. FN rapporten anbefaler blant annet myndigheter å gjøre Hiv-forebyggende og skadereduserende tiltak tilgjengelige for innsatte i fengsler.

Bakgrunn

Tilgang til infeksjonsforebyggende helsetjeneste for innsatte i norske fengsler har siden slutten av 1980-tallet vært et omstridt og kontroversielt tema. I hovedsak fordi tilgjengelighet til hiv-forebyggende og skadereduserende tiltak i fengsler har blitt ansett som en undergraving av kriminalomsorgens narkotikapolitikk. Justisdepartementets løsning så langt har vært å sikre innsatte tilgang informasjon om rensing av sprøyter og klorhexidin.

Vinteren 2009 overleverte Helsedirektoratet utredningen "Tilgjengelighet i norske fengsler til sterile sprøyter og spisser for injiserende rusmiddelavhengige" med anbefaling om å gi injiserende rusavhengige fanger tilgant til rene sprøyter. Utredningen var en bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet for å hindre smitte og redusere skade og samtidig skape en arena for å komme i dialog med rusavhengige fanger.

Utredningen som ble ledet av spesialist i samfunnsmedisin, Svein-Erik Ekeid, konkluderte med at rusavhengige fanger bør få tilgang til rene sprøyter. Utredningen viser blant annet til at fengselsinnsatte har samme rett som andre rusmiddelavhengige og den øvrige befolkningen til best mulig smittevern, inklusive tilgang til sterile sprøyter og spisser.

Utredningen viser også til at fengselshelsetjenestens leger og sykepleiere er i egenskap av å være helsepersonell pålagt profesjonelle og faglige plikter når det gjelder smittevern. Helsepersonellet er ikke pålagt tilsvarende plikter som kriminalomsorgspersonalet når det gjelder å forhindre narkotikabruk blant innsatte.

Ulikt syn

Blant høringsinstansene stilte blant annet Statens helsetilsyn, Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund (NSF) og HivNorge, seg bak forslaget mens Folkehelseinstituttet, Politidirektoratet og Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) gikk i mot.

Legeforeningen peker blant annet på at tilgjengelighet til sterilt brukerutstyr i fengsler må ses i sammenheng med arbeidet for å begrense skadevirkningene av rusmiddelavhengighet og stoffmisbruk. NSF viser til prinsippet om at fengselsinnsatte skal ha helsetjenester av likverdig kvalitet som befolkningen for øvrig, mens HivNorge viser til at retten til smittevernshjelp kan ifølge smittevernsloven § 6-1, ikke nektes med en henvisning til kriminalomsorgens plikt til å bekjempe rusmidler. Statens helsetilsyn peker på sin side til at all forskningsbasert litteratur viser at det ikke er grunnlag for å hevde at utdeling av rene sprøyter fører til økt narkotikabruk, heller ikke i fengsler. 

Folkehelseinstituttet mener at smittesituasjon i fengsel er lav og stiller seg tvilende til om det er hensiktsmessig å tvinge igjennom tiltaket gitt motstanden blant ansatte i kriminalomsorgen, men har som sådan ingen prinsipielle faglige motforestillinger mot å gjøre sterilt brukerutstyr tilgjengelig for innsatte. Politidirektoratet begrunner motstanden med at utdeling av sterile sprøyter kommer i konflikt med eksisterende mål om forebygging og bekjempelse av kriminalitet, mens NFF mener at forslaget er uakseptabelt og at forbundet ikke kan akseptere et forslag som legaliserer narkotikabruk blant innsatte.

Narkotikafrie fengsler

Ifølge statssekretær Tone Toften er det registrert få smittetilfeller av hiv og hepatitt B blant innsatte og HOD mener derfor at det ikke er nødvendig å endre nåværende praksis. Andre faktorer som ansattes sikkerhet, målet om narkotikafrie fengsler og narkotikaforbudet ligger bak HODs beslutning om å avslå forslaget om tilgang til rene sprøyter. Toften peker videre på at HOD frykter for at utdeling av sterile sprøyter og spisser vil undergrave det arbeidet fengselshelsetjenestens gjør for å motivere til rusfrihet.

Generalsekretær i HivNorge, Evy-Aina Røe, uttaler til vg.no at det er irrelevant om det er dokumentert ett eller ti tilfeller at blodsmitte i fengsel, hovedsaken er at innsatte ikke skal ha et dårligere tilbud enn befolkningen forøvrig. Ifølge Røe signaliserer myndighetene aksept for en viss risiko for blodsmitte blant innsatte.

Leder for Foreningen Human Narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen, sier i en uttalelse til Groruddalen.no at HOD med avslaget hindrer evidensbasert smitteforebyggende tiltak i fengsler.

Diskriminering

Ekeid skriver i kronikken " Sviket mot de innsatte", dagbladet.no, at HODs beslutning innebærer en diskriminering av en av samfunnets svakeste grupper og at en usmittet innsatt nektes adgang til nødvendig smittevernshjelp er å betrakte som en urimelig og ulovhjemlet tilleggsstraff.

Ifølge Ekeid er HODs avslag ikke medisinsk begrunnet og han viser til at internasjonale evalueringer ikke gir grunnlag for å si at tilgang til sterile sprøyter og spisser verken vil føre til økt narkotikabruk i fengsler eller utgjøre en fare for ansatte.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse