Thomas Storm og Safir-forum teater, Act2, ga publikum og innledere en smakebit på hvordan man kan improvisere fram metoder for å forandre egen hverdag gjennom å tilegne seg nye handlingsmønstre. Foto: Astrid Renland

Skadereduksjon på norsk

I Trondheim blir rusmisbrukere møtt av ambulant helseteam som sørger for å ordne opp i både overdoser og abcesser. Oslo tilbyr sine stoffbrukere som er lei av å være abstinent og på evig jakt etter penger til shopping på det illegale markedet, medikamentbehandling så å si uten terskel. Man trenger bare å stikke innom Dalsbergstien Hus å melde sin interesse for Suboxone. Det kan være en god start på veien ut av livet som heltidsstoffbruker.

Onsdag 8. juni viste seminaret "Humanitet på prøve" at norsk skadereduksjonstiltak på lokalt plan både er kreativt og inspirerende tilrettelagt. Det er Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, dagligleder på Natthjemmet, Gudmund Johnsen Wisløff, og seniorrådgiver hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, Tore Sørensen, i samarbeid med Rusmiddeletaten i Oslo og Fransiskushjelpen, som har tatt initiativet seminaret. Arild Knutsen loset innledere og publikum gjennom dagen.

Begrep

Seminarets presentasjoner illustrerte mangfoldet av skadereduksjonstiltak, og det er grunn til å la seg imponere. Som Randi Ervik viste i sitt tilbakeblikk har det skjedd utrolig mye på få korte år. For selv om tilgangen til rene sprøyter ble etablert allerede under 1980-tallets hiv-epidemi og oppstarten av medikamentassistert behandling fant sted på slutten av 1990-tallet, er det først på begynnelsen av 2000-tallet at skadereduksjonstiltak tok form: muligheten til å hjelpe folk uten rusfrihet som betingelse.

Men det er ikke gull alt som glitrer, og skadereduksjonstiltak betyr ikke at skadereduksjonspolitikken har fått anerkjennelse. Som Liese Recke pekte på er det en tendens til at skadereduksjonsbegrepet brukes på alle tiltak rettet mot brukere i aktivt rus. Det framstår mer som en form for nødhjelp for de mest marginaliserte og slitne stoffbrukerne, og ikke en rusfaglig og ruspolitisk tilnærming som inspirerer tanker på områder som kontroll, forebygging og behandling. Det er også et spørsmål om hvilke skader man fokuserer på, skadereduksjonsbegrepet omfatter mer enn skader ved selve rusbruken, som kontroll- og behandlingsskader som en følge av rådende politikk på feltet.

Tiltak

Det har også vært en tendens til at behandling enten det gjelder medikament- eller medikamentfribehandling og skadereduksjon anses nærmest som motpoler. At det er mulig å leve i lykkelig sameksistens og komme styrket faglig ut av det, viste Tanja Dahl Therkildsens presentasjon av Center for misbrugsbehandling i Århus. Sentret tilbyr brukerne et tverrfaglig team og alt fra rusfribehandling og ettervern, substitusjonsbehandling, heroinklinikk til gatehospital og sprøyteutdeling.

LASSO – prosjektet i Oslo er i den sammenhengen både et spennende og interessant samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og rusmiddeletatens skadereduksjonstiltak, Dalsbergstien Hus. Substitusjonsbehandlingen som inngår i skadereduksjonspraksis har i følge mange kritikere hatt  for høy terskel, og denne typen samarbeidsprosjekter illustrerer at også når det gjelder tilgang til medikamentbehandling, skjer det en utvikling.

Rus?

Rusbehandling handler imidlertid ikke bare om problematisk rusbruk. Frelsesarmeens Frode Woldsund trakk paralleller til Vaterlands hjemløse under organisasjonens oppstart i Norge på slutten av 1800-tallet, og dagens marginaliserte stoffbrukere. For det handler fortsatt om hjemløshet og fattigdom, det er vårtids løsgjengere som Nils Christie og Hedda Giertsen, pekte på under deres oppsummering av seminaret. Inntil 1970-tallet legitimerte alkoholen innsperring av byens uteliggere i tvangsarbeidsleirer, mens i dag legitimerer stoffbruk manglende offentlig evne og vilje til å etablere sosiale boligtiltak. Å få et tak overhodet der man regjerer selv er ikke en rett, men en gulrot i veien til rusfri, formidlet Marit Nybø, dagligleder i Kirkens Bymisjon BYBO.

Overdoseproblematikken er også et område der ensidig fokus på rusbruk blinder for annen innsyn. Det var derfor interessant å høre Helge Waals gjennomgang av Serafs rapport om dødelig overdoser i Oslo fra 2006 til 2008. Rapporten viser at overdoser ikke bare er et resultat av kvalitet og mengde på dopet som injiseres eller spesielle risikosituasjoner som nettopp løslatt fra soning eller avsluttet behandling, men også psykiske helse, kriser i forbindelse med relasjonsbrudd og andre livskriser. Det er et underkommunisert tema i rusfeltet. 

Praksis og politikk

Et siste spørsmål som ble reist fra salen er om Norge sammenlignet med Danmark, fortsatt er firkantet og bakstreversk. Selv om dansk rusbehandling kan som Therkildsen viste, fortsatt være litt mindre firkantet enn den norske, er det ifølge Liese Recke ingen grunn til å se til Danmark. Konservativ politikk og økonomikriser og har bidratt til at dansk ruspolitikk ikke lenger kan sies å være en progressiv avart av nordisk narkotikapolitikk og behandling.

Skadereduksjonspolitikk og praksis i Norden vil være et interessant utgangspunkt for en konferanse, og mens man venter på den kan man ta veien til Marseille i Frankrike der Harm Reduction International (HRI) europeiske skadereduksjonsnettverk, skal avholde sin første konferanse i oktober.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse