ErlikOslo selger, poet og tekstforfatter, Rikke Eriksen, støtter FHNs arragment med ett av sine dikt. Foto: Astrid Renland

World drug day: Narkotikapolitikkens kostnader

Verdens narkotikadag – World drug day - er initiert av FN for å rette fokus på helseproblematikk og organisert kriminalitet knyttet til bruk av narkotika. Andre som FHN, benytter dagen til å rette fokus på omkostninger av narkotikapolitikken.

Midt mellom Jesus Lever-teltet og merkelige figurer som viste seg å være tenåringer og ungdom som joinet Desucon årlige messe på Oslo kongressenter, hadde Forening for human narkotikapolitikk (FHN) tatt oppstilling for å markere Verdens narkotikadag.

- Vårt arrangement er en del av European drug policy initiativ, EDPI, forteller Eva Magdalena Stambøl. – Flere europeiske byer har tilsvarende markering i dag og dagene som kommer.

Stambøl er styremedlem i FHN og organisasjonens representant i EDPI, og er den som har tatt initiativet til å markere dagen i Oslo.

Bruk og besittelse

- Vi vet at om narkotikakontrollen ikke gjør mye bra så gjør det mye vondt, sa kriminolog og professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson.

Ifølge Larsson var det i 1965 to stillinger i Oslo knyttet til narkotikabekjempelse. I dag er det umulig å si hvor mye av politiets ressurser som helt eller delvis, er knyttet opp til narkotikalovbrudd. Larsson formidlet videre at majoriteten av anmeldelser dreier seg om brudd på legemiddelloven og første ledd av straffeloven § 162, og ungdom og såkalte gjengangere utgjør hovedmengden av anmeldte. Det betyr at både politi og påtalemyndighet investerer penger og tid på lovbrudd som i hovedsak omhandler bruk og besittelse til eget bruk. 

Den norske virkeligheten er med andre ord fjernt fra FNs trusselbilde om organiserte kriminelle som profiterer på andres nød og elendighet. 

Avkriminalisering og kunnskapsbasert narkotikapolitikk

Aps stortingsrepresentant Thor Erik Forsberg, leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, og Fpus leder Ove Vanebo, fokuserte på individuelle så vel som økonomiske omkostningene av det de omtalte som en feilslått narkotikapolitikk. De unge politikerne tok alle til ordet for å avkriminalisere bruk og besittelse. 

Alle tre pekte på at narkotikapolitikken er et kontroversielt tema og at det derfor er vanskelig for stortingsrepresentanter å hevde noe annet enn rådende forbudslinje. 

Ifølge Forsberg kan ikke storting, regjering og justismyndighetene gjemme seg bak kontrollparadigmet når dette ikke følges opp av andre tiltak, og viste til at både gruppen som venter på å komme i behandling og ventetiden øker. Et moralsk standpunkt må, formidlet Forsberg, være å vie ressursene til noe som nytter. 

Rotevatn tok til ordet for at narkotikapolitikken må basere seg på skadefølgeprinsippet. Å straffe brukere som ikke er til skade for andre enn seg selv er umoralsk og betyr at vi i hovedsak straffer sosiale problemer, sa Rotevatn, og formidlet at Unge Venstre krever en kunnskapsbasert narkotikapolitikk. 

Vanebo som sammen med leder for Unge Venstre nylig publiserte en felles kronikk i Dagbladet, tok opp tråden og formidlet at krigen er tapt så la oss redde freden. Vanebo krever en narkotikapolitikk basert på resultater og ikke moral og ideologi. Ifølge Vanebo hører misbruk hjemme under helse- og ikke justismyndighetene. Han formidlet videre at Fpu går inn for muligheten for å kunne kontrollere renheten i stoffene, styrke sprøyteromstilbudet og heroinbasert behandlingen. 

På spørsmål om hva moderpartiet mener om Fpus narkotikapolitiske linje formidlet Vanebo at FrP ikke støttet forslaget om å avkriminalisere bruk og besittelse, men at det er bred enighet om at behandling og rehabilitering må styrkes. Ifølge Vanebo er det mange i FrP som oppfatter forslaget om avkriminalisering som kontroversielt, mens andre har en grunnleggende tro på at forbudet virke.

Individ, samfunn og skadereduksjon

At noe er farlig er ikke grunn nok til å belegge det med straff formidlet psykolog Liese Recke, og viste til problematisk atferd i andre områder av samfunnet uten at man krever et forbud. Recke tok til ordet for å rette fokus på det hun mener er et tabuemne innenfor narkotikapolitikken, nemlig behandlingsskader. 

Mange av de såkalte tunge misbrukerne har vært svingdørsklienter i et behandlingssystem som har tilbudt alt fra frelse, arbeidsfellesskap, terapeutisk samfunn til medikament assistert rehabilitering. Avbrutt behandling har blitt forklart med rustrang og mangel på motivasjon mens empirisk basert kunnskap om dropouts er fraværende. Ifølge Recke bør man derfor ikke bare tenke skadereduksjon men også skadeprevensjon. 

Nestor i norsk samfunnsforskning og professor emeritus i kriminologi, Nils Christie, tok på sin side til ordet for å se på de samfunnsmessige skader rådende politikk medfører og viste til dagens situasjon i Mexico. 

- Vi må se på politikken og konsekvensene av den med moralske øyne. Vi må bli ordentlig igjen, sa Christie.

Christie pekte på at det er farlig å bruke narkotika, men forbudet må erstattes med skadereduserende bruksanvisning i likhet med det vi har når det gjelder inntak av alkohol og røyking. 

Behov og paradokser

ErlikOslos selgere og underholdningstrupp, Dagfrid Fosen og Rikke Eriksen, som opptrådte med gitar, sang og dikt, var enig i budskapet som ble formidlet men pekte på behovet for å ruste opp avrusnings- og behandlingstilbudet for de som har et problematisk rusforbruk. Ifølge Fosen og Eriksen har tilgjengeligheten til behandling blitt redusert, avrusningsklinikker legges ned og mange faller mellom alle stoler, spesielt de som har både rus og psykiske problemer. 

Begge to mener at det har skjedd en kulturell endring i kontrollapparatet, og ifølge Eriksen er det sjeldent at hun opplever politiets stopp og sjekk. De bestrider imidlertid enhver ridderlighetshypotese fra politiets side, og mener at årsaken til at menn i større grad opplever stopp og sjekk handler om at kvinner er smartere enn menn. 

En annen bruker som formidler å ha mange tiårs brukererfaring ber meg reflektere over paradokset med at politiet bøtelegger en som er i besittelse av hasj mens en som er i besittelse av heroin kan gå fri. Sistnevnte gjelder registrerte brukere av sprøyterommet.

Det er uten tvil et paradoks at bruk av kannabis kan bidra til å sluse folk inn i en marginalisert livssituasjon, mens en etablert og registrert misbruker er fritatt for straff for besittelse av heroin til eget bruk. Kanskje derfor er det behov for å ta opp norsk narkotikapolitikk på nytt?


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse