Rusmiljøet i hovedstaden jages rundt i en evig runddans skriver artikkelforfatter Arild Knutsen. Foto: Astrid Renland

Alternativer til Plata?

Denne sommerens politiaksjon skulle unnslippe den sedvanlige kritikk ved å fremstilles som en bit av en større pakke, men innsatsen minnet mest om keiserens klær.

I det siste har medier rettet søkelyset på Oslo kommunes ”alternativer til Plata” i forbindelse med den nye politiaksjonen. Turer til Tusenfryd, kino, bingo og grilling har vært typiske slike og følgelig kritisert da dette ikke er reelle alternativer. Rusmiddeletaten på sin side påpekte at tiltakene var foreslått av en brukerorganisasjon.

Rusmiljøet i hovedstaden jages rundt i en evig runddans. Politiet er daglig til stede i området og foretar bortvisninger, pågripelser og bøtelegginger. Hovedstadens myndigheter har igangsatt nok en intensivering av politikontrollen. Akkurat som ved Plata-aksjonen 2004, men denne gang skal det helst kalles noe annet enn en politiaksjon. 

Nå skal det heller kalles en langsiktig plan! Årsaken er at politiet og Rusmiddeletaten har snakket med ideelle organisasjoner og rapportert om disse samtalene til sosialbyråden. Ønskene som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Fransiskushjelpen, Blå Kors og Maritastiftelsen har uttrykt, har riktignok vært dialog, spørreundersøkelser, utvidelse og differensiering av sprøyterommet, helse og overdoseteam (som i Trondheim) og brukerstyrte væresteder, men sosialbyråd Anniken Hauglie har likevel tatt disse møtene til inntekt for politiaksjonen, ved utspill i mediene.

Representantene for de ideelle organisasjonene ble slik satt i en Catch 22 – situasjon. Det er vanskelig for en som representerer en organisasjon som baseres på kommunale midler, å protestere mot at kommunen jobber for at det skal slås ned på ”kriminell aktivitet” istedenfor å lytte til brukerne og utvide hjelpetiltakene. 

Men hva innebærer dette mye omtalte samarbeidet ellers, for brukerne? Jo, Rusmiddeletaten har laget oppslag om hvilke sosiale aktiviteter de selv og de ideelle organisasjonene tilbyr.

Rusmiddeletaten opprettet også et mottakssenter på Ila hybelhus, blant annet med et hjemsendelsesprosjekt. 

For stoffbrukerne har dette altså fortonet seg som en sedvanlig undertrykkende aksjon. Brukere har uttrykt i diverse medier at de føler seg jaget, støtt enda lenger ut fra det gode selskap. Dessuten har det kommet stadig flere oppslag om sprøyteavfall i byene. Problemer som også rammer utenforstående øker i takt med økt kriminalisering. 

Denne sommerens politiaksjon skulle unnslippe den sedvanlige kritikk ved å fremstilles som en bit av en større pakke, men innsatsen minnet mest om keiserens klær.

Det var Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) som i møte med Rusmiddeletaten og de ideelle organisasjonene foreslo sosiale tiltak, før politiet gikk til verks. Men i VG 18. juli skrev RIOs leder Jon Storaas at de riktignok har fortalt Rusmiddeletaten at aktivitet er nøkkelen til suksess, men at det ikke betyr at de mener at en tur på Tusenfryd er hensiktsmessig i denne sammenheng. 

Storaas skrev videre at disse sosiale tiltakene sier noe om forståelsen til Oslo Kommune. Han kritiserte at de i samarbeid med politiet ryddet vekk de narkomane og at kommunen bare gjør de samme dumhetene gang på gang uten at det løser noe for de det gjelder eller samfunnet rundt. 

Kanskje burde byråden hørt på rådene om brukerundersøkelser og økte hjelpetiltak. Tvert i mot hørte hun ikke en gang på brukerrepresentanter. Brukermedvirkning er rent symbolsk når politisk leder alt har en agenda.

 

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse