Enhetsleder Britt Ellinor Scott og psykologspesialist Mats Moe ved Gauselskogen behandling og rehabiliteringsenhet i Stavanger. - Vi er optimister. Nå sitter vi med en følelse av at vi begynner å få det til, sier de. Foto: Guro Waksvik

Færre dropper ut

Evalueringer både fra Solliakollektivet og Gauselskogen viser at stadig flere fullfører behandling.

- Pasientene har i snitt flere liggedøgn. Det vil si at det er færre som hopper av. Jo lenger de er her hos oss, jo mer får vi gjort. De opplever trygghet og får smaken av et rusfritt liv, sier psykologspesialist Mats Moe ved Gauselskogen.

Gauselskogen behandling og rehabiliteringsenhet i Stavanger er en langtids behandlingsinstitusjon for unge voksne i alderen 18 til 30. Behandlingsavdelingen har plass til 12. I tillegg er det syv rehabiliteringsleiligheter i tilknytning til institusjonen. Ytterligere to leiligheter er lokalisert i en annen bydel. Målgruppen er pasienter som har samtidig rus- og psykiske vansker.

- Vi ser at innsøkende instanser gjør et bedre forarbeid. Pasientene er bedre forberedt til behandling. De har tatt et valg, og er mer bevisste og reflekterte. Vi på vår side er blitt flinkere til å gå ut med informasjon, og vi har tettere kontakt med dem som henviser, sier enhetsleder Britt Ellinor Scott.

Evalueringsprosjektet startet 1. januar i år. Alle pasientene intervjues i løpet av de to første ukene. Deretter er det et nytt intervju når det nærmer seg tid for overflytting til rehabiliteringsleiligheten. Tredje runde skal skje halvannet år etter at pasienten er ute av behandlingsposten. Evalueringen er et forprosjekt til et kvalitetsregister i regi av KORFOR, som på sikt skal følge alle pasientforløp.

- Vi vet at sammensatte faktorer ligger til grunn for rusmisbruket. Faktorene som ligger til grunn for en god endringsprosess, er minst like sammensatte. Vårt overordnete mål med evalueringen er å se på hva som nytter. Vi vil også se om det er noen fellestrekk på hvem vi er best til å hjelpe. Kanskje må vi spisse oss i fortsettelsen, sier Scott.

Erfaringene viser at oppfølgingen etter utskrivelse er tettere og bedre enn før. Men langt fra bra nok.

- Vi har ettervern over en lengre periode enn tidligere. Men vi har ikke overgangsboliger til alle. Nå jobber vi med å få til et enda bedre samarbeid med kommunene, gode overganger og boligtilbud til langt flere.

Gode evalueringer av Sollia

En oppfølgingsundersøkelse av elever ved Solliakollektivet utskrevet i perioden 2006 – 2009 ble offentliggjort i år. I tillegg til å undersøke hvordan livssituasjonen var etter endt behandlingsopphold, er brukernes tilfredshet ved ulike sider av tilbudet kartlagt.

- Vi er veldig fornøyd når evalueringen viser at 93 prosent av de som svarte er rusfrie et halvt år etter. Vi hadde også gode resultater i forrige omfattende evaluering i 2004. Jeg vet ikke om noen andre tilbud som har så gode resultater, hevder daglig leder ved Solliakollektivet, Tore Martin Helgesen.

 

Behandling nytter: Daglig leder for Solliakollektivet, Tore Martin Helgesen, er fornøyd med at Solliakolletivet kan dokumentere gode resultater.  Foto: Privat

Solliakollektivet er det eldste bo- og arbeidskollektivet i Norge som fortsatt er i drift, og det er det eldste i sitt slag i Europa. Kollektivet har i dag tre avdelinger med til sammen 23 plasser. Det drives også et oppfølgingsarbeid i samarbeid med hjemkommunene, hvor elevene bor i egne boliger.

- Vi har hatt gode resultater hele tiden. Hvis jeg skal peke på en positiv tendens, er det at flere fullfører. Det er sannsynlig at det henger sammen med bedre vurderinger i forkant. Men jeg undrer meg over at nesten samtlige kommer hit til oss uten en individuell plan (IP). Det tilsier at forarbeidet fremdeles er mangelfullt, sier Helgesen.

Han tror årsaken til at flere fullfører kan henge sammen med at nåløyet er blitt trangere. Mange tar inn over seg at de ikke får så mange sjanser.

- Våre suksessfaktorer er små enheter, medleverskap og arbeidstrening, tid, og medikamentfri behandling. Vi får anledning til å bruke lang tid på rehabiliteringen. Behandling nytter. Men det tar tid. Alle kan bli rusfrie. Andre tilbyr behandling som varer i 6 til 12 måneder. Det er dønn umulig å endre et langvarig innarbeidet atferdsmønster på så kort tid.

Sollia er bortimot landets eneste behandlingssted som tilbyr medikamentfri behandling. Tilbakemeldingene viser at flere søker seg til Sollia nettopp fordi de ønsker medikamentfri rehabilitering og en LAR-fri sone.

- Vi har kjempet for å unngå å ta inn elever som er i LAR. Det har vær en tung kamp. Men det gir en god følelse når vi får gjennomslag. Brukerne er svært fornøyd med at kollektivet er medikamentfritt, fastslår Helgesen.

Evalueringen er klar på at kollektivets bruk av naturmedisin har hatt stor betydning. Naturmedisin omfatter også øreakupunktur, aromaterapi, aromamassasje og soneterapi.

Arbeid og bolig

Et utadrettet blikk mot den virkelige verden er viktig både på Sollia og på Gauselskogen. Det må sikres rehabilitering og en god overgang fra behandling til samfunnet. De fleste har stor nytte av overgangsbolig.

- De er i en fase der de skal reetablere livet sitt, finne seg selv og sin egen identitet. Når de er i behandling må vi ha klare mål for mulighetene videre. Når de ser andre lykkes og får jobb og bolig, blir de positivt påvirket. De blir rollemodeller for hverandre, sier Moe.

Han er overbevist om at arbeid og bolig er de viktigste faktorene for å lykkes på sikt.

- Vår landsdel har jobb til alle. Derimot er bolig en stor utfordring. Boligmarkedet er stramt, og prisene skyhøye, sier Moe.

Jobb Resept, Arbeid med bistand og TAFU (Tilbakeføring arbeid fritid utdanning) er nyttige samarbeidspartnere i Rogaland. På Sollia er arbeidstrening på gården en vesentlig del av behandlingen.

Evalueringen på Gauselskogen viser også en annen positiv tendens. Langt færre går bort som følge av overdose eller selvmord.

- Det har vært en markant nedgang. Vi har samme pasientgruppe som tidligere, med like tung problematikk. Så det skyldes ikke at vi har fått ”lettere” pasienter, sier Scott.

Optimisme

På Gauselskogen er det i dag mye større grad av tilpasset individuell behandling enn tidligere.

- Vi er blitt mer fleksible, og tåler mer ustabilitet. Det er mindre kontrollregime og mer ansvar til den enkelte, sier Moe.

Når noen sprekker, får de formelt permisjon. Ingen blir utskrevet med mindre de uttrykkelig gir beskjed om at de ikke vil tilbake. Til tross for avbrudd med rus klarer mange å komme seg videre.

- Vi er også blitt bedre på dialog og samarbeid med andre. Skottene er ikke lenger vanntette, og beslutninger kan tas i fellesskap, sier Scott.

Mindre prestisje mellom de ulike behandlingsinstitusjonene bidrar til bedre samarbeid.

- Vi feiler hele tiden, og har ikke fasiten. Men vi er optimister. Nå sitter vi med en følelse av at vi begynner å få det til, slår Scott fast.

Rusreformen har ført til at Sollia har gått fra å være et sosialpedagogisk tiltak til et tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud med økt vektlegging på helse. Kollektivet har holdt fast på terapeutiske verktøy som bofellesskap, arbeidstrening, demokrati og lang behandlingstid.

- Vi gjør stort sett som vi gjorde for ti år siden, uten radikale endringer. Vi har tatt inn over oss at vi er en del av spesialisthelsetjenesten, og det medfører større oppmerksomhet på helse. Men det er rehabilitering vi vil være best på, konstaterer Helgesen.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse