Hjelp - ikke straff for gravide rusmisbrukere

Vi ved Borgestadklinikken ønsker å kommentere et oppslag i Rus & Samfunn (R&S) med tittel «Tvangsinnleggelse får internasjonalt kritikk». Vår kommentar dreier seg IKKE om kvinnen som ble lagt inn ved Rogaland A-senter og hennes sak, men vi ønsker å nyansere bildet som blir skapt gjennom oppslaget i R&S om at den norske lovgivningen /praksis i forhold til tvangsbruk overfor gravide er en «straff». Lovens intensjon er tre delt: Fosteret skal vernes mot rus, kvinnen skal få hjelp i forhold til sin rusavhengighet og hun skal settes i stand til å kunne ta vare på barnet. Grunnlaget for lovanvendelsen er at det er «overveiende sannsynlig « at barnet kan ta skade.

Vi vet ikke hvor godt Human Rights Watch har satt seg inn i den norske lovgivningen og hvordan dette fungerer i Norge. Ut ifra det R&S skriver kan det se ut om deres kunnskap er mangelfull. Ved Borgestadklinikken har vi hatt en egen Skjermet Enhet for gravide i mer enn 10 år. Hvert år har vi mellom 10-15 kvinner tvangsinnlagt i avdelingen, og ikke sjelden også deres partnere. Her følges hun tett opp av jordmor, lege, behandler og miljøpersonell. Hun må ikke behandles for sin rusavhengighet dersom hun ikke vil, men hun må være i avdelingen slik at hun ikke bruker rusmidler den tiden hun er gravid.

Den norske lovgivningen som vekker så stor bekymring har er et godt juridisk vern rundt kvinnen som er i en sårbar og vanskelig situasjon. Hun har egen advokat og etter at kommunen har fremmet vedtak om tvangsinnleggelse skal saken avgjøres i fylkesnemnda. Viktig er det også å påpeke at frivillige tiltak skal være prøvd eller vurdert som nytteløse, før en går til det skritt å tvangsinnlegge. Vi erfarer at kvinner som kommer til oss ofte er svært fortvilt over at avhengigheten førte til at de brukte rusmidler mens de var gravide og de kan være svært bekymret for om barnet blir skadet. Opplever de at det skjer blir dette en tung sorg for kvinnen.

Det er kommunen som har ansvar for å vurdere om en gravid kvinne som har et rusproblem må legges inn på institusjon eller ikke. Vi erfarer at terskelen for å fremme et tvangsvedtak er høy. Dette er et stort og alvorlig inngrep i et menneskes liv, men når rusmisbruket ikke opphører gjennom frivillige tiltak må hjelpen endre karakter. Vi ser ikke på dette som en straff, men som en hjelp til en rusavhengig kvinne og som et vern av fosteret. En studie fra Borgestadklinikken viser at barnets fødselsvekt øker jo lenger den gravide er innlagt på tvang.

Denne spesifikke saken som er bakgrunn for reaksjonen fra Human Rights Watch har handlet mye om substitusjonsbehandling i graviditet. Igjen vil vi ikke gå inn i den konkrete saken med vil på et generelt grunnlag presisere følgende:

De norske reglene er slik at LAR behandling godkjent av norske myndigheter er vurdert som en lovlig foreskrevet behandling, og er ikke grunnlag for en tvangsinnleggelse. Når det er et misbruk av rusmidler ved siden av LAR medikamentet med slik karakter at det er overveiende sannsynlig at fosteret kan påføres skade, kan det føre til innleggelse etter tvangsparagraf. Den foreskrevne LAR behandlingen skal i henhold til retningslinjer videreføres. En gradvis nedtrapping kan være aktuelt hvis kvinnen ønsker det selv, og dersom dette skjer under betryggende forhold med blant annet tett oppfølging.

Dette er et innspill fra oss for å nyansere bildet som er skapt gjennom oppslaget i R&S. Vi mener både journalister, Human Rights Watch og andre må værebevisste på at den norske lovgivningen er unik i internasjonal sammenheng, og at begrep som straff og innesperring ikke er dekkende for hvordan en gravid kvinne med et rusmisbruk blir møtt og hjulpet i Norge i dag.