Mindre illegal rusing blant norsk ungdom

Bare fem prosent av norske 15-16-åringer har forsøkt illegale rusmidler viser den nye ESPAD-rapporten med tall fra 2011 som ble lansert i slutten av mai. Gjennomsnittet for alle landa som er inkludert i kartlegginga er 18 prosent.

Best ut – sammen med Bosnia og Herzegovina

ESPAD (The European School Project on Alcohol and other Drugs) er ei kartlegging av alkoholbruk og bruk av andre rusmidler inkludert tobakk, blant 15-16 åringer i Europa. Kartlegginga har blitt gjort hvert fjerde år siden 1995, og i år var 36 land og 100 000 elever med i datamaterialet som tar utgangspunkt i standardiserte spørreskjemaer.

Begrepet ”illegale stoffer” inkluderer amfetaminer, kokain, crack, ecstasy, LSD eller andre hallusinogener, heroin, GHB og kannabis, og Norge deler bunnplasseringa (5-9 prosent) med Bosnia og Herzegovina Færøyene, Moldova, Montenegro, Albania, Serbia og Sverige.

Dersom en ikke inkluderer kannabis blant de illegale stoffene kommer de norske ungdommene definitivt best ut - sammen med ungdommene fra Bosnia og Herzegovina: Bare to prosent har forsøkt. Rett etter kommer Finland, Færøyene og Serbia, der bare tre prosent har forsøkt ulovelige rusmidler. Sverige og Island kommer like bak med fire prosent og i Danmark har fem prosent i denne aldersgruppa forsøkt illegale stoffer.
Gjennomsnittet for 15-16-åringene er seks prosent – godt trukket opp av Monaco på 11 prosent og Frankrike og Bulgaria på 10 prosent.

Ser en bare på kannabisbruk ligger norsk ungdom i denne aldersgruppa også veldig lavt: 5 prosent har forsøkt, mot et gjennomsnitt på 17 prosent. Aller lavest ligger ungdom fra Albania og Bosnia og Herzegovina på fire prosent.

Vellykka narkotikapolitikk

Disse talla viser at norsk narkotikapolitikk er vellykka på de aller viktigste områdene, skriver leder for junior- og barneorganisasjonen Juba, Dag Endal, i en kronikk i Aftenposten. Han mener dette er et faktum som er helt usynlig i den offentlige debatten, der gjennomgangsmelodien i stedet er at alt går galt i norsk narkotikapolitikk – at ingenting virker, at alle tall peker i feil retning og politikken gjør mer skade enn gavn.

Han mener videre at en systematisk svartmaling av politikken og forvrengning av virkeligheten blir brukt for å sette legalisering av narkotika på dagsorden.

Også assisterende generalsekretær i Actis er glad for talla i ESPAD-rapporten.

– Dette er en veldig god nyhet. Det betyr at vi har lykkes med å ta tak i problemer når de oppstår, sett i et europeisk perspektiv, sier han til avisa Vårt Land. Han mener nøkkelen til Norges suksess er at vi har holdt fast på et forbud og en restriktiv politikk, og at dette er noe vi må ta vare på videre.

Han påpeker også at narkotikabruken har gått stabilt ned sia 90-tallet, og at spesielt rekrutteringa av unge har minka. Forebyggende arbeid bør få mye av æren for det, mener han.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er også blant dem som ser resultatene i ESPAD-rapporten som en bekreftelse på at norsk ruspolitikk har vært vellykka de siste åra.

– Dette betyr at vi ikke skal snu i ruspolitikken. Vi skal satse enda sterkere på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon hos de unge, som for eksempel blir tatt i besittelse av stoff, sier hun til Vårt Land.

Pålitelige tall

Sirus hadde gjennom mange år en årlig ungdomsundersøkelse der rusbruk blant ungdom ble kartlagt. Disse fikk tilslutt så lav svarprosent at forskerne, blant andre forskningsleder Astrid Skretting, etter hvert ble usikker på resultatene.

Vi lurer på om dette også kan gjelde resultatene for ESPAD-undersøkelsen. Er det rett og slett lav svarprosent som gir de gode norske resultatene?

- Nei, det er ingen grunn til ikke å stole på denne undersøkelsen, sier Astrid Skretting, men understreker at dette dreier seg om illegale rusmidler, ikke rusing generelt.

For sjøl om nordmenns, og også norske ungdommers, alkoholforbruk fortsatt ligger godt under det europeiske gjennomsnittet (8 liter mot 12,5 liter), ”utmerker” de norske 15-16-åringene seg med heftig drikking når de først drikker: De som hadde drukket rapporterte at siste gang de drakk så drakk de tilsvarende 7,1 centiliter rein alkohol mot et gjennomsnitt i Europa på 5,1 centiliter.

Men det blir understreket i rapporten at antallet elever som hadde drukket i løpet av de siste 30 dager er langt under det europeiske gjennomsnittet, og at antallet ungdommer som har hatt tunge drikkeepisoder er under gjennomsnittet.