Støtte til aktivistene i Sofienbergparken: Romfolket har aktivt markert seg mot Oslo kommunes manglende vilje og evne til å gjøre noe som kan bedre situasjonen. Foto: Astrid Renland

Politivedtekt trigger til sivil ulydighet

Bystyrets vedtak om endringer i politivedtekter har skapt bred folkelig motstand. Det kom blant annet til uttrykk 2. pinsedag da nærmere tre hundre personer campet i Sofienbergparken i protest mot forbudet mot å sove ute.

På denne tiden av året er Sofienbergparken, Grünerløkkas grønne perle, som oftest overbefolket av sommerglade unge mennesker som til stor irritasjon for parkens naboer spiller høy musikk, røyker jointer og drikker øl. Men slik var det ikke denne siste dagen i pinsehelgen da prester, diakoner, lekfolk og aktivister av alle slag, strømmet til parken, slo leir og i rolige og edruelige former protesterte mot inhuman bypolitikk.

Bak denne noe uvante sammenkomsten sto Kari Veiteberg, prest i Kirkens Bymisjon i Bergen, som i et hjertesukk på facebook formidlet at hun hadde et intenst ønske om å sove ute – i parken. Et ønske som var trigget av et vedtak fattet i Oslo bystyre om å forby soving i på offentlige plasser i sentrum; det omfatter parker, fortau, under bruer, biler og alle andre uteområder en stakkar kunne finne på å slå seg ned for å få noen timer søvn.

Aksjonen startet klokken 22:00 og folk strømmet til med telt og campingutstyr.

Oslo kommunes politivedtekter

Den 3. desember i fjor sendte Oslo Byråd ut et høringsnotat med to forslag om endring i Oslo kommunes politivedtekter § 2-1, Ro og orden på offentlig sted, og § 2-2, Sang, musikk, innsamling av penger, reklame m.m.

Når det gjelder § 2-1, er det politiet i Oslo som har ivret for vedtektene med henvisning til problemer med å måtte forholde seg til uklare regelverk for og hanskes med tilreisende bostedsløse. Opprinnelig krevde vedtektene at telting, overnatting og camping i offentlige områder må ha tillatelse fra kompetente kommunale myndigheter. I forslaget til nye vedtekter omfatter forbudet alle offentlige områder i sentrum av Oslo, være seg parker, broer eller andre konstruksjoner i tillegg til overnatting i biler.

Høringsinstansene var delt og endringene møter både bifall og motstand. Bydel Grünerløkka støtter forslaget, mens brann- og redningsetaten mener at forbudet mot å sove utendørs kan skape brannfarlige situasjoner fordi folk da vil ta seg inn i tomme boliger som ikke er regulert for boligformål. Kirkens Bymisjon mener at politiet har tilstrekkelig med midler til å gripe inn overfor forstyrrelser av offentlig ro og orden, og peker på at forbudet vil ramme en rekke ulike grupper som av ulike årsaker ikke har sove- eller botilbud. Bymisjonen er videre redd for at forbudet vil bidra til at folk oppsøker mer avsidesliggende steder og kan bli mer utsatt for vold og overgrep. Rusbrukernes interesseorganisasjon RIO, peker på det samme og mener at forbudet vil skape et helse- og sikkerhetsrisiko fordi man nå må skjule seg for politiet og derfor er mer utsatt for ran og overgrep. RIO peker videre på at forbudet strider mot menneskerettighetenes artikkel 14 om diskriminering, fordi det retter seg mot enkelt grupper.

Nasjonal institutt for menneskerettigheter (NI) uttaler at forslaget «kan være i strid med diskrimineringsforbudet i FNS konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 26, fordi det i uforholdsmessig grad rammer fattige generelt, og romfolket spesielt.»

NI peker på at forslaget også kan innebære en krenkelse av EMK artikkel 2, fjerde ledd, som omhandler retten til bevegelsesfrihet. Sist men ikke minst skriver NI at et totalt forbud mot å sove ute ikke er proporsjonalt tiltak for opprettholdelse av ro og orden

Den 15. mai ble forslaget til vedtektene behandlet i bystyret, § 2-2 ble utsatt mens det ble fattet vedtak om endringer i § 2-1. SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønnes stemte i mot utvidelsen. Vedtektene er noe modifisert, forbudet mot å sove i biler ble fjernet og det ble også kravet om at det må foreligge tillatelse fra politiet for å sove på offentlig sted.

Kriminalisering av fattigfolk

På runden rundt parken for å snakke med aksjonister treffer vi på leder for Forening for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, som skal sove ute i solidaritet med de som blir utsatt for forbudet.

- Det er en skam og en uhyggelig utvikling at man med den erfaringen man sitter på fortsatt kriminaliserer konsekvensene av fattigdom, mener Arild Knutsen.

– For det er klart at disse politivedtektene ikke retter seg mot allmennheten, men mot allerede utsatte grupper. Vi har bred erfaring med at kriminalisering av grupper skaper mer problemer enn det løser.

Han er spesielt bekymret for at politiet nå får nok et verktøy de kan bruke mot stoffbrukere og viser til at gruppen allerede gjennom Sentrumsaksjonen blir stresset, jaget og bøtelagt av politiet for at de skal holde seg unna sentrumsområdene.

- Det er mange vanskeligstilte stoffbrukere som hver helg og i ukedagene blir avvist på akuttilbudene og ikke har annen løsning enn å sove ute. Nå skal de jages av politiet når de prøver å få seg en blund på øyet.

Karin Tambs og Line Marita Pedersen fra foreningen Ungdom for human narkotikapolitikk deltar også på aksjonen både i solidaritet med den uttalte målgruppen og fordi politivedtektene vil ramme en mindre omtalt gruppe; bostedsløse unge mennesker som er i en allerede vanskelig situasjon med stoffmisbruk og manglende bolig.

Arild Knutsen, Line Marita Pedersen og Karin Tambs forbereder seg for en natt i Sofienbergparken.

Kald skulder

Karl Eldar Evang, psykolog og pressetalsmann for Foreningen av Tolvte. Januar, har vært aktiv i mobilisering til soveuteaksjonen, og berømmer oppmøte.

- Dette er den første brede folkelige motstanden mot den kalde skulderen som har blitt vist ikke bare romfolket, men også mange asylsøkere, sier Evang.

Blant byens bostedsløse finner man asylsøkere som har fått avslag på søknaden og mistet sine rettigheter selv om de ikke kan returnere, og derfor har offentlige steder som eneste alternativet.

Evang mener at politivedtektene er et uttrykk for at det er den harde linjen som rår og illustrerer en tendens til at spørsmål og problemer som må løses på myndighetsnivå skyves nedover til å bli et politi- og ordensproblem.

Evang får støtte fra Seher Aydar, leder i Rød Ungdom og andre kandidat i Rødt – Oslo, som mener at det er hårreisende at Oslo Bystyret kan forby folk å sove ute. Man kan ikke forby folk å være hjemløs uten å komme med alternativer.

- Det kan vi ikke godta, sier Aydar, og legger til at Rødt har hele tiden vært i mot forslaget og argumentert for at om man ikke vil at folk skal sove ute er svaret å bidra med alternativet i stedet for å kriminalisere.

Aydar legger til at det opprinnelige forslaget var mer omfattende og Rødt har i samarbeid med de andre partiene som var i mot vedtektene klart å få myket det noe opp.

Selvbestemmelse

- Det er ikke vanskelig å engasjere seg i denne saken, sier Frode Grøstad, prest på Møtestedet, Kirken Bymisjon.

Ifølge Grøstad sover mange av Møtestedets brukere ute og det er ikke alltid av ren nød. Noen velger å sove ute fordi de ikke takler botilbudet de har fått, eller at de har sove under åpen himmel så lenge at de ikke takler å sove innendørs.

- Det er vanskelig å se at vedtektene ikke vil ramme alle som sover ute. Oslo er en dyr by og mange har ikke råd til bolig og orker heller ikke å bo på hybelhusene som er alternativet. Men jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være mulig til å tilby de som ønsker det tak over hodet, jeg har nettopp vært i Berlin og der har de etablert et tilbud til alle som kommer der for en rimelig pris. Berlin har en adskillig større tilstrømming av tilreisende og når de klarer å få det til der er det vanskelig å skjønne at Oslo ikke skal kunne klarer det.

Nicolae Cáldáraru (t.v) og Miclescu Selejan. 

Mens vi snakker sammen kommer et stort opptog med applauderende romfolk gående gjennom parken. Med hjelp fra tolken Ramona fikk gateprest, Carl Petter Opsahl, fortalt at aksjonen var en solidaritetshandling med romfolket og andre bostedsløse. Talspersonene Miclescu Selejan og Nicolae Cáldáraru takket for støtten og romfolket hedret aktivistene med en felles bønn.

Selejan forteller via tolken at de blir jaget av politiet om de sover i bilen eller i friluft, og at han håper at det er mulig å finne en løsning til det beste for alle parter. Mest av alt ønsker de seg en jobb, og han forklarer at de sover ute og i biler fordi de ikke har noen andre alternativer.

Nicolae Cáldaáraru leder bønn.

Menneskerettigheter og bøtesoning

Blant de mange prestene som har funnet veien til Sofienbergparken er Domprosten i Oslo, Anne-May Grasaas. Hun forteller at hun er der for å støtte prestenes grasrotaksjon og har ikke tenkt å campe i parken over natten. Domprosten er blant de mange som er bekymret over det hun mener er klare innstramminger fra tidligere regelverk.

- Faren med politivedtektene er at de kommuniserer renovasjon og renhold, og ikke menneskeverd, rettigheter og det ansvaret vi har for europeiske medborgere, sier Grasaas.

Bjønnulf Evenrud som var med på å starte opp Folk er Folk, er både optimistisk og pessimistisk.

- Politiet har ikke fått det de egentlige ville ha som var et totalforbud, og det ble det ikke, sier han. – Samtidig ser jeg at stemningen i samfunnet er i ferd med å snu, og det kan jo bety at man er i ferd med å bremse den negative strømmen som har vært rådende.

- Men det er vanskelig å se på at Oslo kommune kjører en så uforsonlig linje, de har jo blant annet takket nei til tilskudd fra regjeringen, sier Evenrud.

Et sentralt spørsmål er hva skjer når rom-folk og andre sover ute og på den måten bryter vedtektene flere ganger. Bøtelegging for ordensforstyrrelser, brukerdoser og andre mindre lovbrudd har jo en tendens til å ende med bøtesoning?

- La meg gi det et eksempel sier Evenrud, og forteller om en musiker som sto utenfor et kjøpesenter og ble jagd av politiet. Dagen etter stilte han opp på samme sted og ble bøtelagt. Han skjønte verken at det ville medføre bot om han kom tilbake eller prosessen videre og endte til slutt opp med gjeld til den norske stat samt soning for utbetalt bøter som hadde økt til flere titusener av kroner.

- Han hadde jo ikke penger til å betale boten, og det har heller ikke familiens hans.

Da natten kom gikk romfolket til sine respektive bilder og broer, mens aktivistene krøp inn i teltene som var slått opp. De ble ikke jaget av politiet selv om det i nåværende § 2-1 står følgende: «I offentlige parker, grøntarealer og friområder i tettbebygd strøk er telting, camping eller lignende og overnatting forbudt, uten etter særskilt tillatelse fra kompetent kommunal myndighet.»

Utvidelsen av politivedtekten § 2-1 trår i kraft når Politidirektoratet har godkjent dem.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse