Tre av norske brukerorganisasjoner har i likhet med internasjonale brukerorganisasjoner en sterk skadereduksjonstilnærming. To av innleggets forfattere Ronny Bjørnstad og Arild Knutsen er her sammen med leder for den svenske brukerforeningen Berne Stålenkrantz (t.v.) på et nettverksmøte for brukerorganisasjonene. Foto: Arild Knutsen

Hvem har statsråden lyttet til?

Brukerorganisasjoner er kritisk til at helse- og omsorgsminister Bent Høie hevder å ha betydelig instanser og brukerorganisasjoner på sin side når han sier nei til heroinrøyking.

Statsråd Bent Høie har bestemt at Helse- og omsorgsdepartementet ikke skal tillate endringer i sprøyteromsloven som gjør det mulig å røyke heroin. Ifølge Høie er formålet med sprøyterommet å forebygge overdoser, og han kan derfor ikke se at røyking har noe der å gjøre. Problemet er at Høie overser andre helseskader som i verste fall er dødelig og i tillegg; at han lytter til et mindretall.

For de som er avhengige av heroin vil endring i bruksmønster ikke bare ha stor overdoseforebyggende effekt, det reduserer også mange andre alvorlige helseskader som på sikt kan være dødelig. Å være injiserende stoffbruker gir svært høy sannsynlighetsgrad for blant annet å være smittet med hepatitt C. En smittsom virussykdom så alvorlig og utbredt at den hadde overgått flåttvarslene i landets aviser hadde det ikke vært for at det er hovedsakelig stoffbrukere som er rammet.

Årsaken er samme holdning som den bak avvisningen av røyking på Sprøyterommet. Kun skadeligste inntaksmåte er tillatt. I sprøytelukene, som når langt fler, har de stanset ved utdeling av pumpe og kanyle. Å åpne for å dele ut mer uskyldige artikler som filter og kokekar, for å forebygge hepatitt C. også anser de som å gå for langt.

Likevel lever heroinbrukere generelt lenger nå enn tidligere takket være at lavterskel skadereduksjonstiltak har ført til at helsetjenesten har blitt tilgjengelig og tilbudet har blitt mer tilpasset gruppens behov - i tillegg til at politiets tilnærming til injiserende stoffbrukere har blitt mykere.

Hvert år blir vi kjent med nye komplikasjoner av langvarig injeksjonsbruk, som kan forebygges. Mange havner i dialyse. Så langt har kun Oslo kommune et sprøyterom. Det åpnet i 2005 med fire avlukker og kort åpningstid. Nå har det åtte avlukker og lang åpningstid. Vi vet av erfaring av bruksmønsteret som inspireres til på Sprøyterommet, spres videre og påvirker mange. Velferdsetaten i Oslo kommune har tilrettelagt et splitter nytt sprøyterom på Prindsen i Hausmansgate. Et avlukke er avsperret, med store vinduer og klart for røyking.

Kampen for integrert rehabilitering er en uomstridt kamp på rusfeltet. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) støtter helseministerens avslag på bakgrunn av at de snarere ønsker styrking av behandling og ettervern. Det er selvsagt ingen motforestilling mellom det og allerede gjennomført differensiering av Sprøyterommet i Oslo. Det er ingen tvil om at heroinavhengige vil profitere langt bedre på både behandling og rehabilitering så lenge skadereduksjonen og smitteforebyggingen effektiviseres og videreutvikles.

Stadig flere ber om heroinrøykefolie fra felttiltakene, noe som viser at Jon Storaas i RIO tar feil når han hevder at Sprøyterommet ikke bør endres fordi heroinavhengige helst injiserer uansett. Ifølge Storaas henger det sammen med brukernes ønske om kjapt kick. Vi kjenner få heroinbrukere med så forenklet syn på det å være injiserende stoffbruker. Vi anser forslaget om å tillate røyking av heroin der det allerede er tillatt å injisere heroin, som basert på både brukerinnspill og faglige innspill.

Lavterskeltiltaket Funkishuset i Sandnes er blant de fremste i det nasjonale strategiarbeidet for å få heroinbrukere til heller å røyke det. 21 av 26 høringsinstanser var positive til forslaget, som jo er et ledd i myndighetenes nasjonale strategi for å forebygge overdoser.

På denne bakgrunn stusset vi da helseminister Bent Høie hevdet at han har betydelige instanser på sin side og blant disse «de rusavhengiges egenorganisasjon». Brukermedvirkning er grunnmuren i brukerforeningenes drift. Brukerforeningene oppsto nettopp som følge av at rusavhengighet er en politisk vedtatt sykdom som gir pasientrettigheter. Med rett til brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Det krever av politisk ledelse å ta prinsippet om brukermedvirkning på alvor for at brukermedvirkningen på systemnivå skal være reell. LAR-Nett (1800 medlemmer), FHN (900 medlemmer) og proLAR (900 medlemmer) er de tre største medlemsbaserte brukerforeningene i Norge. Vi er blant den øvrige overveldende majoritet av organisasjoner som er positive til forslaget.

Bent Høie sier at å åpne for heroinrøyking blir som å åpne for ethvert stoffinntak som ikke kan føre til overdose. Og at det derfor bryter med prinsippet bak Sprøyterommet, slik Stortinget har vedtatt. Derimot var dette en forespørsel fra Oslo Bystyre for at lavterskelapparatet samlet skal inspirere heroinbrukere til å gå fra injisering og til inhalering. Lavterskelapparatet bør ikke være fastlåst i sin tilnærming da det skjer en utvikling på stoffområdet som vi er nødt til å få forholde oss til.

Sprøyterommet ble ikke vedtatt som livreddende tiltak i Norge, siden verken norske rusforskere eller mange nok stortingspolitikere ble overbevist om slik effekt. Sprøyterommet oppsto som følge av et ønske om mer smitteforebygging og skadereduksjon. Økt verdighet i livene til brukerne. Internasjonal forskning dokumenterer at sprøyterom redder liv.

Vi ber helseminister Høie om å lytte til rusfeltets overveldende majoritet og forsøke å se om tilrettelegging for røyking på Sprøyterommet anses å effektivisere Oslo kommunes skadereduserende, smitteforebyggende og livreddende innsats.


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse