Professor Hans Fredrik Marthinussen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen mener at politiet går for langt i bruken av bortvisninger av rusavhengige. Alle foto: Otto von Münchow

Bortvisning til besvær

Som en del av politiets arbeid i Vågsbunnen er det ble tatt i bruk bortvisning med hjemmel i politilovens paragraf 7.

I høst har det i Bergen foregått en prinsipiell debatt i mediene mellom en jussprofessor og politiet. Den til dels opphetede meningsutvekslingen har dreid seg om politiets bruk av bortvisning av rusavhengige fra Vågsbunnen.

Det hele startet med at professor Hans Fredrik Marthinussen ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen skrev en kronikk i Bergens Tidende der han rettet sterk kritikk mot politiet i Bergen. Han hevdet at politiet ikke bare feilprioriterer grovt, men bevisst handler utenfor lovens rammer når rusavhengige blir bortvist fra Vågsbunnen.

Den konkrete foranledningen for kronikken var to bortvisninger av Annette Svae, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk i Hordaland, som Marthinussen mener viser at politiet systematisk og rutinepreget viser bort rusavhengige fra Bergen sentrum. I det ene tilfellet ble Svae bortvist for å dele ut brukerutstyr, og i det andre tilfellet ble hun bortvist fordi hun sto i samtale med to rusavhengige som regelmessig oppholder seg i Vågsbunnen.

Annette Svare, leder i Foreningen for human 
narkotikapolitikk i Hordaland, i Vågsbunnen
der politiet har vært aktiv i bruken av
bortvisninger narkomane.

«Politistaten i Vågsbunnen»
Vågsbunnen ligger midt i Bergen sentrum og er en litt nedslitt bydel som fra gammelt av har vært tilholdssted for en del eldre alkoholikere. Da Bergens store russcene, Nygårdsparken, ble stengt i august i fjor, søkte mange av de oppholdsløse rusmiddelbrukerne ned til Vågsbunnen. I løpet av det siste året har det etablert seg en ny russcene i området, og dette er denne russcenen som politiet holder under oppsikt.

Som en del av politiets arbeid i Vågsbunnen er det ble tatt i bruk bortvisning med hjemmel i politilovens paragraf 7. Og det er bruken av denne hjemmelen som fikk jussprofessor Marthinussen til å reagere. Hans hovedanliggende er at det ikke er nok at noen er rusavhengige for å bli bortvist. Marthinussen har brukt til dels sterke uttrykk i ordskiftet, som «politistaten i Vågsbunnen.»

Politistasjonssjef Bergen sentrum politistasjon, Olav Valland, har på sin side tilbakevist Marthinussens påstander. Ifølge ham skjer ikke bortvisningene systematisk og rutinemessig, men på bakgrunn av at politiet observerer den enkelte person over tid.

Til Rus & Samfunn understreker Valland at politiets samfunnsoppdrag er kriminalitetsbekjempelse.

– Trygging av friheten er vårt overordnede mål. Den kan vi best ivareta hvis vi kan gripe inn forebyggende, sier han. Virkemidler i dette forebyggende arbeidet er blant annet bortvisning og forhøyet bøtesats. Valland peker på at politiet har satt inn elleve politikonstabler som bare jobber i Vågsbunnen med forebyggende tilstedeværelse.

– Vi har tatt i bruk forhøyet bøtesats og bortvisning for å motvirke den kriminalitet som oppstår i åpne russcener. Men når Marthinussen hevder at vi bortviser folk fordi de er narkomane, er det ikke korrekt. Det er ikke grunnlag godt nok for bortvisning.

Olav Valland erkjenner at det ble begått feil da Annette Svae ble bortvist fordi hun delte ut brukerutstyr. Det har politiet beklaget, og i ettertid har de justert praksisen. Valland understreker at politiet bruker mye tid på internopplæring for å forhindre at polititjenestefolkene gjør feilvurderinger i forbindelse med bortvisning.

For politistasjonssjef Bergen 
sentrum politistasjon,
Olav Valland, er bruken
av bortvisninger bare
et av virkemidlene som
politiet bruker i bekjempelse
av russcenen i Vågsbunnen.

Hjemlet i politiloven
Steinar Fredriksen, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, har skrevet en doktoravhandling om bruken av politilovens paragraf 7. Han sier på generelt grunnlag at loven åpner for to muligheter for bortvisning av rusmisbrukere. Den ene er at personen begår ordensforstyrrelse, og den andre er at det er fare for eller blir begått et straffbart forhold.

– Typisk vil åpenlys omsetning eller bruk av narkotika være grunnlag for bortvisning, forklarer Fredriksen.

Han legger til at hva som legges til grunn for bortvisningen, blir en vurdering som den enkelte politimann eller -kvinne må gjøre på stedet, både om hva som kan regnes som ordensforstyrrelse eller om situasjonen gir grunn til frykt for at en straffbar handling er i ferd med å skje. Loven er ikke konkret på kriteriene for bortvisning.

– Loven slår fast at politiet kan avverge et lovbrudd, men det må være håndgripelige holdepunkter for lovbruddet for at politiet skal kunne gripe inn. Lovbruddet må dessuten være forholdsvis nært forestående for at det skal kunne gripes inn etter politilovens paragraf 7. En bortvisning skal være en reaksjon på en akutt situasjon, og loven krever at det foreligger en umiddelbar fare for lovbrudd.

Mistenkeliggjøring
Bortvisningene av Annette Svae er altså utgangspunktet for ordskiftet mellom Marthinussen og Valland. Den første bortvisningen da hun delte ut brukerutstyr, har politiet allerede beklaget. Den andre gangen, i juli i år, ble hun bortvist fra Vågsbunnen for mistanke om befatning med narkotika, til tross for at hun verken var i besittelse eller prøvde å kjøpe noe.

– Jeg stod utenfor kirken i samtale med to andre som holdt til der. Vi snakket om den kommende markeringen mot politiets bortvisninger i Vågsbunnen, ingenting annet, sier Svae, og legger til: – Politiet hadde ingen hjemmel for å gripe inn. At en privatperson står og snakker med folk som politiet har i kikkerten, er ikke gyldig grunn for bortvisning. Dette er en mistenkeliggjøring som er helt urimelig.

Svae klaget bortvisningen inn til Hordaland politidistrikt, men politimester John Reidar Nilsen har avvist klagen. Han ser ingen grunn til å rette kritikk mot de to tjenestemennene og deres vurderinger for bortvisningen. I svaret til Svae skriver politimesteren at det tidvis kan være vanskelig å vite hvem som oppholder seg i området på grunn av kjøp og salg av narkotika, eller hvem som er der av andre årsaker. Svae har påklaget avgjørelse til Politidirektoratet.

Ulike oppfatninger
Annette Svae understreker at brukerne ikke hadde oppholdt seg i Vågsbunnen om de ikke var blitt presset ned dit etter at Nygårdsparken stengte. Hun erkjenner at det er en konflikt mellom rusmiddelomsetning på den ene siden og næringsliv og beboere på den andre siden i Vågsbunnen. Hun aksepterer også at politiet har en jobb å gjøre ut fra det gjeldende lovverket, men sier at de samtidig må holder seg innenfor loven. Det skjer slett ikke alltid i dag mener hun.

– Når Valland i et innlegg i BT hevder at bortvisningene blir gjort ut fra enkeltvurderinger, så er det ikke riktig. I mitt tilfelle skjedde absolutt ingenting, likevel ble jeg bortvist. Og det er mange andre i miljøet som forteller samme historien.

– Folk som jeg har delt ut brukerutstyr til, sier at de har fått problemer etterpå. De er blitt bortvist fordi politiet ser på brukerutstyr som et indisium på at det skal foregå noe kriminelt. Resultatet er at folk blir redde for å ha brukerutstyr på seg. Da blir det mer deling av utstyrt og økt fare for smitte.

Olav Valland sier at han ikke er kjent med den siste bortvisningen av Annette Svae. Men han understreker på generelt grunnlag at politiet ikke kan vise bort en person fordi hun eller han er rusmiddelbruker og heller ikke for at de er i besittelse av brukerutstyr.

– At det er ulike oppfatninger om politiets arbeid, det aksepterer vi. Men jeg synes at noe av den kritikken som er blitt reist, er tuftet på feilt grunnlag.

Valland legger til at det er veldig synlig når politiet utfører kriminalitetsbekjempelse i miljøer som det i Vågsbunnen. Han understreker også at politiets arbeid bare er en del av en handlingsplan overfor byens rusmiddelbruker der også Bergen kommune og Helse Bergen inngår. – Det er et stort behov for oppfølging av denne gruppen, understreker han.

Politiet går for langt
Jussprofessor Marthinussen sier at han ikke er uenig i at politiet har hjemmel til å bruke bortvisning som virkemiddel, men hevder at det har vært flere eksempel som ikke stemmer overens med Olav Vallands virkelighetsbeskrivelse. Han mener at politiet ikke har gjort noe forsøk på å påvise at det ikke brukes rusavhengighet som grunnlag for bortvisninger.

– Politiets uttalelser er heller ikke forenlig med politimesterens svar på klagen til Annette Svae. Der viser han nettopp til at det er vanskelig å vite årsaken til at folk oppholder seg i Vågsbunnen, sier Marthinussen.

– Politiet viser ellers til en rettsavgjørelse fra 8. september der en tiltalt ble dømt for å ha brutt et bortvisningspålegg. Men dommen stadfester bare at politiet i dette konkrete tilfellet hadde hjemmel for bortvisningen. Det er selvsagt ikke slik at alle bortvisningsvedtak er ulovlige. Men det jeg hevder, er at politiet går får langt.

Hans Fredrik Marthinussen legger til at det er fint at politiet nå erkjenner at det ikke er godt nok grunnlag for bortvisning at noen er rusavhengig. – Hvis politiet endrer praksis, har det ingen betydning hvem som hadde rett i utgangspunkt, sier han.

 


Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

iconSkriv ut
iconTips en venn
Annonse