Sverige har utspilt sin rolle mens Norge anses i dag for å være en viktig alliert i kampen for ruspolitiske reformer. Det var meldingen fra internasjonale innledere da nye veivalg i nordisk ruspolitikk, var oppe til debatt.

Tekst og foto: Astrid Renland

– Vær så snill å ikke underkjenne den rollen Norge har når det gjelder å presse på for å få menneskerettigheter og skadereduksjon på den politiske dagsorden i den internasjonale narkotikadebatten. Vi trenger Norge, sa Ann Fordham.

Ann Fordham er leder av International Drug Policy Consortium (IDPC), og var én av de mange internasjonale innlederne som gjestet nordisk reformkonferanse i regi av Forening Tryggere Ruspolitikk, 23. og 24. november.

IDPC er et globalt nettverk som ble startet i 2006, og som per i dag består av 173 medlemsorganisasjoner og tenketanker, inkludert Forening Tryggere Ruspolitikk (FTR) og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Nettverket promoterer og jobber for effektiv og evidensbasert ruspolitikk med fundament i menneskerettigheter og skadereduksjonstilnærming. Det inkluderer å bistå medlemmer og partnere med organisasjonsbygging, samt være et rådgivende organ for myndigheter og beslutningstakere.

Her hjemme er kanskje IDPC mest kjent for å stå bak omorganisereringen av FNs internasjonale anti-narkotikadag den 26. juni, til en global kampanjedag for å promotere skadereduksjon og hjelp. Eller «Support, don’t punish», som det heter.

I år var femte gangen arrangementet ble avholdt. Det har blitt så populært at også i Norge markeres dagen flere steder i landet, og med på laget er både stortingspolitikere og lokale ordførere.

– Kina markerte i år Verdens Narkotikadag ved å henrette 13 personer dømt for dopsmugling, fortalte Fordham i sin innledning på konferansen.

Krig mot brukere
Men å få høre at norske myndigheter anses som progressiv og nytenkende på den internasjonale arenaen, var kanskje ikke det man forventet på en konferanse som reiser behovet for ruspolitiske reformer.

For selv om det er viktig å nyansere går det tross alt et par røde tråder mellom den forhutlete gjengen stoffbrukere som etter stengning av Nygårdsparken, har funnet fristed for politiets jaging og bøtelegging i betongtunnelen utenfor Straxhuset i Bergen, og president Rodrigo Dutertes anmodning om masseslakt av flere tusen fattige stoffbrukere på Filippinene.

Politioverbetjent og etterforsker Bård Dyrdal, har etablert en nordisk avdeling av den internasjonale organisasjonen Law Enforcement Active Partnership.

De røde trådene er forbudslinjen og nulltoleransepolitikk, som ofte rammer de mest utsatte stoffbrukerne hardest.  Også i Norge. For som politietterforsker og leder

av den nystøpte organisasjonen LEAP Skandinavia (Law Enforcement Active Partnership), Bård Dyrdal, viste i sitt innlegg, er det ikke tungt kriminelle bakmenn som fyller kategorien narkotikalovbrudd i kriminalstatistikken, men brukeres mindre alvorlige narkotikalovbrudd.

Forbudslinjen står bak en enorm vekst i fangebefolkningen.

I en studie publisert i The Lancet oppgis det at ca. 60 prosent av injiserende stoffbrukere har vært fengslet, sa Ann Fordham til publikum.

I absolutte tall er det omtrent 9 millioner mennesker, som har vært fengslet som en følge av å ha alvorlige stoffproblemer.

– I dag er narkotikalovbrudd hovedårsaken til en dramatisk økning av kvinner i fengsel, sa Fordham.

Kvinner utgjør en liten prosentandel av den totale fangebefolkningen, men andelen kvinner som soner på grunn av mindre alvorlige narkotikalovbrudd har de siste årene hatt større vekst en tilsvarende i den mannlige delen av fangebefolkningen. I Norge soner omtrent halvparten av den kvinnelige fangebefolkningen på grunn av narkotikarelatert lovbrudd.

Står for en ny progressiv tilnærming
Men det som sagt viktig å nyansere. Det er forskjell på utenomrettslige henrettelser, og bøtelegging og fengsling av stoffbrukere. Den norske ruspolitikken har uten tvil beveget seg i en progressiv retning sammenlignet med andre nordiske land. Spesielt Sverige.

Og Norge er heller ikke alene om å holde feststemte taler internasjonalt samtidig som man vegrer seg for å igangsette endringer på hjemmebane.

Det er, ifølge Fordham, en utfordring å få myndigheter til å følge opp sine egne internasjonale mål på nasjonalt nivå.

– Norge var blant de landene som tok ledende rolle under UNGASS 2016 ved å promotere en helse- og rettighetsbasert ruspolitikk, men vi ante en viss spenning i debatt med norske representanter fordi de samtidig fastholdt forbudslinjen.

Det er likevel viktig å se de skrittene som ble tatt, mener Fordham.

– Vi må huske på at på internasjonalt nivå har det i årtier vært bred konsensus om å møte stoffbruk med nulltoleranse og strafferettslig kontroll. Dette til tross for at all empirisk kunnskap har vist at forbudslinjen hverken har klart å bekjempe handel, forebygge bruk av narkotika, eller beskytte folkehelsen. Tvert imot. Parallelt med at forbruket har økt og stadig flere stoffer er tilgjengelig på markedet, har kontrollpolitikken bidratt til å eskalere skader på både individ og samfunn. At vi nå opplever at land som Norge tar til orde for en ny progressiv tilnærming basert på helse og rettigheter, er derfor et veldig viktig steg i riktig retning.

Alliert i det ruspolitiske reformarbeidet
At Norge har ry på seg for å være opptatt av menneskerettigheter i det internasjonale samarbeidet, gjør rollen spesielt viktig, mener Fordham.

– I den norske utenrikspolitikken har menneskerettighetsspørsmål stått sterkt, og norske myndigheter har brukt det som utgangspunkt for den internasjonale narkotikadebatten. De har med tyngde pekt på at menneskerettighetene gjelder alle, også stoffbrukere. De har aktivt promotert at helse og rettigheter må danne kjernen i det ruspolitiske arbeidet. Hovedmålet må være å redusere skader av bruk ikke bekjempe brukere. Ikke minst har Norge jobbet aktivt mot dødsstraff, både generelt og når det gjelder narkotikalovbrudd spesielt.

– I dag utgjør Norge sammen blant annet Sveits, EU og en håndfull andre land, en sterk og tydelig stemme for en helsepolitisk tilnærming i den internasjonale narkotikadebatten, sier Fordham.

Foto: Utenriksdepartementet

Fordham berømmer også den norske ambassadøren i Østerrike, Bente Angell-Hansen, for sitt arbeid som leder for FNs narkotikakommisjon.

– Hun har gjort en fantastisk jobb for å få samlet det mangfoldet av ulike og motstridende synspunkter som hersker i kommisjonen, til å enes om å sette helse og skadereduksjon på den politiske dagsorden i Wien.

– Vi er utrolig glad for at vi har fått Norge til bords i det internasjonale reformarbeidet, sier Fordham.

– Til nå har vi hovedsakelig hatt Portugal som medspiller. Og med all respekt for det arbeidet mine portugisiske kollegaer og myndighetspersoners har lagt ned disse årene for å få endret den internasjonale kontrollpolitikken, så har de ikke har ikke den samme tyngden som Norge har i det internasjonale arbeidet. EU setter også sine begrensninger for Portugal.

– Norge har i tillegg en nøytral posisjon uten politiske eller økonomiske særinteresser på spørsmålet, og høster derfor stor tillit internasjonalt, sier Fordham.

Keep up the good work
Ann Fordham har tro på at man under UNGASS 2016 fikk satt i gang en prosess som man vil høste frukter av til neste FN toppmøte om narkotika. Hun viser til at stadig flere land tar til orde for å erstatte kontrollpolitikken med helsepolitikk og skadereduksjon. FNs råd mot narkotika og kriminalitet er ikke lenger enerådende i feltet, arbeidet involverer flere FNs organer. Global Commission on Drug Policy gjør en fantastisk jobb og det gjør mange andre organisasjoner og pressgrupper i sivilt samfunn, sier Fordham.

– Jeg tror at vi er langt ifra målet om en total avkriminalisering, men det like viktig å få slutt på dødsstraff og de meste repressive lovhåndhevelsene. Helse og menneskerettigheter må være kjernen i ruspolitikken, og her tror jeg Norge vil være en viktig aktør i det internasjonale arbeidet.

Fordham minner om at den jobben Norge gjør internasjonalt kan danne et godt grunnlag for det ruspolitiske reformarbeidet på nasjonalt nivå.

– I stedet for å være oppgitt over at det er et gap mellom det som forfektes på internasjonalt nivå og hjemlig praksis, kan man bruke det som sies ute for å argumentere for endringer hjemme.

IDCP samarbeider nå med helsemyndighetene. Fordhams hilsen til norske myndigheter er at, de må fortsatt være en sterk stemme for helse og rettigheter i det internasjonale ruspolitiske arbeidet.

– Men de bør også lytte til evidensbasert kunnskap og vurdere muligheten for å finne alternativer til kriminalisering og straff for å redusere helseskader og overdosedødsfall, sier Ann Fordham.

Avslutningsvis kan det være verdt å nevne at det siste punktum var i ferd med å settes, tikker det inn en melding om at det er flertall på Stortinget for en rusreform. Stoffbrukere skal hjelpes, ikke straffes. Hvordan rusreformen vil utrykkes i praksis er vanskelig å si. For som nestleder i Venstre Ola Elvestuen, hintet da han gjestet konferansen, så ligger djevelen i detaljene.

 

 

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar