Thomas Svendsen og forskerkollegene bak den omfattende Stayer-studien ved KORFOR i Stavanger er særlig opptatt av to ting: Å oppnå langsiktig rusfrihet krever vanligvis innsats over lang tid. Og timing av riktig hjelp er helt avgjørende i oppfølgingen.

Tekst: Berit Simenstad   Foto: Merethe Opstad Clausen

Thomas Svendsen snakker engasjert på inn- og utpust. Han har akkurat lagt fra seg mobilen etter en kort samtale. Det har blitt mange av dem de siste årene. Kontinuerlig telefonkontakt med alle deltakerne i forskningsprosjektet Stayer har selvsagt tatt av hans tid. Men først og fremst gir det ham og forskerkollegene hans ved KORFOR enormt mye ny kunnskap og nye perspektiver på rusbehandling.

Det skal bli flere telefonsamtaler på Svendsen og kollegene: Stayer-studien er langt fra ferdig. Studien som ble igangsatt i 2012 skal følge deltakerne i 10 år. Det er til nå publisert seks artikler fra studien, og flere kommer på løpende bånd fremover. Men hva er selve hovedidéen med den omfattende studien?

-Målet er å få et mest mulig kunnskapsbasert svar på spørsmålet: Hva skal til for å holde seg rusfri over flere år, for å kunne gjøre de endringene folk selv ønsker å gjøre i sine liv? Ved å ha mest mulig kunnskap om hva som virker, kan man også ha riktig timing av de ulike tiltakene, sier Svendsen.

-Hvorfor er det nødvendig med så lange studier?

-Rusavhengighet er en problematikk det som regel tar år å endre. For tunge rusbrukere krever det store livsendringer for å bli varig rusfrie. Slike livsendringer er en lang prosess. Det har vært alt for stort fokus på å kartlegge om folk har fullført behandlingen og om de er rusfrie etter noen måneder. I Stayer-studien undersøker vi deltakernes funksjon ved oppstart av behandling, under ulike faser av behandlingen og i flere perioder av rusfri tilværelse etter behandling.

Han trekker en parallell til somatikk for understreke et poeng: Alt kan ikke skje i løpet av en kort periode. Hvis du har brukket beinet, begynner man ikke med joggetrening i behandlingen de første ukene. Skal et tiltak ha effekt, må den enkelte være klar til å ta i mot. En av studiene som har vært gjort til nå, ser på hvordan kognitive funksjoner utvikler seg i løpet av det første året uten rus. Det er entydig positive resultater på hvordan funksjoner som konsentrasjonsevne, innlæringsevne, impulskontroll, evne til å planlegge, livskvalitet og psykisk helse utvikler seg. Forskerne i Stavanger mener at slik kunnskap er svært viktig for ansatte i rusbehandling, slik at man kan tenke mer langsiktig på hva som kan oppnås når, og hvordan tiltak kan times bedre.

Forsker Thomas Svendsen har tett telefonoppfølging av deltagerne i Stayer-studien i Stavanger

230 personer mellom 16 og 65 år har til nå blitt rekruttert til studien. Stayer-studien har rekruttert deltakere når de starter en ny behandlingssekvens i døgnbehandling eller poliklinikk for rusavhengighet i Stavanger-regionen. Deltakerne går gjennom diverse tester til de ulike delstudiene i Stayer. De testes ved oppstart og så hvert kvartal de første to år. Etter to år testes de ved oppmøte en gang i året. Til nå har studien 75 % oppslutning. Forskerne har også klart å holde kontakt med dem på SMS hver 14. dag siden 2012. Hvordan?

-Det er flere grunner til det. Vi har klart å skape engasjement rundt det å være med i studien; jeg tror deltakerne vet at de er med på noe viktig. Så jobbet vi frem omfattende samtykke fra hver enkelt til at vi kan få tak i dem via familie og/eller personer i hjelpeapparat når de selv f.eks. mister telefonen eller at vi av andre grunner ikke får direkte kontakt med dem. I tillegg mener jeg det har vært avgjørende at vi har stilt “normale” krav til dem; vi har gjort det tydelig at de forplikter seg til å være med i 10 år og at vi må få tak i dem hver 14. dag uansett hvordan de har det, sier Svendsen.

Når han har SMS-kontakt med deltakerne hver 14. dag må de svare på to spørsmål: Hvor mye har de ruset seg siste to uker på en skala fra 0 til 5? Og: Har de hatt kontakt med behandlingsapparat i perioden?

Etter så mange år med kontinuerlig oppfølging av rusavhengige, er Svendsen overbevist om at vi må vekk fra å tenke forløp som flere korte perioder, og han er lite glad i begrepet ettervern.

-Hva er ettervern? Det er ingen avgrenset, kort periode. Når vi undersøker med dem det har gått bra med over fire, fem år beskriver de det første år som preget av kaos, mens det andre og tredje året som rusfrie blir beskrevet som å leve i spennet mellom to tilværelser. Det er først fjerde og femte år som beskrives som et stabilt, nytt liv med en entydig identitet som rusfri.

Thomas Svendsen presenterte Stayer-studien på Fagrådets konferansen i Trondheim i begynnelsen av september, og snakket da bl.a. om behovet for “å tenke ut av boksen” i behandling av rusavhengige. Med det mener han bl.a. å jobbe mer systematisk og kontinuerlig med brukerne, for å kunne legge til rette for riktig hjelp til riktig tid.

-Stabil oppfølging over lang tid og “tenke ut av boksen” i jobben – kan dette stå i motsetning til ansattes behov for regulert arbeidstid og skille med jobb og fritid?

-Vi snakker ikke her om en stor livsendring for ansatte i rusbehandling. Men å holde en kontinuerlig kontakt med pasienter over lang tid, krever nok noe mer fleksibilitet for enkelte, ja. De ulike institusjonene bør jo også ansette mennesker som virkelig ønsker å jobbe med rusavhengige og som ser verdien av å jobbe med dem over lang tid.

Skriv ut

Skriv en kommentar