HAB: Fornøyde pasienter, dyrere behandling

3. januar 2022 startet HABiO, heroinassistert behandling i Oslo, å ta i mot de første pasientene. Den offisielle åpningen av klinikken var 8. mars.

Bergen hadde større utfordringer med å finne egnede lokaler, og HABiB tok i mot de første pasientene i mars´og hadde ofisiell åpning helt i slutten av mai 2022.

Positive effekter

Hva er erfaringene fra de to første årene med HAB? SERAF-leder Thomas Clausen har ledet evalueringen og er nå klar med midtveisrapporten, som er utarbeidet med kolleger fra OUS, HelseBergen, proLARNett og Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet.

— Vi ser at pasientene finner seg raskt til rette i behandlingen og at den har en rekke positive effekter for dem. HAB når den målgruppen som prosjektet ble startet for; personer med stor problembyrde hvor ordinær LAR ikke har gitt tilstrekkelig effekt, og de fleste blir i behandlingen over tid, sier Clausen. 

Fra oppstart til 31. desember 2023 ble 92 av totalt 97 pasienter inkludert i forskningsprosjektet som skal evaluere HAB i Norge (se mer om følgeforskningen lenger ned). Midtveisrapporten som nå er kommet, baserer seg på erfaringen med disse 92 pasientene. 

Her kan du lese hele rapporten.

Det femårige forsøksprojektet går frem til 31. desember 2026. Men våren 2026 kommer den endelige evalueringsrapporten basert på de fire første årene med behandling. Da skal gruppen som leder følgeforskningen komme med anbefalinger om eventuell videreføring av HAB  som permanent behandlingstilbud.

Dyrere medisin

Det kan allerede nå se ut til at behandlingen koster mer enn beregnet og hvor de nåværende økonomiske rammene fra Helse - og omsorgsdepartementet, begrenser kapasiteten.

— Nesten alt i behandlingen er dyrere nå enn under planleggingen for fem år siden,  både ansatte, medikamenter og lokaler. Kapasiteten i behandlingen kan ikke økes vesentlig fra dagens nivå uten mer penger inn fra departementet eller andre kilder, sier Clausen.

I rapporten pekes det særlig på at farmasøytisk heroin har blitt så mye dyrere:

"Farmasøytisk heroin koster stadig mer, og klinikkene vil ha vanskeligheter med å øke pasientinntaket betydelig med det nåværende budsjettet uten at det går på bekostning av kvalitet og sikkerhet. Den nåværende finansieringen fra Helsedepartementet er ikke tilstrekkelig til å øke kapasiteten til den planlagte kapasiteten på inntil 300 pasienter samtidig."

Færre pasienter enn planlagt

De to klinikkene har i dag tilsammen rundt 100 pasienter, en tredel av det planlagte antallet for prøveprosjektet.

— Det kan skyldes flere forhold. Evalueringen viser at oppstarten var mer krevende og tok mer kapasitet enn det som var forutsatt. Det har også vært inntakstopp i perioden, og vi har sett utfordringer med å få fastleger og spesialisthelsetjenesten til faktisk å henvise til HAB. Men det kan godt tenkes at endringene vi har sett i LAR de siste årene har hatt betydning for antallet som søker seg til HAB. Flere typer medisiner i LAR gjør antagelig at flere finner seg til rette der med en medisin som fungerer for dem og dermed ikke søker heroinassistert behandling, sier Clausen.

Mindre behov enn beregnet?

Var estimatene som ble gjort i 2019 på hvor mange pasienter som ville ha behov for heroinassistert behandling, for høye? Det kan være, slås det fast i rapporten.

Men det finnes ingen god nok oversikt over det reelle behovet. Gruppen foreslår derfor at det opprettes ventelister ved klinikkene, slik at man kan få en bedre oversikt.

I rapporten står det følgende:

"Når det gjelder behandlingsbehov, er det uklart hvor mange pasienter som faktisk har behov for behandling, gitt manglende ventelister og en potensielt reduksjon i antall henvisninger som følge av inntakspauser. Det kan være at estimatene som ble gjort i 2019, var for høye, og/eller at for eksempel utvalget av nye medikamenter og endret behandlingsklima i ordinær LAR har ført til mindre behov for HAB enn opprinnelig planlagt."

Thomas Clausen sier at man også så til Danmark da man beregnet det forventede antall pasienter i HAB.

— Der har de hatt heroinassistert behandling siden 2010 og har en kapasitet på 300 pasienter med et nokså likt folketall. Men i Danmark er behandlingen fordelt på fem klinikker, og det kan ha betydning for hvor mange som kan nyttiggjøre seg av en behandling som krever daglig oppmøte.

Clausen understreker at det ikke er noe mål i seg selv at flest mulig skal i HAB.

— Det viktige er at flest mulig er i en behandling som fungerer godt for dem.

Fornøyde pasienter

Pasienter og pårørende er spurt om sin erfaringer. Pasientene er jevnt over svært fornøyd med behandlingen. I tillegg til det positive i seg selv å ha tilgang på medisinsk heroin, er pasientene særlig fornøyd med forholdet til de ansatte ved klinikkene og det støttende miljøet de opplever å ha der.

Det er relativt lav frafallsprosent i HAB, og rapporten viser at pasientene tilpasset seg raskt nye rutiner.

— Halvparten av de som har sluttet i HAB fortsetter i og overføres til ordinær LAR; det er et positivt resultat at så mange fortsetter i LAR også etter HAB.

Av mer utfordrende sider ved behandlingen, trekker pasientene frem det intense behandlingsopplegget (ved oppmøte to ganger daglig) og de strenge reglene på klinikken.

Pårørende til pasientene er generelt positive til behandlingen på grunn av strukturen og tryggheten den ga, som helsepersonellets observasjon når medikamentet inntas og kvaliteten på medikamentene som gis.

Belastet pasientgruppe

Kartleggingen av de 92 HAB-pasientene viser omfattende problemer med helse og levekår: ved oppstart i HAB hadde pasientene generelt dårlig fysisk og psykisk helse. Nesten samtlige var uten arbeid, en stor andel hadde begrenset tilgang på mat,  og 62 prosent hadde vært utsatt for kriminalitet i løpet av de tre siste månedene innen de startet i heroinassistert behandling. 

I rapporten heter det at: "HAB-populasjonen ser ut til å være belastet på flere områder, og på et høyere nivå enn det man ser hos pasienter i ordinær LAR i Norge. Disse innledende funnene tyder på at HAB kan nå ut til et mer belastet segment av personer med opioid dominert ruslidelse (ODR) enn man gjør i ordinær LAR."

Bedre helse og mindre kriminalitet

Selve begrunnelsen for å starte med heroinassistert behandling er at man med det kan bedre helse og livssituasjon for pasientene i målgruppen. Så hva rapporterer pasientene selv om etter to års erfaring?

• Forbedringer i psykisk og fysisk helse: Ved oppfølgingsundersøkelsene økte andelen som vurderte sin psykiske helse som god, til nesten 50 prosent etter 12 måneder, en endring på 52 prosent fra oppstart. Over tid gikk andelen pasienter som rapporterte om alvorlige fysiske symptomer gradvis ned etter tre, seks og 12 måneder i behandling.
• Reduksjon i kriminaliteten: Ett år etter at behandlingen startet, var det en reduksjon på 65 prosent i antall selvrapporterte vinningsforbrytelser og en reduksjon på 31 prosent i narkotikarelatert kriminalitet.

Det understrekes i rapporten at det er foreløpige analyser som er gjort. I tillegg er det pr nå for lavt antall pasienter til å bruke regsterdata og statistiske analyser i tillegg til selvrapporteringen fra pasientene.