Når legen ruser seg

Piloter, sjåfører og helsearbeidere er eksempler på mennesker som kan påføre en tredjepart store skader når eget rusbruk går utover jobbsituasjonen. Det må unngås. Samtidig må den som sliter med rus, få den hjelpen vedkommende trenger.

Legene har siden 2019 hatt et viktig tilbud for å forebygge disse risikofylte situasjonene. Det handler om å møte en god kollega som setter av tid, lytter og går inn i en dialog om mulige løsninger, forteller initiativtakeren til prosjektet «Leger med rusproblemer». Shahram Shaygani er psykiater og rus- og avhengighetsmedisiner og jobber blant annet som klinikkoverlege på Trasoppklinikken.

Lege-til-lege-samtaler

— Siden oppstart i 2019 har vi snakket med vel 100 leger og/eller deres pårørende som har tatt kontakt fordi de er bekymret for eget rusbruk. Det har vært alt fra legestudenter til pensjonerte leger. To av tre er menn.  Alkohol er vanligvis det største problemet, men av og til piller. Ingen har oppgitt at de bruker illegale stoffer, men det skyldes nok at legene har lett tilgang til legemidler som også er rusmidler, forteller Shaygani.

I tillegg til jobben inne på rusinstitusjonen, gjør han denne viktige jobben for andre leger.  Han tok initiativ til kollegastøtteordningen med rus som hovedfokus. Legeforeningen var positiv fra første sekund. Evalueringen etter tre år var så god at ordningen fortsetter på fast basis.

Bygger på tidligere ordninger for leger

Legene har tradisjon for å jobbe aktivt med å støtte kollegaene sine i den emosjonelt harde jobben de står i. Villa Sana på Modum har siden 1998 tatt imot leger som sliter i arbeidslivet og/eller generelt i livet. I tillegg har det vært etablert en ordning med leger som tar imot andre leger for samtaler om legelivets nedsider, kalt støtte-kollega- ordningen.

Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) har helt siden starten vært med å finansiere tilbudene. Det gjør de også for tilbudet spesielt er knyttet opp mot rus. Alt, inkludert reiseutgifter, betales for den eller de som tar kontakt.

— Hvordan vet dere at tilbudet hjelper?

— Vi har dessverre ikke fått gjort etterundersøkelser, men mange forteller oss at de har fått god hjelp. Følger man mennesker som selv tar kontakt for bekymring for eget bruk av rusmidler, forstår man ofte hvordan det vil gå. Det er noe med å la folk selv få definere hva de trenger hjelp til.

Alle får tilbud om opptil fem timer. Timene registreres i tråd med avtalen med legeforeningen. Enkelte vil i løpet av samtalene få en enkel ruskartlegging. Siden dette er støttesamtaler og ikke behandling, journalføres ikke samtalene. Det settes ikke diagnoser, og ingen får utskrevet medisiner eller sykemeldinger. Noen har et så stort og skadelig bruk av rusmidler, at de trenger rusbehandling. I så fall må den det gjelder, selv ta kontakt med egen fastlege, gjerne med kartleggingen i hånden.  De må med andre ord gjøre akkurat det samme som andre mennesker som sliter med rus.

— Tanken med tilbudet er å være et medmenneske i en vanskelig situasjon. Det kan være helt avgjørende å kunne være anonym, ha en uhildet samtalepartner, få være ærlig med sine bekymringer og kunne snakke uten at det er definert som terapi eller legetime. I mange år har vi sett at likemannssamtaler er potent. Bare tenk på hvor viktig AA har vært for mange mennesker opp gjennom historien.

Vi vet hvilket ansvar leger har for pasientene sine - og hvilken katastrofe som kan oppstå hvis man gjør en feil på jobb.

— Her er det ikke rusproblemet som binder oss sammen som likemenn, men hverdagen som lege. Vi vet hvilket ansvar leger har for pasientene sine - og hvilken katastrofe som kan oppstå, hvis man gjør en feil på jobb. Dessuten har vi inngående kjennskap om hvordan det er å jobbe i helsetjenestens systemer – med alt av press og stress det innebærer. Våre egne jobberfaringer er avgjørende for samtalene vi har med dem som ønsker det.

Oftest gjennomføres timene på kontoret på Trasopp, men det hender at samtalene foregår på tur i skogen eller på Teams. Vanligvis varer en samtale en klokketime, men reiser man langt, vil timene kunne slåes sammen. Shaygani bruker noen ganger ettermiddager eller helgedager til dette arbeidet.  Tilgjengelighet og lavterskel er avgjørende. Det er et mål å gi en førstetime innen en uke. Den som ønsker det, tar kontakt direkte med Shagaya eller hans kollega Hiep Tran.

Store sprik i alvorlighetsgrad

— Alle legene som tar kontakt er bekymret for egen rusbruk, men de fleste har ennå ikke utviklet en alvorlig rusavhengighet eller skadelig bruk. Vi anbefaler at pasienten kommer seg ut av klinisk arbeid med en gang. Hvis det viser seg at legen har et alvorlig rusproblem og trenger hjelp, snakker vi om hva de selv tenker om å ha autorisasjon til et yrke de ikke kan skjøtte slik situasjonen har blitt. De får råd og hjelp til å komme i gang med behandling. Da må en ekstern henviser søke legen til behandling. Noen ganger velger legen behandling på Trasoppklinikken, andre ganger ønsker de behandling et annet sted.

— Vi tenker at det er legen som først og fremst er ansvarlig for å skaffe seg hjelp. Det har vært få tilfeller der legens ruslidelse har vært alvorlig og utsikt til rask bedring ikke var til stede. De gangene det har skjedd, har vi kommet til en felles konklusjon, altså at de selv tar kontakt med Statsforvalteren for å fortelle om et uttalt skadelig bruk av rus som ikke på lang tid vil være forenlig med å behandle pasienter. At de selv tar kontakt med Statsforvalteren er en veldig ryddig måte å gjøre det på. Det skaper tillitt når eller hvis de senere en gang kanskje vil søke om å få tilbake autorisasjonen som lege, sier Shaygani.

Yrker med autorisasjon spesielt utsatt

Shaygani er opptatt av at leger og andre som er avhengig av autorisasjon eller sertifisering for å utøve yrket sitt, er ekstra utsatt når man sliter med rus. Mange kvier seg for å ta kontakt med helsetjenesten i redsel for å miste sin autorisasjon. I jobben på Trasoppklinikken har Shaygani sett mange eksempler på at det har gått altfor lang tid før man kommer i behandling.

Å miste statusen eller yrkestittelen vil for mange leger være å miste sin identitet.

— Å miste statusen eller yrkestittelen vil for mange leger være å miste sin identitet. Det samme kan skje andre helsearbeidere, piloter, advokater og andre. Det så jeg ekstra tydelig da jeg hospiterte i USA før vi satte i gang med dette prosjektet.

I USA observerte Shaygani gruppeterapier der alle deltagerne var autoriserte yrkesutøvere.

— Identitet var et hyppig tema i gruppene. Mister vi den, kan vi føle oss som ingenting. Det kan skje når leger pensjonerer seg. Det er ikke en god tilstand å være i. Identitet blir ofte en viktig del i kollegasamtalene.

Likepersonssamtaler for andre yrkesgrupper

Shahram Shaygani har nylig blitt kontaktet både av Tannlegeforeningen og av Advokatforeningen. De ser behov for samme tilbud for sine medlemmer.

— Det er fint at de vil etablere noe lignende. Jeg kan gjerne være med på å hjelpe dem i gang, men det er ikke vi leger som skal starte og drive et tilbud for andre yrkesgrupper. Hele poenget er jo likemannsprinsippet. De må selv finne noen kloke menn og kvinner innenfor samme yrke som kan starte opp.

— Vi som rusmedisinere har selvfølgelig noen fordeler ved å ha snakket med så mange mennesker i jobben vår, og fordi vi har inngående kjennskap til rusomsorgen, men jeg er sikker på at det ikke er avgjørende. Det avgjørende er tydelighet og ærlighet samt evne til å gi omsorg. Slike evner er det mange som har innenfor enhver yrkesgruppe, avslutter Shaygani.