Vil gi politiet flere virkemidler

Nå har Rushåndhevingsutvalget sagt sitt og utredningen deres er overlevert justisminister Emilie Enger Mehl. 

Her kan du lese hele utredningen "NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser".

— Ikke mulig å avgrense rusavhengig

Utalget har jobbet i ett år. Selve kjernen i det omfattende mandatet deres har vært å utrede "lovregulering av en straffeutmålsordning hvor det normalt skal reageres med straffutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse overfor rusavhengige".

Men Hans-Petter Jahre, utvalgets leder, sa klart og tydelig fra til oppdragsgiver Mehl at det har vist seg umulig for utvalget å komme med et presist rettslig innhold av begrepet rusavhengig, slik utvalgets mandat faktisk ba dem om å gjøre.

— Begrepet rusmiddelavhengig er et altfor komplekst begrep til at det kan defineres i strafferettslig forstand. Det må baseres på skjønn, og da er varighet og omfang av rusmiddelbruk og graden av kontroll, sentralt i skjønnsvurderingen, sa Jahre.

Skiller under og over 18 år

Utvalget viser til Høyesteretts avgjørelser i april 2022, hvor det ble fastslått at det normalt ikke skal utmåles straff ved rusmiddelavhengiges bruk, erverv og innehav av narkotika. Utvalget foreslår en lovregulering i straffeloven § 232 a  som i hovedsak innebærer en lovfesting av det som ansees som gjeldende rett etter dommene i Høyesterett.

Men utvalget foreslår at personer under 18 år ikke skal være omfattet av ordningen, og være forbeholdt voksne personer som "med nokså høy grad av sikkerhet er rusmiddelavhengige".

Pålagte oppmøter i rådgivende enhet

For personer som utvalget beskriver som "med lavere grad av sannsynlighet har utviklet en rusmiddellidelse, eller står i fare for å utvikle en slik lidelse", foreslår de en egen straffutmålingsbestemmelse.

For denne gruppen mener utvalget at vilkåret for påtaleunnlatelse er å møte opp hos rådgivende enhet for russaker, det vil si at man blir pålagt oppmøte. Utvalget mener at at det ofte vil være nødvendig med mer enn ett oppmøte, og sier "inntil tre oppmøter" og "innen tre måneder".

Utvalget foreslår også at det i saker som henlegges, skal kunne henvises til oppfølging i rådgivende enhet. Dette blir da ikke et pålegg, men frivillig for den enkelte.

Utvalget mener at deres forslag samlet sett vil føre til økt bruk av de kommunale rådgivende enhetene for russaker.

Voksne over 18 år, som ikke ansees som rusavhengig, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.

Lavere terskelverdier

Sakene vi snakker om her, er det som defineres som mindre narkotikaovertredelser. Og hva skal ligge til grunn for at det stoffet du blir tatt med, skal ansees som til eget bruk?

Utvalget foreslår følgende terskelverdier (hvor mye narkotika som kan anses å være til egen bruk): 15 gram for cannabis, 2 gram for kokain, 5 gram for amfetamin og 1 gram for heroin. De foreslåtte terskelverdiene for kokain og heroin er lavere enn det som gjelder i dag, basert på hva Høyesterett la til grunn i sine dommer i 2022.

Jahre understreket at fastsettelse av terskelverdier er et politisk spørsmål, og i liten grad er et juridisk eller medisinsk spørsmål.

Utvalget foreslår at politiet skal kunne ta spyttprøver for å avdekke narkotikabruk og at politiet skal ha hjemmel til å gjennomføre ransaking av person og eiendom for å kunne beslaglegge stoff og søke etter bevis.

Mehl: — Usikkerhet i politiet

Justisministeren sa flere ganger da hun mottok utredningen at det er stor usikkerhet i deler av politiet til hvordan lovbestemmelser skal håndheves. Mehl vil ikke forskuttere hva hun synes om de ulike forslagene fra utvalget, men det er ikke vanskelig å skjønne på henne at hun er svært fornøyd med at utvalget vil styrke politiets virkemidler.

I innspillsrunden som Rushåndhevingsutvalget hadde før nyttår, kom det flere innspill om politiets manglende virkemidler, bl.a. dette fra Rogaland statsadvokatembete :"Hva er statens ansvar for å hindre et barn i å gå til grunne som følge av rusbruk? Må man godta eventuelle inngrep i ungdommens autonomi i avdekkingsperspektiv? Slik situasjonen er nå synes det å være et vakuum ettersom politiet ikke (lengre) har hjemler og ressurser til å avdekke et rusmisbruk og sette inn aktuelle tiltak ved behov."

— Går tilbake i tid

På Dagsnytt 18 tirsdag sa Mehl bl.a. at hun ikke anser spyttprøver som inngripende, og at også mer inngripende virkemidler, som blodprøve og urinprøve, kan vurderes.

— Politiet må ha virkemidler til å snu trenden med økt kokainbruk blant unge og til å kunne avdekke narkotikakriminalitet, sa Mehl. 

Høyres Sandra Bruflot pekte på at flere av utvalgets forslag er å gå tilbake i tid.

— Krenkelser og straff vil ha motsatt effekt på mange unge og sårbare. Vil vi virkelig gi signal til unge om at "dere må holde på med rus lenger og bli mer avhengige, hvis dere skal slippe straff".

I tillegg til Høyre var også Venstre, SV og MDG raskt ute etter at utvalget presenterte sine forslag, med å kalle mange av forslagene for et stort tilbakeskritt.

Justispolitisk talsperson for SV, Andreas Sjalg Unneland, sa til NRK at flere tvangsmidler til politiet for å avdekke bruk av narkotika er en politikk som hører hjemme på 80-tallet.