Hun er kjent som mora til LAR-retningslinjen for gravide, men det er ikke LAR som opptar Gabrielle Welle-Strand mest når hun etter 32 år på rusfeltet gir stafettpinnen videre til andre. - Jeg er verken for eller imot LAR. Det eneste jeg vet er at det virker, sier rusforsker Gabrielle Welle-Strand (63).

TEKST: TINE FALTIN    FOTO: TONE ØIERN

Det har snart gått et år fra Gabrielle Welle-Strand forlot stillingen som seniorrådgiver i Helsedirektoratet for å være med på å bygge opp Rusforsk, en ny enhet for rusforskning ved Oslo universitetssykehus. I et sommerstille teglsteinsbygg i skogkanten på Gaustad har den tidligere gatelegen og helsebyråkraten sine siste arbeidsdager før hun tar AFP og blir pensjonist. Welle-Strand er «moden for andre ting», som hun uttrykker det selv.

Som ansvarlig for retningslinjen for legemiddelassistert behandling (LAR) hos gravide har hun vært skyteskive for alt fra politikere til vårt tidligere barneombud og er blitt beskyldt for nærmest å oppfordre til masseproduksjon av spedbarn med abstinenser.

– Klart det har hatt personlige omkostninger. Jeg har nok vært en stor kilde til frustrasjon for mange. LAR og graviditet er et omstridt og følsomt tema, sier hun.

Bedre liv med LAR

– Hva gjør at du med så stor sikkerhet kan si at LAR virker?

– LAR holder folk i live. Dødelighetene reduseres med 50 prosent. LAR gir mindre sykelighet og et bedre liv for nesten alle. Det er fakta. Vi må bygge på den kunnskapen vi har, ikke tro, ideologi eller magefølelse.

Det som gjør at LAR virker er at folk blir i behandling, understreker hun. LAR er en behandling som omfatter kvinner og menn, om lag 8000 tidligere rusavhengige er i LAR i Norge. LAR hos gravide etterlyser hun mer forskning på, særlig langtidsstudier.

– Vi vet også for lite om effekten av nedtrapping av LAR i graviditeten, sier hun.

LAR og gravide er et tema som har preget yrkeskarrièren til Gabrielle Welle-Strand. Her fra et intervju med Dagsavisen for 18 år siden.

LAR hos gravide

Welle-Strand tok i 2015 doktorgrad på ialt 139 kvinner som i perioden 1996 til 2009 fødte 161 barn mens de var i LAR. Gjennomsnittlig hadde kvinnene vært heroinavhengige i 10 år og et par år i LAR før de ble gravide. Avhandlingen viste at mødre behandlet med metadon og buprenorfin i stor grad klarte seg godt gjennom svangerskapet, beholdt omsorgen og mestret livet etterpå. En pågående oppfølgingsstudie blant 67 av kvinnene viser at åtte av ti i dag har omsorgen for barna, nå i alderen 7-12 år, og at halvparten av kvinnene er i arbeid, mange full tid. Ca 50 prosent er enslige forsørgere. 13 av kvinnene er ute av LAR.

– Det går ikke fullt så godt med dem som har mistet omsorgen. Disse kvinnene bruker mer  rusmidler, sier Welle-Strand.

Barna i LAR scorer noe lavere enn jevnaldrende barn av ressurssterke foreldre, men innenfor normalområdet. Kvinnene i LAR som har født barn klarer seg overraskende bra, ifølge Welle-Strand.

– Mange har tung bagasje og mye tilleggsproblematikk. Likevel har de tatt utdannelse og jobber blant annet som sykepleiere, lærere, sosialarbeidere og  i barnevernet. Dessverre tør få snakke om at de har vært eller er i LAR. De er redde for konsekvensene. Det forstår jeg, slik debattklimaet er i Norge. Jeg skulle ønske at toleransen i samfunnet var større, slik at flere tør å stå fram, sier hun.

-Himla moralistisk

Sinte, hatefulle, bekymrede og skråsikre stemmer fyller aviser, radio og TV. Welle-Strand har problemer med både temperaturen og nivået i den norske debatten rundt LAR og graviditet.

– På hvilket annet område i medisinen er det fritt fram for hvem som helst å uttale seg, spør hun.

Den eneste parallellen hun kommer på er ME (myalgisk encefalomyelopati). Tusenvis av mennesker uten kunnskap på området mener de vet hvordan man kurerer kronisk utmattelse.

Hun kaller det norske samfunnet «himla moralistisk». Verken Petter Uteligger eller hippe kaffebarer drevet av rusavhengige har klart å endre folks holdninger så det monner, mener hun.

– Folk roper på tvang og ser på rus som selvforskyldt, mens det i stor grad handler om sosiale forskjeller og helse. Rusavhengighet er en kjempealvorlig sykdom som rammer unge mennesker og tar mange hundre liv årlig. Overdødeligheten i Norge er stor. Vi har en behandling som ikke er ideell, men som redder liv og gir folk muligheter til en normalisert tilværelse. Det må være viktigst.

– Når mediene viser bilder av babyer med abstinenser, kan du ikke skjønne at folk er skeptiske til å gi gravide sterke legemidler?

– Det er ikke ideelt å utsettes for LAR-legemidler i svangerskapet, men ofte er det likevel det beste alternativet. Det er ikke vitenskapelig dokumentert at medikamentbruken alene skader fosteret. En rekke andre faktorer påvirker hvordan det går med barnet på kort og lang sikt. Noen av kvinnene har brukt rusmidler i svangerskapet, de fleste røyker, mange har psykiske og/eller fysiske sykdommer, svake sosiale bånd og dårlig råd. LAR er et tilbud til personer som har brukt heroin i mange år og ofte har levd tøffe liv.

Småbarnsmor og gatelege

Hun kom inn på rusfeltet tilfeldig. De lange sykehusvaktene var ikke forenlige med livet som småbarnsmor, så hun tok halv jobb som gatelege i Uteseksjonen og halv jobb som behandler på akuttinstitusjon. 1980- og 1990-tallet levde hun i spenn mellom mann og fire barn hjemme og tunge rusmiddelbrukere på gata.

GÅR AV: Gabrielle Welle-Strand har vært gatelege, behandler på akuttinstitusjon, helsebyråkrat og rusforsker. Nå tar hun AFP, men hun gir ikke helt slipp på rusfeltet.

– Jeg havnet midt i aidsepidemien. Det var tøft, folk døde, men jeg har alltid trivdes med denne pasientgruppa. På rusfeltet opplevde jeg dessuten å bli lyttet til. Som ung lege på sykehus blir man ikke alltid det, sier hun.

Hun har vært med siden metadon var et fremmedord i Norge og russcenen i Oslo utspant seg på Plata. Fra å jobbe med avrusning, infeksjonsmedisin, hiv og aids gikk veien i 1991 videre til å bli leder for det første metadonprosjektet i Oslo og forløperen til LAR.

– Brukerne sa til oss at alt blir bra, bare vi får «mettadon» og bolig, men det er jo ikke slik. Det visste vi, sier Welle-Strand.

Mange ble etterhvert tilbudt legemidler og fikk et bedre liv. Å bli helsebyråkrat ble for Welle-Strand et naturlig steg videre. I Helsedirektoratet var hun ansvarlig for både nasjonale retningslinjer for LAR og graviditet og avrusning, samt pakkeforløp

– Det store skillet kom i 2004, da rus gikk over fra å være sosialfelt til å ligge under helse. Det var en milepæl, sier hun.

Hun er ikke begeistret for dagens fokus på kostnadseffektivitet, men kaller seg «en slags optimist» på rusfeltets vegne.

– Det er mye svartmaling, men mye positivt har skjedd de siste årene. Vi er blitt dyktigere til å utrede, har bedre metoder for å avruse og behandle, og god brukermedvirkning er en kjempestyrke. Det er brukerne som har gitt meg den viktigste lærdommen i tiden jeg har vært i rusfeltet.

– Du reddet livet mitt

– Mange har sagt at jeg har behandlet dem med respekt, noen at jeg har reddet livet deres. Dette er de fineste tilbakemeldingene jeg har fått. LAR redder folk. Skal man bli rusfri, må man faktisk overleve først.

Welle-Strand er blitt beskyldt for å ville begrense antall legemidler i LAR.

– Jeg synes ikke at alle legemidler skal inn i LAR, men er veldig positiv til en utvidelse av antall legemidler, som for eksempel langtidsvirkende morfin.

– Hva mener du om heroinassistert behandling?

– I prinsippet er heroinassistert som annen LAR-behandling, men jeg er redd den vil ta ressurser fra andre tilbud fordi den er mye dyrere. Den er heller ikke for de dårligste heroinavhengige, for den krever oppmøte to ganger daglig. Det har de erfart i Danmark. 120 mennesker i Oslo og 80 i Bergen vil ha nytte av den. Opplegget vil ikke kunne spres over hele Norge.

Fornøyd med utkast til ny retningslinje

Welle-Strand trakk seg fra arbeidsgruppa som skulle revidere LAR-retningslinjen for gravide. Det gjorde en rekke andre også. Både brukere og fagfolk ga uttrykk for at de følte seg fanget i en styrt prosess. En ny komite ble nedsatt og la nylig fram sitt utkast. Welle-Strand mener at utkastet til den nye retningslinjen balanserer godt og er solid faglig forankret. Hun er særlig glad for at man er tydelige på å respektere den enkelte kvinnes valg. Hun håper at Helsedirektoratet ikke vil endre på anbefalingene fra en samlet arbeidsgruppe.

– Ingen skal pålegges prevensjon eller nedtrapping. Det er kvinnens liv og hun som bestemmer etter å ha fått god informasjon.

Welle-Strand mener man burde hatt en retningslinje for gravide som omfatter både rusmidler og vanedannende medikamenter.

– Retningslinjen for gravide i LAR er laget for rundt 30 personer årlig. Det er absurd at så mye ressurser brukes på dette, sier hun.

Alkohol ødelegger mest

Alkohol er et langt viktigere område enn bruk av heroin og andre opiater i et folkehelseperspektiv, mener Welle-Strand, og viser til at alkohol tallmessig ødelegger flest liv. Folk blir syke, mister jobben, får sosiale problemer.

-Årlig fødes 200-500 barn i Norge med alkoholskader, men det er det lite fokus på. Her må det gjøres et krafttak. Det holder ikke med «du bruker vel ikke alkohol når du er gravid».  Kommunikasjonen må endres slik at kvinner tør å ta kontakt, slik at de kan tilbys god oppfølging og behandling. Vi vet i dag ikke hvem som drikker alkohol mens de går gravide.

– Hvorfor er alkohol nedprioritert, tror du?

– Kanskje fordi det blir for nært. De fleste av oss har et forhold til alkohol. Det er lettere å rette søkelyset mot et rusmiddel vi ikke har et forhold til og mennesker som virker annerledes enn oss. Da blir det heller fokus på heroin og tunge rusavhengige.

– Hva tenker du om hasjbølgen?

– At cannabis ikke er spesielt sunt, men kanskje ikke verre enn alkohol. Jeg ønsker ikke full legalisering, men synes straffereaksjonen bør bli mildere.

Krevende å bygge opp

– Du var en sentral skikkelse i Helsedirektoratet i over ti år. Hvorfor sluttet du?

–  Jeg opplevde at min faglige kompetanse ikke ble lyttet til. Da ble det ugreit å være der. Så søkte jeg jobb som rusforsker i stedet.

– Under et år senere slutter du. Hvorfor?

– Å bygge opp noe nytt er krevende. Man må ha en sterk glød. Min er ikke sterk nok lenger. Det skorter litt på motivasjonen. Da er det best å overlate ansvaret til andre.

Moden for andre ting

Hun synes rusfeltet er så spennende at hun ville gjort den samme reisen på nytt, men gleder seg til å styre dagene selv. Hun er moden for andre ting, som hun sier.

Ektemannen og deres til sammen åtte barn, barnebarn og venner, hytta ved Hurdalsjøen. Alle skal få mer oppmerksomhet framover. Men hun legger ikke faget helt vekk.

–  LAR-bruk hos gravide er babyen min. Jeg har et stort upublisert materiale. Jeg ønsker å skrive noen artikler om dette. Forhåpentligvis kan mer kunnskap bidra til holdningsendring. Helt slipp gir jeg ikke.

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar