Hvilke konsekvenser får det for private ideelle institusjoner på rusfeltet om det kun blir helseforetakene som skal drive rettighetsvurdering?  Bjarte Grov, direktør ved Rogaland A-senter, er bekymret: - Det pågår en snikende utsulting av de private ideelle. Han krever svar fra de regionale helseforetakene: -Er vi likeverdige aktører eller en flis i fingeren?

BERIT SIMENSTAD

I dag er det 69 såkalte vurderingsenheter rundt i landet. De vurderer alle som henvises til spesialisthelsetjenesten for ruslidelser (TSB): Har vedkommende rett til helsehjelp? Hva slags behandling? De skal sette en frist for når behandling skal være startet, vurdere hvor mye ressurser som skal brukes, og enhetene skal gi pasienten et første oppmøtested.

En arbeidsgruppe satt ned av Helsedepartementet er i innspurten på sitt arbeid, og en del av gruppens mandat er å se på antallet vurderingsenheter og hvordan de er organisert. Det ligger i kortene at gruppen ønsker en kraftig reduksjon i antall vurderingsenheter. Men de private ideelle slåss mot at slike enheter kun skal være tilknyttet helseforetakene. I dag er det mange av de private som har slike enheter, bl.a. Rogaland A-senter.

-Riktig med færre enheter

-Er private ideelle likeverdige partnere med helseforetakene – eller ikke? Bjarte Grov vil ha svar.

Bjarte Grov, direktøren ved senteret, er spent på konklusjonene fra arbeidsgruppen. Og glad for at det er satt ned en slik gruppe.

– Det er svært uheldig om det blir slik at det kun skal gjøres rettighetsvurderinger i tilknytning til helseforetakene. Ja, det trengs en opprydning, slik at det sikres lik praksis uansett hvor i landet man er. Derfor er det bra at arbeidsgruppen ser på blant annet dette med vurderingsenhetene. Det er svært viktig at slike enheter har erfaring og kompetanse, og de må derfor ha et tilstrekkelig stort volum av henvisninger de skal vurdere. Dette poenget kom tydelig frem i Spilhaug-rapporten fra 2018. Jeg ser derfor poenget med å redusere antallet vurderingsenheter, men ser absolutt ikke poenget med at kun helseforetak skal drive slikt arbeid.

-Frykter dere at vurderingsenheter tilknyttet helseforetakene vil prioritere å fylle opp egne plasser, og at det derfor kommer flere pasienter til dere?

-Ja, ut fra hva jeg leser og hører fra andre deler av landet, kan jeg bli redd for å havne der at plassene i private ideelle institusjoner ikke blir benyttet. Det vil være en skummel konsekvens av eventuelt ikke lenger å ha en slik vurderingsenhet her ved Rogaland A-senter, sier Grov. Han er leder for en virksomhet med en historie på rusfeltet helt fra 1949. Grov frykter konsekvensene av at ansvar og oppgaver for private ideelle aktører innsnevres. Han mener at å drive med rettighetsvurdering er å «ha en fot på gasspedalen».

-Si det som det er! Gis oss tydelige signaler!

-Vi får en fornemmelse av at det pågår en snikende utsulting av de private, ideelle aktørene på rusfeltet. Da er det mer fair å si det åpent hva man tenker. Skal vi i privat ideell sektor ha færre oppgaver, skal oppdraget vårt reduseres, skal vi kun tilby supplerende tjenester? Ja, så si det! Få det på bordet!

Grovs utfordring går til de regionale helseforetakene. Det er derfra han vil ha svar på følgende:

-Oppleves vi som en flis i fingeren? Er det ett langsiktig mål at vi kun skal drive med supplerende tjenester som er døgntilbud? Eller som likeverdige partnere og aktører på rusfeltet i tett samarbeid med HF’ene?

Som direktør ved Rogaland A-senter har Grov god erfaring med å samarbeide med Helse Stavanger, og han mener at et slik samarbeid er helt essensielt. Rogaland A-senter sitt mål er å fortsette dette samfunnsoppdraget i nært samarbeid med Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling i HF’et og Helse Vest.

-Vi tenker jo på oss selv som en del av det offentlige helsesystem, og har gjennom vår lange historie bygget opp et godt samarbeid. Men det har vært et samarbeid mellom likeverdige. Det kan ikke bare være politikerne som skal holde liv i private ideelle, nå må de regionale helseforetakene vise i praksis at de også vil det. Vil de noe annet, må de si det tydelig.

Blå Kors positiv til prosessen

Janka Holstad, divisjonsdirektør i Blå Kors

Janka Holstad, divisjonsdirektør i Blå Kors, en annen stor, privat ideell aktør på rusfeltet, er ikke helt på linje med Bjarte Grov:

-Vi er takknemlig for at Helsedepartementet satte ned denne arbeidsgruppen, og mitt inntrykk er at det har vært en god prosess i gruppen. Vi avventer de endelige konklusjonene derfra. Blir det færre vurderingsenheter, men at de skal  ha en uhildet rolle i forhold til ulike behandlingsinstitusjoner, har jeg tillit til at helseministeren og de regionale helseforetakene følger opp i tråd med det, sier Holstad.

Hun understreker at Blå Kors, med sin erfaring og kompetanse i å drive rettighetsvurdering, oppfyller kriteriene for å ivareta en rolle som vurderingsinstans, i likhet med flere private ideelle.

Helse Vest: -Egne tilbud skal ikke forfordeles foran private

Kommunikasjonsdirektør Bente Aae i Helse Vest har denne kommentar til bekymringene fra Bjarte Grov ved Rogaland A-senter:

– En nasjonal gruppe, ledet av Helse Sør Øst, har gjennomgått organisering av rettighetsvurdering/ vurderingsenhet innen TSB. Gruppen fant at det var 50 vurderingsenheter for rettighetsvurdering innen TSB og at det finnes flere ulike varianter for organisering. Gruppen konkluderte blant annet med at helseforetakene burde sentralisere vurderingsarbeidet til færre enheter, én per HF-område.

-Helse Vest har til hensikt å følge konklusjonene i rapporten fra dette arbeidet, men det pågår et annet nasjonalt arbeid, også om vurderingsarbeid på rusområdet, ledet av Helse Midt Norge, og vi vil understreke at vi avventer å gjøre en endelig vurdering av dette til rapporten fra dette arbeidet foreligger (forventet i mars 2020).

– Ved å samle vurderingsarbeidet, sikrer vi oversikt over ulike tilbud i feltet som pasientene kan henvises til.

– Arbeidet med å vurdere henvisninger og tildele pasientrettigheter er det som oftest ikke særlig splid om blant ulike aktører på rusfeltet.

– Helse Vest er av den oppfatning at private aktører skal ha sin del av pasienter til behandling, slik det er lagt tilrette for og på lik linje med helseforetakene. De to siste årene ser vi at innsøking til rusbehandling ikke lenger øker i like stor grad som før, og for noen aldersgrupper, avtar. Vi vektlegger uansett i vår oppfølging av helseforetakene at egne tilbud ikke skal forfordeles foran private.

 

 

 

 

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar