- Hvis noen ligger der med et mulig beinbrudd, ber dere da pasienten om lov til å ringe ortopeden? Tenk på samme måte når dere mistenker et rusproblem. Vær litt tøff! Tonje Isabell Sandø vil at kollegene ved St. Olavs hospital skal ta kontakt med Rusklinikken når de ser tegn til skadelige alkoholvaner.

Tekst og foto: GURO KULSET MERAKERÅS

– Alkoholproblemer er helseproblemer og skal tas tak i av helsevesenet. Psykiatrisk sykepleier og koordinator ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St.Olavs hospital, Tonje Isabell Sandø, synes ikke tanken om at drikkevaner er en privatsak hører hjemme på et moderne sykehus.

Helse og omsorgsdepartementet har bedt helseforetakene sørge for at somatikken fanger opp pasienter med rushelseproblem siden 2012. Sju- åtte år etter vil du finne runde formuleringer om «etablerte samarbeid» og «igangsatte prosesser» hos flere helseforetak.

– Men ved mange sykehus, vårt inkludert, har det strengt tatt ikke skjedd så mye, framholder Tonje Isabell Sandø. Ved St.Olavs hospital har ledelsen bestemt seg for å ta skjeen i en annen hånd. Sykehuset har gjennomført et pilotprosjekt for å kartlegge og dokumentere forekomsten av rusproblemer på de somatiske avdelingene, og en tverrfaglig gruppe med Sandø i spissen har deretter utarbeidet et sett anbefalinger som sykehusets øverste ledelse skal ta stilling til over nyttår.

Ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St.Olavs hospital deler to psykiatriske sykepleiere på jobben med å gi rustilsyn til sykehusets somatiske avdelinger. Tonje Isabell Sandø har ledet arbeidet med å utarbeide en anbefaling for framtidige rutiner.

Tilbyr rustilsyn ved somatiske avdelinger

Helsedirektoratet anslår at så mye som inntil 30 prosent av alle innleggelser på norske sykehus kan være rusrelaterte.

– De pasientene som bruker illegale rusmidler er som oftest ganske lette å identifisere. Men den store gruppen med risikofylt alkoholforbruk må vi jobbe ekstra hardt for å fange opp og hjelpe, forklarer Sandø. Når vi møter henne på Rusklinikken har hun gjort unna dagens runde på utvalgte avdelinger ved sykehuset, der hun rusler fra sengetun til sengetun for å spørre om de har pasienter inne som kan tenkes å ha et rusproblem. Har de det, kan de bestille et såkalt tilsyn fra Rusklinikken for samtale og kartlegging av pasientens rusproblem. Antall henvendelser harmonerer dårlig med den kjente størrelsen på problemet. Legene og sykepleierne ved Rusklinikken driver derfor oppsøkende virksomhet og jobber hardt for å skape engasjement og bevissthet rundt temaet hos kolleger ute i somatikken. Nå begynner de å se resultatet av innsatsen.

– Vi ser en økende interesse for undervisning på interne fagdager, og vi har også fått innpass i grunnutdanningen av sykepleiere og på medisinstudiet, forteller Sandø.

– Alkoholproblemer er ingen privatsak

I framtiden må samfunnet vårt få mer helsetjeneste ut av hver krone. Da har vi rett og slett ikke råd til å la være å ta tak i skadelig alkoholforbruk. Nyutdannede helsearbeidere må være opplært til å tenke at et alkoholproblem er et helseproblem. Og de må vite at det er deres plikt å avdekke dette, se sammenhenger og tilby hjelp.

– Hjelper vi folk til å ta gode valg for helsa si, slik at de ikke drikker mer enn de tåler, kan vi både forebygge sykdommer og for eksempel komplikasjoner etter operasjoner, forklarer Sandø.

Hun møter fortsatt litt for ofte oppfatningen om at alkoholvaner er en privatsak som man ikke skal snoke i.

– Et uoppdaget alkoholproblem kan ha store konsekvenser for den enkeltes helse og for samfunnsøkonomien. Det er ingen privatsak. Alkohol er et av de mest skadelige rusmiddelene vi har og det rusmiddelet som kan gi de mest kompliserte avrusningsforløpene. I et helseperspektiv er det mindre interessant om det er lovlig og kan kjøpes i butikken, sier hun.

En samtale kan være nok

– Det er mange leger og sykepleiere som spør om drikkevaner også i dag, men vi trenger å sette det i system, slik at absolutt alle pasienter som blir innlagt får spørsmål. Og vi trenger å formulere oss slik at vi får svar vi har nytte av. «Ja, jeg drikker normalt mye»,  er et eksempel på et unyttig svar. For hva er «normalt» for denne pasienten? En halv flaske vodka daglig?

Tonje blar i de anonymiserte registreringsarkene sine. Mann. 73. Abstinens. Alkohol. Kvinne 50. Mann 65. Alkohol, alkohol. Datoene viser at det har vært snakk om tilsyn med 2-3 pasienter hver dag denne uka. Noen av dem trenger mer hjelp av rusklinikken, men slett ikke alle.

– For mange holder det med en samtale som bevisstgjør dem på sammenhengen mellom deres helseproblemer og alkoholvaner. Andre kan få den støtten de trenger fra fastlegen eller et kommunalt tilbud. Hvis dette ikke holder, tilbyr vi behandling på Rusklinikken.

Datoene på Tonjes oversikt viser at det har vært snakk om tilsyn med 2-3 pasienter hver dag denne uka. For mange holder det med en samtale som bevisstgjør dem på sammenhengen mellom deres helseproblemer og alkoholvaner. Andre kan få den støtten de trenger fra fastlegen eller et kommunalt tilbud. Hvis dette ikke holder, tilbys behandling på Rusklinikken.

Trenger systematisk kartlegging

Pasienter som blir innlagt på sykehus – uansett årsak – må svare på en rekke spørsmål. Prosjektgruppen ved St.Olavs anbefaler at tre spørsmål om alkohol skal inngå i standardkartleggingen. Drikker du alkohol? Hvis ja, hvor mange enheter drikker du på en normal dag? Hvor ofte drikker du mer enn seks enheter?

– På mindre sykehus kan ansatte med ansvar for rusfeltet være synlige nok til at man ikke trenger et eget system for dette. Men på et stort sykehus som St.Olavs, er vi avhengige av at somatikken selv eier og tar ansvar for problemstillingen med kartlegging av rus ved å legge det inn i rutinene.

For hvis ikke, glipper det. Som med den 70 år gamle mannen Tonje Isabell Sandø kom i kontakt med under pilotprosjektet. Han ble innlagt med diffuse plager, og kunne krysse av på en rekke av tegnene og sykdommene som ofte opptrer hos pasienter med et risikoforbruk av alkohol

– Han hadde gjentatte innleggelser, diabetes, kols, fettlever, ja hele rekka. Og det viste seg at han hadde drukket en helflaske vodka daglig siden han ble pensjonist. Men ingen på sykehuset hadde snakket med ham om alkohol, ingen hadde sett sammenhengen og avdekket at rus var en del av årsaken til innleggelsene hans. Vi trenger rutiner som fanger opp slike pasienter, understreker Sandø.

Når helsearbeidere kvier seg for samtalen

For Tonje Isabell Sandø er det en hverdagslig sak å snakke med pasienter om alkoholvaner, og pilotprosjektet avdekket at svært få somatiske pasienter motsetter seg en samtale om alkoholvaner.

Allikevel vet Sandø at mange leger og sykepleiere opplever at dette er et vanskelig tema å snakke om.

– Jeg har full forståelse for at en del kvier seg for å ta opp en bekymring om rusproblemer. Men en helsearbeider kan ikke feie dette under teppet fordi hun eller han synes det er vanskelig. Og føles det umulig, ja så bør de ta kontakt med den avdelingen som har spesialkompetanse på akkurat dette. Erfaring kommer nemlig godt med for å velge den rette inngangen, påpeker Sandø.

Se for deg at du er innlagt på sykehus. Du ville kanskje bli litt skremt hvis legen sa «Du, det kommer ei fra Rusklinikken og skal snakke med deg!» Men hva om hun satte seg ned på sengekanten din og sa noe sånt som dette: «Vi ser at du har vært inne noen ganger nå og leverprøvene dine er litt høye. Og familien din er litt bekymret/ du har selv nevnt at du kanskje drikker litt mye. Så vi tenker at du bør snakke med noen om dette, helt uforpliktende. Derfor kommer det en sykepleier for å ta en prat med deg.»

Det er slik tilsynstjenesten ønsker å bli presentert: som en hjelp og støtte for å bedre pasientens helsesituasjon. Hvis det er alkohol som har forårsaket helseproblemer, svikter sykehuset oppdraget sitt når de behandler symptomene uten å ta årsaken på alvor.

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar