Legemiddelet naltrekson reduserer bruken av rusmidler i mye større grad enn medisiner som brukes i LAR-behandling i dag, viser en norsk studie. En av forskerne, Kristin Klemmetsby Solli, mener naltrekson kan være et viktig supplement i behandlingstilbudet. – Det er rart at naltrekson ikke finnes som LAR-medisin nå, når det viser så gode resultater, sier Aleksander Vattøy Dyrhol, en av deltagerne i studien.

TEKST & FOTO: LENA EIDEM

Studien, som er gjennomført av forskere ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (SERAF), er den første i verden til å sammenlikne langtidsvirkende naltrekson med LAR- medisin.

I studien fikk 165 heroin- eller opioidavhengige personer som nylig har gjennomgått avrusning, en injeksjon med naltrekson hver fjerde uke over tolv ukers behandling.

En av dem er Aleksander Vattøy Dyrhol (30).

Aleksander bodde på gata, var langt nede, og hadde gitt opp alt. Han mener at han har fått et nytt liv med naltrekson.

– Allerede den første sprøyten var befriende, sier han til Rus & Samfunn.

Lå i fanget til samboeren og gråt

I 2012 startet Aleksander legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Han var fri for illegale rusmidler 2014, men fremdeles avhengig av morfin da han ble med i naltrekson-studien i 2015.

Aleksander Vattøy Dyrhol og samboer Linda Vattøy

Han forteller at han lå i fanget til sin samboer og gråt av lettelse fordi han ikke lenger kjente sug etter opiater. Bare noen dager etter begynte han å føle seg edru.

I dag har han samboer, barn, hus, fast jobb og er rusfri.

– Det er godt ikke å være avhengig av noe som styrer livet mitt, sier han. Naltrekson har betydd veldig mye for meg, det har hjulpet meg å få livet på stell, og skape det jeg alltid har ønsket meg, familie.

Aleksander synes det å møte opp et sted en gang i måneden for å få sprøyten, er helt innafor. Han har heller aldri hatt sug etter tradisjonell LAR-medisin etter at han begynte med naltrekson.

– Det er rart at naltrekson ikke finnes som LAR-medisin nå, når det viser så gode resultater, sier Aleksander.

Han oppfordrer norske myndigheter til å godkjenne midlet og la dem som ønsker å forbedre sin livskvalitet ha den valgmuligheten.

Til andre LAR-brukere som kanskje er usikre på om de skal gå over til naltrekson i fremtiden, vil han si at dette selvfølgelig er noe man må føle seg frem til. Men Aleksander mener at behandlingen absolutt er til å anbefale:

– Naltrekson tar knekken på suget etter rus, sier han. Men du er nødt til å satse selv også. Går du på naltrekson en liten stund, og så tilbake igjen til rusen, da er det bortkasta.

Han understreker også betydningen av ettervern.

– Å lære å leve et «A4» liv er ikke enkelt. Så tett oppfølging etter behandlingen er vesentlig.

Aleksander peker også på at bruken av naltrekson er bra for samfunnsøkonomien.

– En utrykning koster cirka 100.000 kroner per overdose, mens den sprøyta koster 6000 kroner. Og det skjer nok en del overdoser i løpet av en dag, så man sparer både penger, ressurser og liv, sier han.

Effektiv portvakt

Mens suboksone og andre LAR-medisiner virker som svake rusmiddel, fungerer naltrekson helt motsatt. Det blokkerer opioid-reseptorene, og hindrer dermed opplevd rusvirkning av opioider og alkohol.

– Man blir med andre ord klin edru, forklarer Kristin Klemmetsby Solli. Hun er sosionom og forsker ved SERAF, og har tatt en doktorgrad på studien hvor en av artiklene som inngikk i graden er blitt prisbelønnet.

Forskeren har lang fartstid innen rusbehandling og brenner for at rusavhengige skal få et bedre liv. Hun mener langtidsvirkende naltrekson kan være et viktig supplement i behandlingstilbudet.

– Det kan gjøre at vi får flere i behandling, og derved bidra til å redusere overdosedødsfall blant heroinavhengige.

Svært imponert av deltakerne

Kristin Klemmetsby Solli etterlyser naltrekson som alternativ i LAR

Klemmetsby Solli understreker at det er viktig for pasientene å huske på at i første omgang gjør medisinen dem bare edru.

– Noen føler seg friske allerede etter en eller to doser og tenker at de dermed er kurert for godt. Men slutter man for raskt er det lett å falle tilbake i gamle vaner. Da er kroppen ikke lenger vant til rusmidlene, og risikoen for en overdose er stor. Derfor er det viktig at vi har denne kontakten en gang i måneden og kan sjekke hvordan det står til med dem.

Hun er svært imponert av deltakerne i studien.

– Dette er modige folk. For når du først har tatt sprøyten, er det hele fire uker til du igjen har noen mulighet for igjen å ruse deg på opiater. Du må plutselig leve med deg selv som edru. Det kan være ganske hardt, og få mange til å vegre seg for å delta, sier hun.

Men det har allikevel vært stor pågang for å få delta.

– Jeg tenker vel egentlig at naltrekson kan være en «krykke», noe man kan støtte seg til. Oppsiden er stor. Mange av deltakerne forteller,  i likhet med Aleksander,  at de har fått et nytt liv, sier Klemmetsby Solli. Både mentalt og rent fysisk.

Sånt sprer seg i miljøet.

Mistet lysten på andre rusmidler

 – Det beste er at de som fikk behandling med naltrekson også mistet lysten på mange andre rusmidler, sier forsker Lars Tanum, ved SERAF og Ahus, som ledet forskningsgruppen.

Deltakerne i studien var gjennomgående mer fornøyde med naltrekson enn med suboksone og ville i høy grad anbefale denne behandlingen til andre.

Tanum er enig med Klemmetsby Solli om at behandlingen bør gjøres tilgjengelig for folk som er avhengige av opioider og vil slutte. Han ser naltrekson som et fremtidig viktig redskap innen legemiddelassistert rusbehandling.

– For mange fungerer LAR-behandling svært bra, men dette kan bli et tilbud til dem som ikke ønsker å bruke opioider, sier forskningslederen. Han legger til at de også har avsluttet en ni måneders oppfølgingsstudie.

Får håpe det ikke tar så lang tid

Naltrekson depot, i sprøyteform, er ikke et godkjent legemiddel i Norge i dag, men Helsedirektoratet reviderer nå retningslinjene for behandling av opioidavhengige pasienter, og naltrekson er et av legemidlene som vurderes som aktuelle i fremtiden.

– Så vidt jeg vet har det ikke tidligere blitt søkt om godkjenning av naltrekson til denne behandlingen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han tror dette er en av grunnene til at midlet ikke tidligere har blitt vurdert som alternativ til LAR medisin.

Kristin Klemmetsby Solli forteller at det er forsket mye på legemiddelet i USA og Russland.

-Men den forskningen er ikke nødvendigvis så relevant for oss her i Norge, da det er store forskjeller på hvordan helsetilbudet til rusavhengige i Norge og disse landene er organisert. Det tar alltid lang tid før medikamenter blir utprøvd et sted, til vi får det ut i klinisk virksomhet. Metadon ble startet opp i USA på 60-tallet, ble først innført i Norge på slutten av 90-tallet. Langtidsvirkende naltrekson ble godkjent i USA i 2010 for opioidavhengighet, og vi får håpe det ikke tar så lang tid før vi får ta det i bruk som et ordinært behandlingstiltak i Norge.

 

NRK-PROGRAM OM NALTREKSON

NRK 1 sender mandag 10. desember programmet «En sprøyte mot rus» i serien Viten og vilje. Du finner programmet her https://tv.nrk.no/serie/viten-og-vilje

 

STUDIEN OM NALTREKSON

Studien er utført ved SERAF i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus i Bergen, Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset i Stavanger.

Den er finansiert av Norges Forskningsråd, SERAF og Helse Vest, og publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Psychiatry 18. oktober 2017.

Lars Tanum er prosjektleder og førsteforfatter av studien. Han er forsker ved Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, og seniorforsker ved forskningsavdeling for psykiatri og rus ved Akershus Universitetssykehus.

Link til Kristin Klemmetsby Sollis doktoravhandling

Kristin Klemmetsby Sollis doktoravhandling

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29806872

 

LITE KJENT I FAGMILJØER

Naltrekson (Revia) er en opioidantagonist som frem til 2008 ble markedsført i Norge for tilleggsbehandling av opioidavhengighet. Produsenten trakk da preparatet fra markedet i hele Europa uten nærmere begrunnelse. Ifølge Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet var antall brukere av naltrekson i Norge relativt lavt, men økende frem til 2008.

For lavdosert naltrekson, dvs. < 1/10 av vanlig dose, er det utført svært få kliniske studier. Tilgjengelig informasjon om lavdosert naltrekson har vært preget av tilhengernes egne, positive erfaringer med behandlingen. De fleste etablerte fagmiljøene synes å være enten uvitende eller skeptiske til slik behandling. Sammen med manglende interesse fra legemiddelindustrien har dette bidratt til at det finnes lite metodologisk god forskning på behandlingen.

Både i Europa og USA har naltrekson hatt markedsføringstillatelse i flere tiår, og bivirkningene ved behandling av rusavhengighet er relativt godt kartlagt. Ifølge siste felleskatalogtekst er alvorlige bivirkninger sjeldne.

Kilde: Tidskrift for den norske legeforening 2011

131: 844

doi: 10.4045/tidsskr.10.1126

 

Skriv ut

Skriv en kommentar