DEBATT: Syv organisasjoner kaller FMRs holdning til cannabisbrukere for giftig retorikk. FMR svarer dem og mener at de syv bidrar til å stigmatisere en hel organisasjon.

Dette er en uttalelse fra følgende syv personer. Under innlegget finner du svaret fra Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift. 

André Nilsen, Normal Norge

Ina Roll Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR)

Arild Knutsen, Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN)

Ole Jørgen Schiele Lygren, ProLARNett

Kenneth Arctander Johansen, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO)

Ane Ramm, FTRs bruker-og pårørendenettverk

Nicolay B. Johansen, Skyggeutvalget

I en tid der rusfeltet står samlet om å redusere stigma, er FMRs utspill om cannabisbrukere et kaldt gufs fra fortiden.

Mandag 7. januar delte Forbundet mot rusgift (FMR) en kritisk artikkel om cannabislegalisering på sin Facebook-side. Kommentarfeltdebatten tok en lite heldig vending da FMR sammenliknet legalisering av cannabis med legalisering av pedofili – og rusavhengiges drifter med driftene til seksuelle overgripere. Dette vakte sterke reaksjoner, og en skjermdump av uttalelsen ble flittig delt i sosiale medier. FMR beklaget neste dag sammenlikningen med pedofili, men ønsket fortsatt å sammenlikne cannabisbrukere med tyver og pyromane.

Å sette en sosialt utstøtt gruppe i samme bås som dem som begår overgrep og andre integritetskrenkelser, har historisk vist seg å være et effektivt dehumaniserende virkemiddel. Selv om vi antar at FMR ikke mener å dehumanisere, er det verdt å minne om at det er slike assosiasjoner som har legitimert både massedrap på rusmiddelbrukere på Filippinene og menneskerettighetsbrudd mot homofile i Russland. I en tid der rusfeltet står samlet om en rusreform der målet er å redusere stigma, er det oppsiktsvekkende at FMR velger en slik retorisk linje.

Actis har tatt sterk avstand fra sammenlikningen med pedofili, og vil forhåpentlig også ta avstand fra sammenlikningen med tyveri og ildspåsettelse. Dét gjør i hvert fall både Fagrådet på rusfeltet og vi som signerer denne kronikken. Vi vil ikke godta at rusmiddelbruk, som først og fremst går ut over brukeren selv, likestilles med å krenke andre mennesker. Selv der rusmiddelbruken blir problematisk og går ut over pårørende eller andre, er dette neppe annerledes enn mange andre former for selvskading eller psykiske problemer.

Mens det fortsatt diskuteres hvorvidt vi bør stoppe ved avkriminalisering eller gå lenger, er frontene i rusdebatten mindre steile i dag enn på lenge. Dét handler i stor grad om at rusmiddelbruk ikke så ofte lenger omtales som et moralsk onde, men en velferdsutfordring lik alle andre, der vi er opptatt av resultatet fremfor å sende rett signal.

Liten tue kan likevel velte stort lass, og utviklingen i Asia og USA den siste tiden har vist at dehumaniserende ordbruk fort kan snu ruspolitikken i en farlig retning. FMRs uheldige retorikk i denne saken puster liv i fordommer og forakt som fortsatt ulmer i folkedypet, og som vi for all del må unngå å gi næring til. Norges delegasjon til FN presiserte i mars i år at visjonen om det narkotikafrie samfunn har legitimert menneskerettsbrudd i en rekke land, og manet til bevegelse vekk fra slike farlige utopier. Vi mener FMR bør ta en kikk i speilet og spørre seg hva slags holdninger – og hva slags politikk – de egentlig ønsker å bidra til.

Forbundet Mot Rusgift svarer: 

Å stigmatisere en organisasjon

Av Knut T. Reinås, styreleder i Forbundet Mot Rusgift

Knut T. Reinås

Syv personer, som alle tilhører den narkotikaliberale fløyen innen rusfeltet, skriver nå kronikk hvor de ser en opphetet debatt på FMRs Facebook-side som en mulighet til å få inn et slag mot Forbundet Mot Rusgift. Vi er en organisasjon som vel er en av de mest konsekvente motstanderne av en narkoliberal politikk, og kanskje derfor også en torn i øyet på kronikkforfatterne.

Utgangspunktet var vår lenke til en artikkel som viser negative effekter av cannabis overfor ufødte barn. Hensikten fra vår side var å opplyse.  I artikkelen refereres det bl.a. at «Sytti prosent av kvinner i USA tror at det er liten eller ingen risiko for skade ved å bruke cannabis under svangerskapet». Vi ser på dette som en negativ sideeffekt av den normaliseringen av cannabis som har pågått i USA i en god del år, og som nå også sprer seg til Norge. Vi ser nå at en mangeårig nedgang i cannabisbruk blant norsk ungdom er avløst av en oppadgående trend. Debatten kom på vår Facebook-side også etter hvert til å dreie seg om for eller mot legalisering av narkotika.

Vi har beklaget at det fra vår side ble brukt sammenligninger mellom utøvelse av pedofili og narkotikabruk. Dette var et dårlig eksempel, og må sees som et arbeidsuhell i diskusjonens hete, som vi gjerne skulle ha sett ugjort. Vi sier unnskyld til dem som ble forulempet av denne altfor sterke eksemplifiseringen. FMR har jo hele tiden kjempet for god behandling og bedre hjelpetilbud for stoffavhengige. Som det heter i innledningen til behandlingskapittelet i vårt narkotikapolitiske program: «Forbundet Mot Rusgift krever at behandlingspolitikken i samfunnet skal ivareta og bygge opp under stoffavhengiges verdighet og likeberettigelse.»

Kjernen i diskusjonen er likevel: Skal stoffavhengige stå ansvarlige for sine handlinger? Hvis de kjører i narkotikapåvirket tilstand. Hvis de stjeler i butikker. Hvis de utøver vold. Hvis de selger narkotika til andre. Skal de da ikke betraktes som like ansvarlige som alle andre som begår de samme lovbruddene? Noe annet ville etter vårt syn innebære en dehumanisering og stakkarsliggjøring av stoffavhengige, en dehumanisering som også de syv kronikkforfatterne ønsker seg bort fra.

I sin kronikk foregir de å ville fjerne stigma, men de bidrar til å stigmatisere en hel organisasjon ved å assosiere til «massedrap på rusmiddelbrukere på Filippinene og menneskerettighetsbrudd mot homofile i Russland», det er en hersketeknikk og en ordbruk og praksis som står fjernt fra det FMR står for. I stedet vil vi henvise til det som var utgangspunktet for debatten, nemlig beskyttelse av det ufødte barn. Eller som det heter i FNs Barnekonvensjon, artikkel 33 (Forenklet utgave): «Barnet skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotika.» Det er hva FMR står for.

 

Skriv ut

7 Responses to “Strid om Forbundet Mot Rusgift”

  1. Simon Christian Osen sier:

    Takk for at man tar avstand til dette!

  2. Straffedes Organisasjon i Norge sier:

    Tiltredes!

  3. Simon Christian Osen sier:

    Hallo, glemte dere å spørre Reinås om sammenligningen med tyveri og brannstiftelse?
    I den «uforbeholdne» unnskyldningen FMR ga etter dette, så brukte Reinås isteden sammenligning med kleptomani og pyromani. Det er litt av en måte å si unnskyld på.

    https://filternyheter.no/sammenlignet-narkomane-med-pedofile-beklager-arbeidsuhell/

    Det finnes jo andre avvik som ikke er så belastende – folk som setter fyr på hus, altså pyromaner, eller folk som tvangsmessig driver med stjeling, for eksempel. Det er også en avhengighet.

  4. Robert sier:

    Skal dette liksom være et svar fra Knut? En «vi beklager hvis ordbruken vår ble oppfattet som uheldig»-ikke-unnskyldning kombinert med å sette seg selv i offerrolle og grine over at FMR blir stigmatisert? Patetisk. Håper virkelig ingen tar disse tullingene seriøst.

  5. Thomas Kjøsnes sier:

    Knut Reinås svarer: «Kjernen i diskusjonen er likevel: Skal stoffavhengige stå ansvarlige for sine handlinger? Hvis de kjører i narkotikapåvirket tilstand. Hvis de stjeler i butikker. Hvis de utøver vold. Hvis de selger narkotika til andre. Skal de da ikke betraktes som like ansvarlige som alle andre som begår de samme lovbruddene?»

    – For en tåpelig bortforklaring av forsøket på å demonisere selve rusmiddelbruken; Det er selve rusmiddelbruken som har blitt sammenlignet med pedofili, med tyveri og med ildspåsettelse – og det å liberalisere narkotikalovene har blitt sammenlignet med å la dem få utløp for sine lyster.

    At man er ansvarlig for egne handlinger i rus gjelder narkotikabrukere akkurat som de som drikker alkohol. Det er ikke dette legaliseringsdebatten handler om og det vet FMR godt: De som drikker alkohol og oppfører seg ansvarlig, får ikke sin bruk av alkohol sammenlignet med lystene til de pedofile, men det får de som ønsker å bruke andre (og mye mindre skadelige) rusmidler.

    FMR nærer til stygge holdninger, og vi har fått et innkikk i denne organisasjonens egentlige holdninger til brukerne. Det hjertet er fullt av, renner munnen over med; og det forklarer også hvorfor FMR snart er den eneste organisasjonen på rusfeltet som fremdeles kjemper for å opprettholde kriminaliseringen av selve bruken av rusmidler.

  6. An Ramm (pårørende) sier:

    Jeg har ofte observert og opplevd hvordan meningsmotstandere fra enkelte særorganisasjoner som Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og Foreningen mot rusgift (FMR) stadig plasserer sine debattmotstandere i «den narkotikaliberale fløyen». Begrepet brukes i betydningen «de som er villige til å ofre barn og unge» i kampen for «fri flyt av narkotika i gatene». Hersketeknikken er påfallende, men oppleves som grotesk når den rettes mot meg som mor til en ung opiatavhengig datter. Knut Reinås framstår ikke som en ridder i skinnende rustning, men som en mørkemann som er villig til å gå over lik i «beste mening». Reinås vet jo like godt som meg at kjernen i debatten ikke er spørsmålet om hvorvidt «stoffavhengige» skal stå ansvarlige for sine handlinger. Det er ingen uenighet i dette spørsmålet. Alle er ansvarlige for sine handlinger. Han vet også utmerket godt at den ruspolitiske debatten om rusreform handler om hvordan redusere skade og ivareta både enkeltindivid og samfunn på best mulig måte. Han vet at at endringen er basert på innsikten i at den «stoffavhengige» først og fremst er pasient. Han vet at det er straffepolitikken, men også helsepolitikken, som har gjort den «stoffavhengige til kriminell og ikke til en pasient som kan få legemidler på resept. Hvis det viser seg at jeg tar feil, og at Reinås IKKE har fått med seg det meningsbærende innholdet i debatten, må jeg på så høflig vis som jeg er i stand til, anmode han om å la være og kjempe for bedre hjelpetilbud for de «stoffavhengige». Resten av verden vet at straffesanksjoner i behandling basert på moralsk indignasjon og bedrevitenhet på tynt grunnlag har vært til stor skade fordi holdningen gir svært skadelige behandlingsmetoder på en gruppe som stadig re-traumatiseres både i og utenfor behandling. Fokuset på pasienten som en kriminell som må straffes lar seg jo ikke forene med en behandlingspolitikk som «ivaretar og bygger opp under stoffavhengiges verdighet og likeberettigelse». Avslutningsvis vil jeg anbefale deg til å erstatte «stoffavhengighet» med «problematisk bruk». Dette fordi du både rammer kreftpasienter og andre smertepasienter som er avhengige av riktige medisiner i tillegg til alle som er avhengige av den stofflige substansen som faller under overbegrepet «mat».

  7. Roar Mikalsen sier:

    Godt påpekt fra den noe mer liberale gjengen i rusdebatten. Motsvaret faller også, som forventet, på sin egen urimelighet da Reinås ikke kan hevde at «Kjernen i diskusjonen handler om at stoffavhengige stå ansvarlige for sine handlinger» uten å ta inn over seg det faktum at dagens politikk bygger på det motsatte premisset. Slik det nå er, nektes de jo enhver rett til å ta ansvar for sitt liv og sine valg, nettopp fordi folk som Reinås støtter en ovenfra og ned holdning—en som ser vekk fra at disse brukerne, akkurat som tobakk og alkoholbrukere, er i stand til å ta ansvar for seg selv. FMR ser så klart ikke hvordan de står for en usaklig forskjellsbehandling, hyklerske som de er, men om noen brukte barnekonvensjonen til å frata tobakk- eller alkoholbrukere barna tror jeg enkelte i organisasjonen—i alle fall de som selv bruker et legalt rusmiddel–ville reagert.

Skriv en kommentar