Thomas Clausen, som leder utredningen av HAB-forsøk, antar at det ikke kan realiseres før etter at statsbudsjettet for 2021 er vedtatt. - Det er ennå en lang prosess før heroinassistert behandling er på plass, sier Clausen. Etter utredningen kommer politisk behandling og budsjettavklaringer før tilbudene skal organiseres i Oslo og Bergen.

TEKST: BERIT SIMENSTAD

Det skal igangsettes forsøk med heroinassistert behandling (HAB) i Norge. Men først må det utredes hvordan dette bør gjøres. Etter at det ble klart at regjeringen går inn for en forsøksordning med HAB, snakkes det i mange miljøer som om tilbudet er på plass i 2019. Slik blir det nok ikke.

Etter en anbudsrunde i høst, gav Helsedirektoratet oppdraget med å gjøre utredningen til SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning). SERAF-leder og professor Thomas Clausen leder arbeidet med utredningen, som skal leveres til Helsedirektoratet innen utgangen av april.

– Vi er helt i startfasen. Vi har etablert en arbeidsgruppe og hatt dialogmøter med våre oppdragsgivere Helsedirektoratet og Helse – og omsorgsdepartementet. Dessuten innhenter vi nå aktuell litteratur, sier Clausen.

Fredag var første møtet i arbeidsgruppen. Med seg der har Clausen flere forskere fra SERAF som bl.a. har forsket på LAR. I tillegg er både Bergen kommune og Oslo kommune representert og også LAR-tiltakene i begge byene. Fra brukerorganisasjonene er Arild Knutsen (FHN) og Ronny Bjørnestad (ProLar) med i arbeidsgruppen. I begynnelsen av februar skal gruppen til Danmark for å undersøke nærmere de danske erfaringene med heroinassistert behandling (HAB).

– Vi skal også hente inn ekstern hjelp til de økonomiske beregningene som skal være en del utredningen. Ut i fra et anslag på hvor mange som kan omfattes av et slik forsøk med HAB, skal det beregnes kostnader til blant annet ansatte og selve medisinene, forteller Clausen.

Lang beslutningsprosess

Han understreker at oppdraget til arbeidsgruppen er å utrede hvordan forsøksordningen kan gjennomføres, men at det er opp til politikerne å beslutte hvordan det blir. Etter at Clausen & co har levert fra seg utredningen skal den gåes gjennom i Helsedirektoratet og i departementet. Deretter skal det ut på høring, før man begynner på den endelige beslutningsprosessen, inkludert drakampen om hvor mye budsjettmidler som skal settes av til HAB-forsøket. Først når disse beslutningene er tatt, kan den endelige detaljeringen av tilbudet gjøres i Oslo og Bergen, bl.a. ansettelser av fagfolk og praktiske avklaringer om selve driften.

Thomas Clausen tror det mest realistiske er at en reell oppstart for HAB først kan komme i gang etter at statsbudsjettet for 2021 er vedtatt seinhøsten 2020.

Ikke detaljert utredning

– Skal dere i utredningen gå helt ned på detaljnivå i hvordan et slikt tilbud kan utformes i praksis?

– Nei, vårt oppdrag er å beskrive mulige rammer og overordnet struktur på en forsøksordning. Vi kan også beskrive ulike alternativer, med ulike kostnadsrammer. Denne utredningen har en meget stram tidsplan, så det er heller ikke rom for en veldig detaljering. Det er politikerne som skal beslutte det endelige rammeverket for forsøksordningen, og det er naturlig at tilbudene deretter blir mer detaljert utformet av de aktuelle klinikkene i Oslo og Bergen.

– Hva tror du blir de mest krevende problemstillingene i arbeidet?

– Det er et stort og pr. nå uklart felt som gjelder selve anskaffelsen av legemidlene som skal brukes. Både hvordan selve anskaffelsen skal foregå, og en vurdering av de ulike leverandører av legemidler til hhv injisering og inhalering, sier Clausen. Han utelukker heller ikke at et tilbud om heroin i tablettform kan bli en del av forsøket, men han tror at det i tilfelle vil bli i mye mindre omfang.

Det er 7 -8 land som har erfaring med heroinassistert behandling. Arbeidsgruppen skal særlig studere erfaringene i Danmark, hvor de har hatt tilbudet siden 2010 gjennom fem ulike klinikker. Det står også spesifikt i oppdraget til SERAF at erfaringene fra Danmark skal tas med i utredningen. Clausen sier at de har tilgjengelig kunnskap også om tilbudene i flere andre land, men han mener at den danske og norske organiseringen av helsevesenet ligner hverandre.

– Det er mye likt i tenkningen rundt rusfeltet i de to landene, bl.a. når det gjelder LAR-pasienter. Men får vi tid, er det ingenting i veien for at vi kan se nærmere på hvordan heroinassistert behandling gjøres i andre land, bl. a. Sveits.

Hvem skal få tilbudet

Arbeidsgruppen skal også jobbe med avgrensninger av forsøksordningen, både geografisk og når det gjelder hvilke kriterier som skal gjelde for å kunne omfattes av ordningen. I oppdraget som SERAF har fått er det allerede slått fast at forsøksordningen skal etableres i Oslo og Bergen. Men utredningen må svare på om det da betyr at personer som bor i nabokommuner til Oslo og Bergen kan få ta del i tilbudet eller ikke.

Hvis en forsøksordning med heroinassistert behandling blir så vellykket at det på sikt blir en permanent del av helsevesenet, blir det nok en ny diskusjon om den geografiske utbredelsen av tilbudet. Men Clausen har ingen tro på at et slikt tilbud kan gis «på hvert et nes», og han viser til at mange høykompetanse-tilbud i spesialisthelsetjenesten er sentralisert.

Et reelt forsøk

Regjeringserklæringen fra Jeløya sier at det skal igangsettes forsøk med heroinassistert behandling, innenfor rammen av LAR. Ordningen skal være et reelt forsøk, og SERAF skal derfor også utrede hvordan tiltaket skal kunne trappes ned og eventuelt avvikles, dersom det skulle vise seg at tilbudet ikke blir vellykket.

– Vi skal utarbeide mulige prosedyrer for hvordan et slikt tilbud kan avvikles, sier Clausen. Han ser for seg at en forsøksordning bør vare så lenge som fem år. I praksis kan det første året bli preget av oppstart, så bør man ha rundt tre år med full drift, slik at man kan se utviklingen og evaluere denne, og så et år hvor forsøket eventuelt avvikles dersom det blir konklusjonen. Alternativet er at man beslutter videreføring etter evalueringen etter 4 år..

Skal besluttes politisk

– SERAF blir nå en premissleverandør for hvordan forsøksordningen blir – gjør det at dere i fremtiden ikke kan drive evaluering av og uavhengig forskning på HAB i Norge?

– Nei, dette oppdraget med utredning er ikke til hinder for det. Vi har vært veldig opptatt av SERAFs rolle og ville ikke ta på oss utredningsoppdraget om det skulle redusert våre muligheter til å drive med det som er SERAFs primæroppgave, nemlig uavhengig forskning. Vi har fått forsikringer fra oppdragsgiver om at det ikke er noen hindringer her. Dessuten er det viktig å understreke at vi i utredningen kun skal foreslå hvordan forsøket kan organiseres og skissere ulike rammer for det, men det er altså politikerne som skal bestemme den endelige utformingen og bli enige om budsjettmidler. Deretter skal tiltakene konkretiseres i Oslo og Bergen.

Thomas Clausen og SERAF har ved flere tidligere anledninger uttrykt skepsis til å starte forsøk med heroinassistert behandling i Norge. I SERAF-rapport 1/2017 konkluderer Clausen og hans kolleger med å fraråde innføring av et slikt tilbud. Det blir blant annet vist til at man kan oppnå mer for flere ved å forbedre dagens LAR-ordning.

– Har dere skiftet ståsted her?

– Vi forholder oss til hva som besluttes av myndighetene. Mens det pågikk en diskusjon om HAB og før det ble tatt noen beslutning, kunne vi i SERAF komme med våre faglige råd inn i debatten. Nå er det besluttet å starte en forsøksordning, og da kan vi bruke vår fagkompetanse til å utrede hvordan dette kan gjøres best mulig, sier Clausen.

 

 

 

Skriv ut

Skriv en kommentar