Nå skal forskere se grundigere på om naltrekson gir pasientene en bedre tilværelse over tid. – I forrige naltrekson-studie så vi stor variasjon i om man oppnår det man ønsker med å bruke medikamentet. Nå vil vi se nærmere på hva som skal til for å lykkes med naltrekson, sier Ida Brenna, stipendiat ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus.

TEKST OG FOTO: Otto von Münchow

I studien blir opp til 150 pasienter med rusavhengighet fulgt over et år. Rekruttering til studien er godt i gang, men det vil være mulig å melde seg på helt frem til utgangen av 2020.

Det er SERAF som står bak studien i samarbeid med Haukeland universitetssykehus i Bergen, Akershus universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold og Sørlandet sykehus. Studien ledes av professor Lars Tanum ved Akershus universitetssykehus.

Første del av studien ble avsluttet i fjor. Der sammenliknet forskerne naltrekson med subuxone, som er det foretrukne LAR-medikamentet i gjeldende nasjonale retningslinje for LAR. I studien ble det blant annet konstatert at naltrekson reduserer rusbruken mer enn dagens LAR-behandling. Denne første fasen av studien har tidligere vært omtalt i Rus & Samfunn, gå inn på lenke her: https://rus.no/forskere-naltrekson-bor-bli-et-alternativ-til-dagens-lar-medisin/

Flere lovende funn

– Vi hadde flere lovende funn i første sesong av studien. Funnene bekrefter andre studier blant annet gjort i USA og Russland, forteller Ida Brenna. Hun er stipendiat ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus og jobber med den delen av forskningsprosjektet som foregår i Bergen.

Noen av funnene fra den første runden viser at tilbakefall er mindre og pasientene er mer fornøyd med naltrekson enn subuxone. Et annet interessant funn fra første del var at 37 prosent av pasientene ikke var med i LAR fra før av. Det betyr at man med naltrekson kan nå grupper som en ellers ikke når med dagens LAR-medisiner.

– Nå i sesong to ser vi på hvordan pasientene som benytter naltrekson, blir bedre. Fokuset vil være på recovery. Det er en bredere studie der vi ser på flere forhold som dukket opp i forrige sesong, sier Brenna.

Recovery

I den andre delen skal de undersøke på hvilke områder pasientene blir bedre eller dårligere. Det er en observasjonsstudie og en fortsatt legemiddelutprøving, en såkalt fase 4-studie. Forskerne skal se på hvordan naltrekson virker i klinisk bruk.

– I første sesong så vi at det er stor variasjon i om folk oppnår det de ønsker med å bruke naltrekson. Nå vil vi se nærmere på hva som skal til for å lykkes med medikamentet, sier Brenna.

Stipendiat Ida Brenna ved Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus, leder naltreksonstudien i Bergen

Studien består av fire såkalte arbeidspakker. En av pakkene er en kvantitativ studie – som også er hovedstudien. Der ser en systematisk på blant annet psykososiale forhold.

En annen del er en kvalitativ studie med pasienter som har fått naltrekson over en periode og for noens del har gått ut av behandling. I denne delen skal deltakerne gjennom et dybdeintervju. Også intervju av pårørende skal gjennomføres. Som Brenna påpeker, er dette en underprioritert gruppe som er viktig for behandlingen av rusmiddelavhengige.

Det vil også bli gjennomført en kostnadsstudie. Det er antatt at naltrekson vil være dyrere enn andre LAR-medikamenter, men det er ennå usikkert om det faktisk er slik. I én studie skal det gjennomføres en fMRI (functional magnetic resonance imaging) av pasientene, og i en siste studie vil forskerne se på hvordan hjernen reagerer på stress sammen med behandling med naltrekson.

Studien vil avsluttes i 2021, men halvveis er det satt et såkalt hovedmålepunkt for å kunne rapportere om funn etter 6 måneder.

Tilbake til livet

Prosjektleder Lars Tanum forteller at det tidligere har vært gjort flere legemiddelstudier på naltrekson. Studien som han leder, tar dette videre til norske forhold.

– Hva betyr behandling med naltrekson over tid for utviklingen av fysisk og mental helse? I hvor stor grad hjelper naltrekson til å komme ut av rusavhengighet og medvirker til recovery. Det er hva vi ser på i denne studien, forklarer Tanum.

Han forteller videre at disse sidene ikke har vært studert før. Studien er noe helt nytt innen naltreksonbehandling. En vet ennå ikke i hvor stor grad naltrekson får rusavhengige tilbake i vanlig liv og hvor raskt det eventuelt skjer.

– Nå vil vi altså undersøke i hvor stor grad naltrekson hjelper pasienten på et praktisk nivå.

I Bergen er det allerede 10 pasienter som er i gang med naltrekson, i følge Brenna. Hun ser at et viktig brukerområde for naltrekson er å gi en tryggere utgang av LAR. Naltrekson kan bli et bindeledd mellom LAR og det å være fullstendig fri fra rusmiddelavhengighet.

Brenna forklarer at naltrekson er en såkalt opioidantagonist som binder seg til de samme reseptorene som opioider. Men der substitusjonsbehandling fortsatt gir en effekt, gjør ikke naltrekson det. Den bare blokkerer reseptorene.

Kjente bivirkninger er magetrøbbel, hodepine, muskel- og leddsmerter og søvnvansker. Publiserte data fra forrige sesong viser imidlertid at søvnproblemer, angst og depresjon ikke ble verre i løpet av studieperioden.

Et viktig tilbud

Brenna understreker at det er en krevende prosess å begynne med naltrekson. Det brukes depotinjeksjoner som varer fire uker av gangen.

– Flere pasienter foretrekker naltrekson fordi det er et mindre strengt regime. Naltrekson har vist seg å være god for dem som er veldig ustabile og kanskje ikke ønsker å slutte med rus, sier Brenna og legger til at en del av studien er å se på hvordan medikamentet virker inn på rusbruken.

Hun understreker at det ikke er slik at alle blir rusfri med naltrekson, men det fjernet russuget. Pasientene får livet sitt tilbake på en bedre måte. For å lykkes må også andre elementer på plass, som bolig, jobb, relasjoner og stabil økonomi. Også den subjektive egenopplevelsen er viktig.

– Naltrekson er ikke løsningen for alle. Men det kan være et viktig tilbud til dem som ønsker å slutte i LAR og for dem som ikke ønsker å få behandling med et substitusjonsmedikament.

Vurderes for LAR

Christian Ohldieck, prosjektleder for revisjon av nasjonale retningslinjer for LAR i Helsedirektoratet, sier til Rus & Samfunn at det en har sett så langt av testing, klinisk erfaring og brukererfaring med naltrekson, gjør det til et spennende legemiddel.

– Hvorvidt det skal inn i de nasjonale retningslinjene for LAR, er en del av det revisjonsarbeidet som nå pågår, sier Ohldieck. Han er i permisjon som seksjonsleder av LAR i Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus.

– En faktor som uansett kompliserer muligheten for å kunne ta det i bruk, er at naltrekson pr nå er et legemiddel som det ikke er markedsføringstillatelse for, konstaterer Ohldieck.

 

Skriv ut

Skriv en kommentar