Maria fikk øl av mor og amfetamin av far fra hun ble tenåring. Etter å ha ruset seg i årevis ble redningen å ta opp igjen tapt skolegang. - Jeg er så glad for at rusen ikke har ødelagt hodet mitt, sier Maria. Ved Grønland voksenopplæringssenter i Oslo blir dårlige erfaringer og manglende kunnskap snudd til mestring.

TEKST: TINE FALTIN   FOTO: PRIVAT

– Det er sjukt, sa venninnen min, men jeg forsto ikke hva hun mente. Jeg trodde det var greit å feste med fars venner og få amfetamin hjemme, sier Maria, nå i 30-årene.

Vi møter henne i en kveldstille toroms-leilighet hvor hun bor sammen med sin lille sønn. Det er Maria som har ansvaret for gutten, barnefaren ruser seg for mye til å kunne avlaste. Hun sitter med en kopp varm sjokolade og gleder seg over den nye jobben på en skole. Hun får brukt seg selv, får hyggelige tilbakemeldinger og snart har det gått to uker uten at noen har spurt henne om hva hun drev med før.

-Det føles veldig godt. Det er første gang jeg ikke har fortida hengende etter meg, sier hun.

Hos far etter skilsmisse

Maria er ikke hennes ekte navn. Hun vil ikke at moren, faren, søsken eller kolleger skal vite at hun forteller. Historien om barndommen står for hennes egen regning og er ikke bekreftet av familien.

Foreldrene ble skilt da Maria var ti år. Før det levde de som en vanlig familie på fire; to voksne i jobb og to barn på skolen. Etter skilsmissen ble Maria og broren boende hos far, mens mor flyttet til sin nye kjæreste. Maria mener moren overlot barna til far som en slags forsikring mot at han skulle falle tilbake til rus, et problem han hadde hatt før barna ble født.

– Det ble ikke slik mamma hadde håpet. Det ble motsatt, sier Maria.

Fritt fram for barna

Alkohol, amfetamin, tabletter og hasj. Det meste var tilgjengelig i huset, også for de to barna. Lekser og klesvask var uviktig, matpakke hørte til sjeldenhetene. Etter hvert kom far og barn i barnevernets søkelys, ifølge Maria påskyndet av mor, som nå bodde i en annen by og ønsket at barna skulle komme etter.

– Broren min flyttet, men jeg ble boende. Jeg tenkte at pappa trengte meg, sier hun.

Maria mener barnevernet jobbet lite grundig. Hjemmebesøkene var for eksempel varslet tre uker på forhånd.

– Jeg samarbeidet med pappa om å lure barnevernet. Før de kom, ryddet vi masse. Jeg smilte og sa at jeg hadde det fint. Jeg hadde lært meg å ikke tyste, sier hun.

Nærmiljøet stusset og noen tilbød husrom, men Maria avslo. Hun følte at hun måtte passe på faren, ta over morens plass. Skolens bekymringer stilnet i lange perioder, kanskje fordi hun var en flink elev.

-Jeg kunne gange med tresifrede tall fra jeg begynte på skolen. Det hadde jeg lært av pappa, sier hun.

Fikk velge mellom hasj og mat

Ofte hadde de lite penger. Da fikk Maria velge mellom hasj og mat.

– Jeg valgte som regel hasj. Å fyke rundt og være rusa mens de andre var på skolen var helt konge.

På videregående ble fraværet skyhøyt. Maria fikk sympati ved å si at hun hadde det tøft hjemme. Lærerne lot henne ta egne prøver for å få henne gjennom skoleåret.

– Jeg besto ofte, selv om jeg hadde vært der lite. Jeg husker godt.

Rus og tyverier

Hun stjal i butikker, var oppe om natta og levde etter innfallsmetoden. Etterhvert fikk hun psykiske problemer, og flytta for seg selv. Drømmen var å komme i militæret, men hun var for ung. I venteåret reduserte hun rusinntaket til hasj og klarte å passe en jobb. Drømmen gikk i oppfyllelse. Hun ble sendt nordover, rusfri og uten stoff i bagasjen. Da de landet, bar det inn i en stor hangar. Der ventet narkohundene. De fant rester av hasj på klærne hennes, og hun ble sendt hjem.

– Jeg var knust. Framtida var ødelagt, forteller hun.

Skuffelsen førte henne inn i mer rus og festing. Hun begynte igjen å vanke med fars venner, denne gang i et mer brutalt miljø, hvor hun ble vitne til en rekke episoder med vold.

– Å se noen holde en pistol mot et hode i mange minutter gjør noe med deg. Jeg glemmer det aldri, sier hun.

Solgte hasj

Så ble hun kjæreste med en rusmisbruker, og det ble mer rus, av alle slag. Sammen begynte de å selge hasj. Da de ble tatt, tok Maria på seg mer av hasjpartiet enn det som var hennes del. Hun ville beskytte kjæresten, som var ute på prøve.

-Jeg er sånn, jeg vil fikse andres liv. Det er ikke alltid det beste.

I påvente av soning tok hun grep og ble rusfri på egenhånd. Da hun etter noen måneder ble gravid, tok hun en beslutning.

-Jeg oppsøkte barnevernet og sa at jeg ville samarbeide. Jeg visste at jeg måtte gjøre det 100 prosent, ellers ville de hente barnet på sykehuset, sa hun.

– Jeg hadde så mye å ta igjen, sier Maria om da hun startet på skolebenken igjen. Det ble redningen.

Avtalen med det offentlige ble urinprøve annen hver dag og ukentlige samtaler med ruskonsulent og jordmor.

– Jeg klarte det, etter halve livet med rus! Det var krevende, men jeg følte meg ivaretatt, sier hun.

Hun har vært rusfri siden, men har ingen garanti mot tilbakefall. Når slektninger passer sønnen er det alltid under et døgn.

– Jeg må ikke være alene så lenge at jeg utsetter meg selv for fristelser, sier hun.

På grunn av graviditeten ble fengselsstraffen omgjort til sivilitjeneste. Etter å ha gjort opp for seg, fikk Maria tips om Grønland voksenopplæring i Oslo. Blant elevene finner man  tidligere rusavhengige, tidligere og nåværende innsatte. Maria kom inn.

– Skolen har sinnsykt bra læringsmiljø. Flotte lærere og få elever i klassen. Jeg hadde lyst til å henge der hele tida, sier hun.

Skolelys

Hun glemmer ikke novemberdagen da hun for første gang på mange år skulle opp til muntlig eksamen. Hun hadde sprenglest og var nervøs.Temaet var norsk  historie. Minuttene på gangen mens hun ventet på resultatet var uutholdelige. Hun prøvde å takle egne nerver og samtidig hjelpe dem som skulle inn. Så åpnet døra seg og sensor kom ut. Et smil bredte seg. Maria hadde fått seks.

– Jeg bare hulka, det var så stort, forteller hun.

Det endte med bare femmere og seksere på vitnemålet, et resultat skolen knapt har sett maken til. Maria løftet også andre ved å dele kunnskap og dra i gang kollokviegrupper. Mange ble smittet av basillen.

– Jeg hadde så mye å ta igjen. Og var så glad for at åra med rus ikke hadde ødelagt hodet mitt. Jeg var redd for at det var for sent, sier hun.

Mulighetenes skole

-Vi kaller oss mulighetenes skole, sier rektor Kristin Husby ved Grønland voksenopplæringssenter.

– Vi har mange eksempler på at dårlige erfaringer og manglende kunnskap er snudd til mestring.

Grønland voksenopplæring har i over 40 år undervist og fulgt opp straffedømte og er en annerledes, fleksibel skole. Deltakerne kan begynne på kort varsel, midt i skoleåret, etter en samtale med karriereveileder, kombinere fag med deltidsjobb og ta eksamen som privatist. Deltakere tilknyttet kriminalomsorgen har fortrinnsrett, men også andre grupper, som tidligere rusavhengige, tas opp.

Maria er blant dem som ved hjelp av skolen har klart å komme seg videre etter en tung periode. Skolen er innforstått med hvem hun er og bekrefter de gode resultatene.

– En engasjert, miljøskapende elev med en imponerende formidlingsevne, sier rektor Husby.

Stø kurs

Maria har vurdert søksmål for de tapte årene hos far, men klarer ikke starte prosessen så lenge han lever. De har snakket ut og har et godt forhold nå. Det har hun også til moren.

På jobben sier kollegene «kanskje du får fast jobb når vikariatet er over». Maria bare smiler. Inne i seg vet hun at papirene til universitet skal fylles ut. Mens ex-kjæresten, barnefaren, har tatt så mange overdoser at hodet ikke lenger fungerer, sitter alt hun lærer som spikret. Hvilket studium det blir er hun usikker på, men om noen år har hun en universitetsgrad og jobber med mennesker. Det er hun overbevist om.

– Skolen har gitt meg mestringsfølelse og livsglede, sier hun.

– Jeg har en framtid nå.

Skriv ut

Skriv en kommentar