Rus og kriminalitet er et voksende problem blant stadig yngre barn og unge i Stjørdal. Mindre synsing, mer fakta skal gjøre tiltakene i kommunen bedre. – Vi har slukket branner i årevis uten særlig evaluering. Vi skjønte at mer kunnskap måtte til for å vite hvilke tiltak vi skal og ikke skal  sette i verk, slås det fast i Ungdomskontakten. De vil være et "gnagsår" på kommunen for å få de riktige tiltakene.

TEKST OG FOTO: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN bjorn@frilans-andreassen.no

– Jeg skal hjem fordi jeg er syk, sier ungdommen vi møter ved Halsen  ungdomsskole i Stjørdal. Og det er han. Men Ungdomskontakten i kommunen vet at det er mange flere grunner enn «vanlig sykdom» som gjør at elever er borte fra skolen. Ungdomskontakt  Mari Frydenlund vet at flere enn før opplever utenforskap fra nettopp  skole, familie, venner, og fritidsaktiviteter.
En bekymringsfull utvikling fikk Stjørdal kommune til å ta i bruk kartleggingsverktøyet HKH. Forkortelsen står for Hurtig –Kartlegging-Handling. Metoden er utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Det ble etablert et team som skulle kartlegge situasjon for ungdom i kommunen, for å bringe presise fakta på bordet. I rapporten som så ble utarbeidet, slås følgende fast:
  • Mange barn og unge i Stjørdal opplever utenforskap og manglende mestring i skole.
  • Flere opplever sviktende foreldrefungering
  • Mange barn og unge faller tidlig fra organisert aktivitet og idrett.
  • Rus og kriminalitet er et voksende problem blant stadig yngre barn og unge
  • Hjelpetiltakene er ikke tilstrekkelig koordinert og samordnet
HKH-metoden roses av Ungdomskontakten i Stjørdal, her f.v. Mari Frydenlund, leder Sissel Holmberg og Kari Christensen.

Vi går med Ungdomskontakten, forbi kjøpesenteret og kulturhuset Kimen, nær ungdomsskolen. – Vi ser unge dras fort inn i en negativ spiral og begynner å selge  narkotika i tillegg til å bruke. De fleste er under 18. Vi følger opp  flere etter politi og konfliktråd, sier Mari Frydenlund. Hun forklarer Ungdomskontakten slik:  – Vi skal være for ungdom  mellom 12 og 25 som trenger trygge, tydelige og tilgjengelige voksne  som vet råd.

HKH – nyttig verktøy

Ungdomskontakten roser metoden «hurtig – kartlegging – handling» – HKH. Det har gitt dem kunnskap om dem de skal være til for. Blant annet kunnskap om forskjell på jenter og gutter. Kartleggingsteamet har funnet at en del jenter er ukritiske til rus rundt gjengene i  kommunen, med 24 000 innbyggere.

– Jentene kan være vanskelige å fange opp når det gjelder rus. Guttene  er vanligvis mer synlige med rus og slåssing, sier Frydenlund, som i dag er på vakt sammen med SLT-koordinator Kari Christensen.

– Vi har slukket branner i årevis uten særlig evaluering. Vi skjønte at mer kunnskap måtte til for å vite hvilke tiltak vi skal og ikke skal  sette i verk. Vi har funnet ut at den harde kjernen ikke teller så  fryktelig mange, men at en del unge henger rundt. Da er det risiko for  at fler dras inn i mer. Vi ser også andre rundt gjengene føler  utrygghet. Ganske mange ungdommer er berørt, i eller rundt gjengene,  fastslår Christensen. Hun berømmer politiets gode oversikt og vilje  til samarbeid.

En negativ utvikling

I arbeidet med å utvikle tiltak kan nå kommunene og Ungdomskontakten basere seg på mer kunnskap: Flere unge i kommunen prøver mer forskjellige og sterkere rusmidler. Mer ukritisk  bruk, og ikke bare hasj. Flere rusmidler er lettere tilgjengelige enn  før. Flere unge får mer komplekse problemer. Flere er med i hva de  unge selv kaller gjenger. De har  regler for hva som gjelder av makt overfor andre. Et eksempel er at  unge har fått være med i en gjeng etter at de gjennomførte en  slåsskamp som ble filmet og lastet opp på sosiale medier. Flere unge  opplever mer frykt-kultur. Gjengene eksperimenterer med rus og driver litt kriminalitet. De harde kjernene teller noen ti-talls ungdommer.  Mange som havnet på skråplanet viser seg å falle tidlig av organisert  fritidsaktivitet.

For hele tiden å basere seg på fersk kunnskap, mener fagfolkene i Stjørdal at HKH-metoden med kartlegging og deretter rapportering må gjentas annen hvert år.

«Gnagsår» for løsninger

I Stjørdal har det vært populært å bruke ruskontrakt for mindreårige.  De kommer til jevnlig oppfølging og gir urinprøver.

– Ungdom under 18 år har vi her i ni måneder. Vi samtaler og blir  godt kjent. Mange med en relasjon til gjengene har kommet til oss, sier  Frydenlund.

Politikere og rådmann har vært orientert om HKH-arbeidet. Da øker  sannsynligheten for å få tiltak puttet inn på budsjett og satt ut i  live. Forankring og eierskap er nøkkelord som åpner pengeskapene i  Stjørdal. Kommunen har 28 000 innbyggere og ligger en 30 minutters togtur nord for Trondheim. Gruppa  som har jobbet med HKH har som ambisjon å være et»gnagsår» for å få ting gjort.

Samtale og kontrakt

I Ungdomskontakten er de særlig opptatt av ungdom under 15 år. De som ser ut til å ha behov for det, får tilbud om samtaler  som de må følge opp. De under 15 år forsøkes fanget opp før mer alvorlige ting  oppstår.

– De kan ha laget ugagn på kulturhuset, oppført seg dårlig over tid eller små-stjålet i butikker. Når de får tilbud og krav om samtaler, slipper de konsekvenser, som for eksempel å bli stengt ute fra fritidsklubben, forteller Frydenlund.

– Mange har godt av å få snakket  med voksne. De trenger voksne som vil ungdommenes  beste, sier Christensen.

Sissel Holmberg er enhetsleder for barn og ungdom i Stjørdal og skal lede  arbeidet med tiltakene.

– Vi passerte 30 ruskontrakter i 2019, det er dobbelt så mange som året før.  Politiet fanger opp de yngste mer, og er målrettet etter at  rapporten vår kom. Vi er avhengig av samarbeid med politiet og  foreldrene. I det forebyggende arbeidet er foreldrene helt avgjørende; de må  forstå ansvaret. Vi må få de til å bli gode foreldre som kobler seg  på, sier Holmberg.

Unge med litt rusproblemer kan være utestengt fra aktiviteter eller  har kuttet ut skole, men de kan også være for «friske» til å få rusbehandling.  Rusavhengige under 18 år faller mellom to stoler uten tilbud. Derfor jobber de nå med tiltak fra NAV og oppfølgingstjeneste.

– Vi har kontaktet lag og foreninger for å få de til å holde på  ungdommer. Selv om foreldrene ikke følger opp, mangler penger eller  uteblir fra dugnad, må vi likevel tilby ungdommene noe. En utfordring er å skape åpne tilbud som ikke krever så mye av  ungdommene, sier Holmberg.

Skriv ut

Skriv en kommentar