Hva skjer på rusfeltet i de fire norske storbyene? Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har enten nylig vedtatt eller er i ferd med å vedta handlingsplaner for kommunenes russtrategi. Felles for alle er samhandling og en mer human tilnærming. Her er oversikten over rusplanene i de fire byene.

TEKST: Otto von Münchow

 Politikerne i de fire største, norske byene jobber mer aktivt med å utforme ruspolitikk enn tidligere. De ønsker å føre en fremoverlent ruspolitikk. Rusfeltet er ikke noe som gjemmes bort i innerste krok lenger.

 OSLO: Bedre organisering

 Oslo kommune vedtok en ny russtrategi i november. I fjor. Da var det åtte år siden sist bystyret hadde hatt en overordnet sak om ruspolitikk til behandling. Med sin nye russtrategi legger Oslo listen høyt.

Byråd Tone Tellevik Dahl

Byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl, forteller at noe av det viktigste er at kommunen legger opp til en mer human ruspolitikk i tråd med nasjonale føringer. Rus blir ikke lenger sett på som kriminelt, men som et helseproblem.

– Dreiningen fører til at vi anerkjenner utfordringene innen rusfeltet på en måte som bedre ivaretar dem det angår. Nå handler det om at personer med rusproblemer skal få best mulig livskvalitet, sier Tellevik Dahl til Rus & Samfunn.

– Vårt utgangspunkt er; hva er best for deg? Vi inviterer personer med rusproblemer til å bidra i egen hjelp. Vi ønsker at de blir aktive medvirkere i prosessen.

Enklere for brukerne

Oslo har satt opp en lang liste av tiltak og tjenester som kommunen ønsker å få tilrettelagt for å nå målene i den nye russtrategien. På topp er en ambisjon om å organisere rusfeltet bedre slik at det skal bli enklere for brukerne å finne frem til riktige tjenester. I det ligger det blant annet at hver bruker skal ha én kontaktperson slik at brukeren slipper å måtte orientere seg i de ulike kommunale tjenester og kontorer.

Videre skal Oslo gå fra institusjonsbasert omsorg til desentralisert hjelp med utgangspunkt i egen bolig. Som eneste kommune i landet har Oslo av historiske grunner hatt mange institusjonsplasser. Med den nye russtrategien skal så mange som mulig få bo i egen bolig med oppfølging. Samtidig skal det etableres væresteder og helsetilbud lokalt.

Et tredje fundament i den nye strategien er satsing på aktivitet og sysselsetting. Oslo kommune ønsker å finne frem til et mangfold av aktiviteter, både gjennom ideelle og frivillige organisasjoner og i kommunal regi. Tone Tellevik Dahl peker på at det er viktig for dem som er og har vært i rusbehandling å ha noe å gå til og ikke minst å oppleve mestring.

– Kapasiteten på arbeidsplasser økes, noe som mange personer med rusproblemer har savnet.

Vil være foregangskommune

Tellevik Dahl understreker at Oslo jobber med en kunnskapsbasert ruspolitikk. Hun understreker også at satsingen på desentraliserte tilbud har stor betydning for at kommunen skal lykkes med sine høye mål. Det betyr blant annet at det er satt av øremerkede midler til bydelene.

Oslo – som Bergen – er i gang med å bygge om kommunens sprøyterom som istedenfor blir et brukerrom. Som en følge av lovendringen i januar i år, blir det åpnet opp for injisering av andre stoffer enn heroin fra 1. april i år

Oslo har det mest omfattende lavterskeltilbudet i landet, men lar seg også inspirere av det som skjer i Bergen bemerker Tellevik Dahl. Som Bergen ønsker for eksempel også Oslo å være en forsøkskommune for heroinassistert behandling gjennom LAR.

– Vi ønsker å bli en foregangskommune innen rusfeltet og føler at vi har vært i front lenge, sier hun.

BERGEN: Bryte opp åpne russcener

 I Bergen blir det i løpet av året vedtatt to nye handlingsplaner, én plan mot åpne russcener som skal legges frem for byrådet rett etter påske, og én handlingsplan for tiltak og aktiviteter ellers innen rusfeltet som behandles senere.

Byråd Per-Arne Hvidsten Larsen

– Det er handlingsplanen mot åpne russcener vi har jobbet mest med, forteller byråd for sosial, bolig og inkludering i Bergen, Per-Arne Hvidsten Larsen.

Han peker på at Bergen har hatt, og fortsatt har store utfordringer på rusfeltet, men er på rett vei. Sammenlignet med situasjonen for bare fem år siden får flere et behandlingstilbud når de trenger det, flere får gode boliger tilpasset deres situasjon og flere får gode skadereduserende lavterskeltilbud.

– Byrådet ønsker en human og kunnskapsbasert rusomsorg som er differensiert og individrettet, og satser på hele bredden innen rusfeltet; forebygging, behandling, skadereduksjon og rehabilitering, konstaterer Larsen.

En av de store utfordringene i Bergen er åpne russcener. Det har over tid vært brukt mye ressurser i bekjempelse av disse. Innsatsen har gitt resultater, men fortsatt finnes det to store russcener, én rundt lavterskeltilbudet Strax-huset og én i Vågsbunnen i sentrum der mange frivillige organisasjoner har etablert ulike tilbud for rusavhengige.

– Vårt hovedmål er å bryte opp disse russcenene, både av hensyn til nærmiljøet og brukerne. Vi kan ikke ha nærmiljøer med en russcene der det foregår kriminalitet og vold. Istedenfor må vi lage trygge rom.

Nulltoleranse

I følge Larsen vil hovedgrepet fra kommunen handle om å styrke endringsarbeidet og rehabiliteringen av rusavhengige. Samtidig vil det ikke bli akseptert vold der rusavhengige samler seg. Som et ledd i nulltoleransen for vold i rusmiljøene, skal miljøarbeidere og dem som er i kontakt med de rusavhengige, rapportere om alle slike tilfeller.

Rundt Strax-huset er kommunen i ferd med å etablere et eget uteområde der rusavhengige kan oppholde seg. En god del av virkemidlene i den nye handlingsplanen mot åpne russcener bygger rundt dette nye uteområdet. Når det står ferdig, vil kommunen gå i dialog med brukerne for å lage kjøreregler for oppholdsstedet.

Som et ledd i å bryte opp den åpne russcenen rundt Strax-huset, vil dagens akuttovernatting flyttes til et annet sted. Akuttovernattingen har ført til at rusavhengige oppholder seg i området rundt Strax-huset utover natten. Det har gitt en større belastning på nærområdet enn ønskelig fastslår Larsen.

Et nytt MO-senter nord for Bergen sentrum forventes å lette på trykket i den åpne russcenen ved Vågsbunnen. Byråd Larsen ønsker også at det skal foretas en analyse ved tildeling av midler til frivillige organisasjoner slik at ikke alle deres tilbud havner i dette belastede området.

– Vi ønsker generelt å spre tilbudene til brukerne for at belastningen spres utover Bergen, sier Per-Arne Hvidsten Larsen.

TRONDHEIM: Én plan for alle aldre

 I 2017 vedtok Trondheim en temaplan for psykisk helse og rus 2017–2020. Det er første gang Trondheim kommune har utarbeidet en felles plan for barn, unge og voksne innen begge feltene.

– Det at vi nå kobler aldersperspektivet sammen fra de yngste til de eldste står helt sentralt i planen. Tanker er at vi ikke skal ha så vanntette skott i kommunen, sier kommunalsjef Anders Stenvig til Rus & Samfunn.

Kommunalsjef Anders Stenvig

Han trekker også frem at familieperspektivet blir prioritert i planen istedenfor som før, å vektlegge et individuelt perspektiv.

En tredje hovedelement i planen til Trondheim kommune er opprettelsen av et MO-senter for å bedre samordningen av tjenester til personer med rus- og psykiske problemer. Målet er å sikre at personer med langvarig rusmiddelavhengighet som ønsker å endre sitt livsmønster, får koordinert og rask hjelp.

– Dette er en tydelig kursjustering for Trondheim i forhold til lavterskeltilbud for denne gruppen, konstaterer Stenvig.

Flere overdoser

Samtidig med opprettelsen av MO-senteret er det blitt etablert et særskilt samarbeid mellom senteret og Gryta lavterskeltilbud for rusavhengige personer. Gryta er aktivitetstilbud som tilbyr frokost og lunsj hver dag – og middag på torsdager, aktiviteter, sosialt samvær, samtale og hjelp til å komme i kontakt med første- og andrelinjetjenesten.

Antall overdose og overdosedødsfall har de siste årene økt i Trondheim. Kommunen har et eget helse- og overdoseteam som jobber oppsøkende og skadereduserende på gateplan for rusavhengige. Men foreløpig er Trondheim ikke moden for et eget brukerrom, i følge Stenvig, men han regner med at siste ord ennå ikke er sagt.

Han forteller videre at Trondheim i stadig større grad har satset på å etablere ordinære kommunale boliger ut i bydelene istedenfor institusjonsliknende tilbud. Boligene kobles opp mot ulike ambulante tjenester.

– Et unntak er et nytt tilbud for de aller tyngste som åpnet i fjor. Det er et botilbud med 30 plasser for ROP-pasienter, forteller Anders Stenvig.

STAVANGER: Mer helhetlig tilbud

 Stavanger kommune er i ferd med å vedta en ny ruspolitisk handlingsplan. Den ble første gang behandlet i kommunalstyret for Levekår i desember i fjor og har nettopp vært på høring. Panen er at den endelig skal vedtas i juni i år. Eli Karin Fosse, direktør helse og velferd, understreker at det har vært viktig at prosessen og den endelige handlingsplanen har god politisk forankring.

Kommunaldirektør Eli Karin Fosse

Fosse forteller at Stavanger gradvis har bygget ut tjenester for personer med rusproblemer de siste ti årene. Kommunen har vært aktiv på å søke tilskuddsordninger fra staten for å utvikle stor bredde i tjenestetilbudet.

– Nettopp fordi det har kommet så mange nye tiltak, har vi nå behov for å se på hvordan vi organiserer det samlete tjenestetilbudet slik at det blir mer helhetlig., sier Fosse.

Et satsingsområde er overfor de dårligste med rusproblemer og psykiske lidelser. Fosse viser til at det er blitt flere i denne gruppen og at det derfor er blitt et innsatsområde for Stavanger. Kommunen har jobbet parallelt med handlingsplaner for rustjenesten og psykisk helsetjenesten i kommunen.

I den nye handlingsplanen har Stavanger sett på hvordan kommunen jobber innen rusfeltet blant annet med tanke på om det er mulig å organisere tjenestene på andre og mer effektive måter.

– Vi ønsker å heve den faglige kompetansen. Målet er at personer med rusproblemer skal få støtte og hjelp basert på recovery-orientert praksis.

Kompetanseheving

Som en del av kompetansehevingen er målsettingen at Stavanger på sikt skal ha én erfaringskonsulent i hver av tjenestene overfor personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Det er videre satt av 10 millioner kroner til å utvikle nye tjenester. Ikke minst er det økt fokus på samhandling og helhetlige tjenester.

I den nye handlingsplanen blir det også lagt vekt på bekjempelse og forebygging av overdoser og overdosedødsfall. Stavanger har hatt en handlingsplan mot overdoser og overdosedødsfall fra 2016, og den er innarbeidet i den nye ruspolitiske handlingsplanen.

Der både Oslo og Bergen har lagt vekt på å desentralisere tjenestene innen rusfeltet, er det ikke en aktuell problemstilling for Stavanger. Både boliger, tjenester og ambulant oppfølging er godt spredt rundt i Stavanger.

Stavanger skal etablere to nye MO-sentre, ett for ungdom som skal være på plass i januar 2020, og ett senter for voksne.

Den nye ruspolitiske handlingsplanen til Stavanger handler om å legge til rette for at personer med rusproblemer skal kunne leve trygge og verdige liv på tross av de utfordringene de møter i forbindelse med rusmiddelbruken konstaterer Elin Karin Fosse.

Har du synspunkter på russtrategiene i de fire kommunene? Si din mening – enten som kommentar til artikkelen i Rus & Samfunn eller skriv en kommentar på Facebook-siden til Rus & Samfunn.

Skriv ut

Skriv en kommentar